Førstehåndserfaring med grusom hjernevasking ved Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner (Del 13)

Forord (forkortet)
Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Alle navnene i denne artikkelen er virkelige, siden det vil være en hjelp for å avsløre og en opposisjon til forfølgelsen. Det er også en bønn om å stoppe forfølgelsen og etterforske forbryterne. Gjennom denne artikkelen har Zhang skrevet ned fakta, når de skjedde og om de fortsatt pågår.

Del 1: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1514.html
Del 2: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1524.html
Del 3: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1532.html
Del 4: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1539.html
Del 5: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1551.html
Del 6: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1561.html
Del 7: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1570.html
Del 8: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1579.html
Del 9a-b: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1589.html
Del 9c-f): http://no.clearharmony.net/articles/200704/1597.html
Del 10: http://no.clearharmony.net/articles/200705/1606.html
Del 11: http://no.clearharmony.net/articles/200705/1619.html
Del 12: http://no.clearharmony.net/articles/200705/1628.html

13. Stå opp

Jeg vet ikke detaljene i prosessen for hvordan disse kollaboratørene (1) kom til Den tredje brigaden. Men fra det jeg erfarte, det jeg så og de tingene jeg indirekte hørte eller følte, kan jeg fortelle hvor brutal, gripende og høytidelig deres kamp mellom rettvishet og ondskap var.

En ettermiddag ble jeg plutselig ropt til Klasse 2. Dette hadde aldri skjedd tidligere. Da jeg gikk inn i rommet, satt alle der allerede. Alle så svært seriøse ut. Jeg visste ikke hva de ropte meg inn for, så jeg satte meg stille ned. Alle snakket etter tur. Deres taler overrasket og beveget meg sterkt. Deres rettvise tanker var sterke, og de prøvde ikke å legge bånd på sitt syn. De snakket om sannheten om Den iscenesatte selvbrenningen på Den himmelske fredsplass (2). Jeg forsto plutselig at den lange, planlagte oppvåkningen hadde begynt.

Diskusjonen var ikke over ennå, men ansiktet til lederen for fengselet var forvrengt, og han stoppet diskusjonen sint. Utøverne var faktisk de som hadde annonsert, eller planlagt å annonsere, at de ønsket å trekke tilbake de "Fire erklæringene" (3) som de hadde signert. Bortsett fra tre personer, som fortsatt insisterte på å være kollaboratører, erklærte alle de andre klart og tydelig at de ville følge og forsvare Falun Dafa og Lærer (4)

Den store oppvåkningen av denne gruppen, som ikke var mulig tidligere, hadde endelig begynt. En enestående følelse og en uforklarlig høytidelighet vokste frem i hjertet mitt. Raskt lette jeg etter flere gode og sterke utøvere, i tillegg til utøvere som leder Jiao ikke trodde var "transformert" (5). Men ingen av disse utøverne var der. Jeg lurte på om de var satt i andre klasser eller om de var arrestert individuelt. Jeg var litt bekymret. Men alle her gjorde det så bra, og det gjorde meg så glad. Jeg håpte at de ville forbli sterke mens de møtte fremtidig ubarmhjertighet og kultivere bestemt helt til slutten.

Møtet ble avsluttet. Lederen for fengselet gikk for å rapportere. En liten stund etter kom leder Jiao sint inn, og sammen med henne kom et titall mennesker som hadde blitt utvalgt fra andre klasser. Disse menneskene satt i de fire hjørnene i rommet. Jiao gikk selv nervøs rundt, som en maur som går på ild. Jeg var ikke sikker på om hun var sint på grunn av at diskusjonen i Klasse 2 var totalt annerledes enn det de hadde forventet, eller om situasjonen i hele gruppen var slik som dette. Hun var svært rastløs. Tilfeldig sa hun ting som var vanskelige å forstå, og det hun sa, var insinuasjoner. Men alt i alt prøvde hun bare å si: "Det er noen som planlegger å skape uorden [hvor utøvere annonserer at det de har sagt under hjernevaskingen, ikke er gyldig]. Å følge denne veien vil ikke gi gode resultater. Følg ikke disse menneskene." Hun la seg siden sint ned på en benk i rommet.

