Førstehånds erfaring med grusom hjernevasking ved Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner (Del 10)

Forord (forkortet)
Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Alle navnene i denne artikkelen er virkelige, siden det vil være en hjelp for å avsløre og en opposisjon til forfølgelsen. Det er også en bønn om å stoppe forfølgelsen og etterforske forbryterne. Gjennom denne artikkelen har Zhang skrevet ned fakta, når de skjedde og om de fortsatt pågår.

Del 1: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1514.html
Del 2: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1524.html
Del 3: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1532.html
Del 4: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1539.html
Del 5: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1551.html
Del 6: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1561.html
Del 7: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1570.html
Del 8: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1579.html
Del 9a-b: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1589.html
Del 9c-f): http://no.clearharmony.net/articles/200704/1597.html
Del 10: http://no.clearharmony.net/articles/200705/1606.html

11. Når jeg er besluttsom, kan ingen endre min tro

I løpet av de dagene jeg var innesperret, hadde jeg mye tid til å tenke på enkelte spørsmål. For eksempel: "transformering"(1) eller å tvinge en Falun Gong-utøver til å avsverge sin tro er i seg selv svært destruktivt for en utøvers åndelighet. De prøver å viske bort eller eliminere en tanke eller en spirituell tro fra din hjerne med makt. De prøver å tvinge din spirituelle tro ut av ditt hode og erstatte det med tanker og forestillinger med makt. Er disse menneskene noe annerledes enn banditter? Når et menneske mister sin rett til å tenke fritt og sin trosfrihet, har hun eller han mistet alt.

Den såkalte "utdanningen", "å redde deg fra å bli fortapt", "transformering ved personlige eksempler på moralsk oppdragelse" i tvangsarbeidsleiren er skrøner og bedrageri. Sannheten er at tvangsarbeidsleiren bruker grusomheter og tortur, noe alle utøvere i leiren personlig har erfart og lidd under, og kan bevitne.

Den kinesiske myndigheten bevilget et stort budsjett til tvangsarbeidsleirene slik at de kunne bygge nye hjelpemidler for å kunne fengsle flere utøvere. De kjøpte høyteknologisk video- og lydovervåkingsutstyr. Til og med den store bakgården ble overvåket av videokameraer. Kameraene ble satt opp på hjørnene av bygningene. Til sammen har disse overvåkingskameraene full oversikt over hele bakgården.

Bonusen for å "transformere" en utøver er omtrent 1.000 yuan (2). Det økende antallet utøvere i leiren blir en stor inntektskilde for personalet ved leiren. Funksjonen ved tvangsarbeidsleiren har forandret seg. Omtrent 80 – 90 % av menneskene som sitter fengslet i tvangsarbeidsleiren, er lovlydige borgere som følger prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse (3). Forbryterne i Kinas tvangsarbeidsleire blir byttet ut med disse lovlydige borgerne. Dette er den største vanæren for det kinesiske rettssystemet.

Tvangsarbeidsleiren refererer til de besluttsomme utøverne som nekter å bli tvangshjernevasket og nekter å bli "transformert" som "mennesker som må fokuseres på" (zhong dian ren). "Bao jia" som bokstavelig betyr "beleiring", "å angripe i flanken" eller "klemt sammen mellom to", refererer til de innsatte som beleirer utøvere hele tiden og som, om nødvendig, bruker vold for å gjøre jobben sin. Bao jia var spesielt dannet for å overvåke de besluttsomme utøverne. Meningen med ordet bao jia er selvforklarende i forhold til funksjonen og volden som hører til.