Alle satt stille uten å si et ord. Jeg så på dem. Jeg kjente mange av dem. Blant dem var også kollaboratørene. Men de jeg kjente spesielt, og de som vaktene mente var farlige, var ikke der. Av alle menneskene i rommet var det bare omtrent en tredjedel av alle menneskene i brigaden. Hvor var disse menneskene? Jeg tenkte med meg selv at det var mange mennesker som våknet opp denne gangen, og at det var derfor Jiao var så rastløs. Det så ut til at hun gikk mot slutten. Hvordan kunne de la de tidligere såkalte "transformerte" gå til spille? Hvordan kunne de la sin tyranniske makt forsvinne og miste pengene og berømmelsen ervervet fra deres såkalte suksesser?

Alles ansikter var svært alvorlige. De utførte "ørne-stuing" [en torturmetode hvor utøvere ikke får tillatelse til å sove] i gruppe. Jeg var bekymret for alle utøverne og håpte samtidig at alle utøvere kunne motstå presset og bestemt gå fremover. Alle bare satt der stille. Jeg så på alle utøverne og tok øyekontakt med hver eneste. Noen av dem så meg i øynene for å dele følelser, og noen unngikk øyekontakt. Da de så øynene mine, hadde de forskjellige svar, avhengig av hvilken type person de var.

Klokken var over 01.00. Jiao sa til folk at de skulle gå tilbake til klassene sine. Bare noen titalls mennesker var igjen til daggry. Det ble færre og færre i rommet, og til slutt var det bare en annen utøver og jeg. Jiao stirret illsint på meg. Hun satte seg opp, så la hun seg ned, igjen og igjen. Hun var som en jojo. Det var åpenbart hvor bekymret og rastløs hun var. Jeg visste at hun ønsket å gjøre meg til bråkmaker igjen, men hun kunne ikke finne bevis for å klandre meg for noe. Jeg var ekstremt rolig.
Til sist var natten over, og det var en annen lys dag. Jiao ropte med ett: "Zhang Yijie, gå tilbake til klassen!" Jeg var den siste som gikk tilbake til klassen.

En dag ble jeg med ett ropt opp igjen. Jeg fulgte en stor gruppe med utøvere til besøksbygningen som lå omtrent 50 meter unna. Vi satt i det største konferanserommet og begynte å strikke votter. Jeg satt ved vinduet. Jeg fikk vanligvis ikke tillatelse til å forlate rommet mitt. De hentet til og med måltidene til cellen min. Men den dagen sa de at jeg skulle være sammen med gruppen. Jeg følte meg ganske rar.

Alle satt, og Jiao kommanderte en kriminell til å begynne å synge og ba alle å synge med. Sangen var bare halvveis ferdig da den døde ut. Den kriminelle ønsket ikke å gi opp og begynte å lede igjen. Plutselig, mens alle sang, hørte jeg noen skrik. Noen øyeblikk etter stoppet alle å synge igjen. Vi strikket i stillhet, og ingen snakket. Jiao gikk frem og tilbake i rommet. Plutselig hørte jeg igjen de forferdelige skrikene. Mitt hjerte ble med en gang anstrengt. Jeg prøvde å finne ut av hvor lyden kom fra, og jeg hørte skrikene en gang til. Jeg konkluderte med at lyden kom fra retningen til Klasse 3. Jeg så på Jiao. Hun hørte også skrikene og sprang til vinduet. Skrikene ble tydeligere. Alle hørte dem og så bekymret på hverandre.