Den første kampen en utøver møtte da hun ankom leiren var "Kampen om hjulet", noe som innebærer å hjernevaske en utøver etter tur for å slite henne ut. Bare de mest demoraliserte og "transformerte" kollaboratørene (4) ble sendt for å hjernevaske utøvere i "Kampen om hjulet" prosessen. Leiren ansatte vanligvis to grupper kollaboratører. En gruppe var kjent som "Vårbris og dusjregn", og de bruker forskjellige typer av forvrengte teorier for å bedra utøvere og lure dem bort fra den rettvise veien. Den andre gruppen var kjent som "Den strenge kontrollgruppen", som gang på gang forsøkte å installere alle løgner og fornærmelser om Falun Gong i utøverens hode. De forsøkte også å skremme og true utøvere med den kinesiske myndighetens ordre og lover, samtidig som de nøye overvåket og kontrollerte utøverens handlinger. De mishandlet også utøvere fysisk under vaktenes ordre. "Den strenge kontrollgruppen" bodde faktisk sammen med meg i samme rom. De to gruppene hadde det samme formålet, selv om de brukte forskjellige tilnærmingsmetoder. De er like uhyggelige i sin natur.

"Kampen om hjulet" varte vanligvis i flere døgn. Utøverne som skulle "transformeres" ble tvunget til å sitte stille fra daggry til neste dag. De utøverne som fortsatt nektet å bli "transformerte", ble tvunget til å sitte stille inntil den tredje dagen. Hvis utøveren fortsatt ikke ble "transformert", måtte hun sitte til hun ble det, eller de ville tvinge henne til å stå stille i flere dager og holde henne fengslet inntil hun ble "transformert".

Da jeg møte disse demoraliserte personene som utnyttet absolutt alle midler for å knuse min vilje, måtte jeg være klartenkt, og jeg måtte ha en jernvilje for å overleve hver dag og seire over alle mulige slags onde gjerninger hver eneste dag. Jeg visste at jeg måtte være årvåken hele tiden og bygge en sterk festning av rettvise tanker for å eliminere onde elementer. Da de kastet en ide på meg, måtte jeg fjerne den ideen, og jeg måtte fullstendig rykke den opp fra roten. Om jeg bare var litt uklar på noen måter eller tvilte ørlite, ville en gruppe demoner hoppe på meg og fortelle meg; "Det er sant! Det er sant! Det er sant!" I denne djevelens hule er en løgn, selv om den ikke blir repetert, en sannhet om du ikke kjemper mot den. De prøvde å ødelegge meg og det var kvelende. Det er bare en måte jeg kan beskrive hvordan det føltes: Jeg følte det som om at jeg var et lam som ble kastet ut til sultne tigere. Jeg hadde ingen ting annet å stole på enn min rettvise tro og rettvise tanker. Uten rettvis tro og rettvise tanker vil en utøver med sikkerhet bli slukt av tigrene. Det var ingen kuler i denne dødelige kampen, men kampen om sjelene var mye mer intens og skremmende. I begynnelsen kjempet hele tiden kroppen og sjelen min i denne kampen mellom det rettvise og det onde. Det var bare da de forbannet meg og brukte vold på meg, at min hjerne kunne slappe av og ta en pause.

Etter et par måneder følte jeg at jeg kunne holde ut all slags tortur og bar ikke nag til noen lengre, men blodet mitt kokte av sinne så snart jeg hørte noen baktale Lærer (5) og Falun Dafa. Det tok meg en lang stund å roe meg ned hver gang. Jeg visste at om jeg nektet å bli "transformert", ville jeg måtte tåle enda mer brutal mishandling. Likevel ønsket jeg ikke å la noen muligheter gå fra meg fra å hjelpe dem til å bli klar over sine onde handlinger.

Hver dag ble faktisk vanskeligere for meg. Jeg ble ikke bare frarøvet min rett til å bevege meg rundt i leiren, men også min frihet til å tenke og min verdighet som menneske [ble frarøvet meg]. Under den tvungne hjernevaskingen prøvde de å snike sine ærekrenkelser og løgner om Falun Gong [inn i mitt hode]. De tvang meg også å lese to bøker med propaganda og hat mot Falun Gong og bøker skrevet av medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Jeg hadde ikke tillatelse til å lese noe annet. I tillegg tvang de meg til å skrive mine tanker om dette lesestoffet hver dag. Hvis jeg nektet å skrive hver dag, ville jeg bli frarøvet to til tre verdifulle timer med søvn den natten. Jeg fikk ikke en gang tillatelse til å lese avisene. Jeg hadde ikke tillatelse til å skrive i dagbok eller noe annet, bortsett fra å skrive mine tanker om disse bøkene. Jeg var frarøvet både den månedlige besøkstiden med familien, muligheten til å skrive brev til familien, ringe min familie og å handle i dagligvarehandelen i leiren.