Jiao visket raskt noe til en annen vakt. Vakten forlot rommet, og vi hørte ikke lenger skrik. Jeg forsto plutselig hvorfor de hadde tillatt meg å være sammen med gruppen. De ønsket å tømme brigaden og torturere de oppvåknede utøverne. Jiao ønsket å bruke sangen for å dekke over skrikene, men den onde intensjonen ble avslørt.

Jeg visste ikke før etter at jeg var løslatt, at oppvåkningen i Klasse 3 hadde berørt mellom 80 og 90 utøvere. Oppvåkningen hadde skremt autoritetene og sendt sjokkbølger innen og utenfor tvangsarbeidsleiren, samt gjennom hele Beijing tvangsarbeidsbyrå. Jiao og nestleder Huai ba om å fratre.

Men i denne situasjonen støttet det onde dem og oppmuntret dem til å øke forfølgelsen og vende de oppvåknede utøverne bort fra sin kultiveringsvei igjen. Høyere tjenestemenn krevde at hele tvangsarbeidsleiren skulle gå til aksjon og sende utøverne som erklærte sine Fire erklæringer ugyldige til forskjellige brigader og prøve å transformere dem separat. Samtidig ankom mannlige vakter den Tredje brigaden. De ble værende i lobbyen for å true utøvere. Jiao og Huai sov ikke på ni dager siden de torturerte vilt og banket brutalt opp utøvere.

I løpet av denne perioden holdt de et lite bursdagsselskap for meg, for å prøve å få meg til å føle takknemlighet. I selskapet hentet nestleder Huai tilbake en utøver fra vår brigade som hadde våknet opp og hadde blitt tatt til en annen brigade. Jiao beordret henne til å lese sitt løfte om å akseptere "transformasjon" igjen. Jiao så stolt på meg, fordi hun trodde jeg hadde deltatt i og organisert oppvåkningen og at jeg var ansvarlig for det som skjedde. På sin egen måte viste hun meg at hun hadde vunnet, og samtidig hentet hun flere utøvere som hadde blitt "transformert" på nytt, til å snakke med meg. Jeg visste ikke før da at de hadde sendt utøverne som hadde våknet opp, til andre brigader for grusom tortur. Denne utøveren var en som var blitt "transformert" igjen og hentet tilbake. Mitt hjerte var dypt såret. Jeg var trist og lei på hennes vegne. Jeg tenkte på hvor mange utøvere som kunne klare det helt til slutten. Mitt hjerte var trist. Jeg vil aldri glemme denne smertelige, mørke bursdagen.

De oppvåknede utøverne måtte holde ut ganske mye. Onde Jiao brukte hver eneste brutale metode som hun hadde brukt på meg, for å torturere disse utøverne. Hun forsøkte å tvinge disse utøverne til å tilbakekalle og annonsere at de hadde ugyldiggjort avsvergelsen av de Fire erklæringene. Jiao og andre vakter ba narkomane og prostituerte innsatte fra Brigaden for narkomane, til å overvåke og torturere disse utøverne. Jiao satte en celle i besøksbygningen til side for å torturere disse utøverne og tvinge dem til å ta tilbake sine annonseringer. Samtidig åpnet Jiao opp et hemmelig rom i brigaden, som ble kalt det "lille svarte rommet". Utøvere ble brutalt banket der døgnet rundt. De fikk svært lite mat og fikk ikke tillatelse til å sove eller bruke toalettet. De brukte alle de voldelige metodene de kunne komme på for å torturere utøvere. Utøvere som ble tatt dit, ble torturert helt til de var skadet overalt og led av indre skader. Det "lille svarte rommet" var skittent, luktet og var mørkt. Ikke noe skrik eller lyd fra brutal banking ble hørt fra utsiden. Dette "lille svarte rommet" var et umenneskelig torturrom. Forbrytelser ble begått i rommet, uten pause. Utøverne Lang Zhongyue, Zhang Liqian og andre som ankom tvangsarbeidsleiren på et senere tidspunkt og som besluttsomt nektet å bli transformert, ble torturert under Jiaos onde hender.