De konfiskerte brev og pakker fra familien, forbød meg fra å delta på treningene og forbød meg til og med å vaske klærne mine, dusje, vaske ansiktet eller pusse tennene. Jeg fikk til og med ikke tillatelse til å bruke toalettet, og de utsatte besøkene mine til toalettet med hensikt. De fortalte meg at jeg ikke kunne nyte disse fundamentale rettighetene dersom jeg ikke ble "transformert". For hvert måltid fikk jeg en liten maisbolle eller en bolle lagd av et billig kornslag og et par blader med syltede grønnsaker, fordi de trodde at magre matrasjoner ville hjelpe dem til å "transformere" besluttsomme utøvere.

Ved hver hendelse ble jeg behandlet med de verste mishandlingene på alle mulige måter. Jeg ble isolert fra resten av de fengslede utøverne. Hver dag var jeg låst inne i et lite rom. Jeg mistet hele miljøet og den personlige friheten, inkludert mine tanker og bevegelser. Foruten et par utpekte kollaboratører og kvinnelige narkomane som arbeidet som bao jia, fikk jeg aldri se noen andre i leiren. Vaktene satte meg under streng overvåking og i isolasjon.

Jeg følte meg fullstendig kvalt og i smerter da vaktene frydet seg over sin seier foran meg. "Alle Falun Gong-utøvere som kom inn sammen med deg har blitt "transformert". Du er den eneste igjen." Jeg kunne faktisk føle at mitt hjerte hadde vondt. I en lang periode var jeg nedslått av skuffelse og sorg. Jeg følte meg forferdelig alene og deprimert. Nye grupper med utøvere fortsatte å komme, og en etter en var de "transformert".

Snart begynte vaktene og kollaboratørene å skrike til meg sammen: "Du er den eneste som ikke har blitt "transformert" i laget. Vi vil se hvor lenge du vil holde ut!" I tillegg til raseri følte jeg nag. Jeg tenkte: "Hvilken rett har de til å kontrollere en annen persons sinn?! Hvilken rett har dere til å bytte ut mine tanker med deres? Dette er logikken til kjeltringer! Hvordan kan vi tillate det i denne verdenen?"

Jeg kjente situasjonen jeg var tvunget til å møte. Jeg alene møtte en ond, enorm myndighetsorganisasjon, men jeg visste også hva det betydde å bli "transformert". For meg betydde det døden eller noe verre enn døden. Selv om jeg ikke døde fra å bli "transformert", ville jeg bli gal, fordi sjelen min ville ha dødd. Siden den dagen jeg lærte Falun Dafa, visste jeg at dette var veien for å returnere hjem som jeg hadde lett etter i lang tid. Falun Dafa er min sjel, mitt liv og min skjebne. Til tross for Det kinesiske kommunistpartiets forfølgelse og fristelsene i den menneskelige verden har jeg aldri vaklet, fryktet at jeg har gått glipp av noe annet eller tvilt på Falun Dafa på noen måte. Det er årsaken til at selv dødstrusler ikke kan få meg til å "transformeres" eller gi opp min Falun Gong-kultiveringspraksis. Det spiller ingen rolle hva som venter på meg framover, jeg kommer ikke til å angre på mitt valg.