En dag klokken 01.00 lukket vaktene alle metallportene i korridoren. To vakter og fem eller seks narkomane innsatte banket utøver Lang Dongyue brutalt opp. Disse umenneskelige personene mishandlet også Lang seksuelt og brukte høyhælte sko for å stå på henne, på nytt og på nytt, og med så mye kraft som mulig.

En morgen, til tross for at det var svært kaldt ute, beordret Jiao alle utøverne til å gå ut og strikke der. Da vi returnerte etter fire timer, var alt i rommet til klasse 3 spredt ut over. Det hele var et eneste stort kaos. Vi så også at fem forbrytere omringet utøver Tao (etternavn) og banket henne brutalt opp. Varmerøret var også ødelagt. Taos bryst og mage var skadet, og hun hadde smerter når hun pustet. Underlivet hennes var også skadet.

Utøver Xu Mei og andre ankom tvangsarbeidsleiren omtrent samtidig som meg. Kroppene deres hadde synlige skader etter å ha blitt sjokket av Jiao med elektriske batonger. Til tider ga Jiao den elektriske batongen til narkomane Liu Fangqin og beordret henne til å torturere utøvere. Kina har strenge lover om bruk av elektriske batonger, slik som hva som er gyldig å bruke dem til, i tillegg til mengden elektrisitet som er lov å bli brukt og for hvor lenge. Den elektriske batongen ble imidlertid Jiaos personlige eiendel. Hun brukte den når hun følte for det.

De oppvåkede utøverne i den Tredje brigaden erfarte råe tester og prøvelser. Jiao fra den Tredje brigaden var godt kjent for sin ondskap. Utøverne kunne ikke komme tilbake til Falun Dafa uten å gi slipp på liv og død. De siste dagene tok de alle ut, inkludert meg, hver gang vaktene banket utøverne. Til tross for at det er ganske kaldt i mars og april i bydelene til Beijing, ble vi tatt ut i det iskalde været i løpet av formiddagene eller ettermiddagene. Dette skjedde ganske ofte. For de oppvåkede utøverne var dette en test på liv og død.

Til tross for dette overkom flere og flere oppvåkede utøvere vanskelighetene og ble værende standhaftige i sin beslutning. De fortsatte å trå frem og møtte modig ondskapen og volden. De kultiverte, korrigerte sine feil og nektet å gå ifra sin beslutning. Hver gang de falt, reiste de seg modig opp og sto stødig!

* * * * * Fortsetter neste uke * * * * *

Fotnoter:

1. ”Kollaboratører:” Er tidligere utøvere som har snudd seg imot Falun Gong under hjernevasking og tortur. De blir deretter satt til å assistere under hjernevasking og tortur av andre utøvere.

2. Den iscenesatte selvbrenningen på Den himmelske fredsplass: refererer til en hendelse på Den himmelske fredsplass i januar 2001 hvor fire personer satt fyr på seg selv. Det kinesiske kommunistregimet hevdet de var Falun Gong-utøvere, noe video bevis sterkt motbeviser.

3. ”De fire erklæringene": Utøvere blir tvunget under hjernevasking og tortur til å skrive ”fire erklæringer” som bevis på at de har gitt opp sin tro. Disse er lagd av 610-kontoret og består av "Angreerklæring," ”Garantierklæring” om å aldri mer praktisere Falun Gong, og ”Atskillelseserklæring” for å erklære at man tar avstand fra Falun Gong og et løfte om å ikke dra til Beijing for å appellere for Falun Gong, samt en liste med navn og adresser til alle familiemedlemmer, venner og bekjente som er utøvere.

4. "Lærer": refererer til Lærer Li Hongzhi, grunnlegger av Falun Gong / Falun Dafa.

5. ”Transformere eller reformere”: Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.