Jeg visste at det var nytteløst å si noe til disse fullstendig fortapte fangene og kollaboratørene i et miljø hvor de onde elementene var tøylesløse. I dette fiendtlige miljøet måtte jeg være forberedt på å holde ut alle mulige slags demoniske prøvelser over lang tid. Leiren hadde advart meg for lenge siden at jeg ville bli forflyttet til et annet fengsel hvis jeg ikke var "transformert" ved slutten av fengselsstraffen min ved leiren. Jeg hadde aldri tenkt på å bli løslatt på bekostning av å måtte kompromittere min tro.

For det første var jeg klar over at jeg måtte beskytte meg selv. Jeg måtte ha stor medfølelse og stor utholdenhet og toleranse. Jeg kunne ikke bære nag til noen. Jeg kunne ikke klage på eller hate noen. Hvis jeg ikke hadde vært i stand til å oppnå alle disse tingene, ville jeg ikke vært i stand til å holde ut. Jeg ville ha kollapset fysisk, eller jeg ville ha blitt ført inn i galskap, fordi et vanlig menneske ikke ville være i stand til å holde ut ydmykelse, mishandling og tortur av denne styrken. For det andre måtte jeg beherske og eliminere ethvert hat mot de som torturerte meg. Hvis jeg ikke kunne overtale dem, holdt jeg munn og ga dem ikke noen sjanser til å angripe sinnet mitt. For det tredje måtte jeg være forberedt på at det verste ville skje.

Tårer vellet opp i øynene mine fordi jeg var overfylt av sorg og ære av å tenke på disse ordene.

Jeg husker da jeg ble arrestert den 3. januar 2001 og sendt til tvungen hjernevaskingssesjon som ble holdt i en tvangsarbeidsleir, men organisert av en enhet fra myndighetene. Jeg vet hva det betyr å bli "transformert". Jeg kjempet med mitt liv for å motstå den onde hjernevaskingen. Jeg startet en sultestreik for å protestere. Jeg nektet å få intravenøst og dro ut nålene. Jeg puttet bomullsdotter i ørene mine for å unngå å høre på hjernevaskingen. Til slutt medførte den konstante friksjonen at ørene mine blødde og at bomullen klistret seg til ørekanalene. Jeg nektet å snakke, lytte, se eller lese noe som helst. Jeg holdt øynene mine lukket. Jeg var ugjennomtrengelig, selv etter runde etter runde med slag, spark, knip, bank, hån og spott.

Selv om jeg seiret over hjernevaskingen og ble løslatt betingelsesløst, var det bare 15 dager med tortur. Nå møtte jeg det som så ut som evigheten og ikke 15 dager. Jeg hadde ingen våpen. Som jeg sa, jeg følte meg som et lam som ble kastet inn til sultne tigere. Etter de første fem månedene i kampen mellom rettvishet og ondskap, var Falun Dafa mitt eneste forsvarsvåpen.

Under isolasjonen ble jeg en gang sendt til et annet lag for hjernevasking, fordi det var en kollaboratør der som var kjent for sin evne til å "transformere" utøvere. De fikk også lånt beryktede, veltalende kollaboratører fra andre lag i et forsøk på å "transformere" meg. De sendte gjentatte ganger bud på Li Dan, Jiang Jianrong og Gao Jianxin, alle beryktede kollaboratører, til leiren for å "transformere" meg. Uansett hvem de var, mislykket de i å "transformere" meg. De forsøkte med godsnakking, oppførte seg rasende eller mishandlet meg fysisk og mentalt i flere måneder, men jeg fortalte dem alltid fredelig og rolig: "Ingen kan forandre min tro!"

* * * * * Fortsetter neste uke * * * * *

Fotnoter:

1. ”Transformere eller reformere”: Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.

2. "Yuan": er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

3. "Sannhet, Medfølelse og Toleranse": er de tre verdiene i Falun Gong.

4. ”Kollaboratører”: Er tidligere utøvere som har snudd seg imot Falun Gong under hjernevasking og tortur. De blir deretter satt til å assistere under hjernevasking og tortur av andre utøvere.

5. "Lærer": refererer til Lærer Li Hongzhi, grunnlegger av Falun Gong / Falun Dafa.