Førstehånds erfaring med grusom hjernevasking ved Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner (Del 10)

Forord (forkortet)
Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Alle navnene i denne artikkelen er virkelige, siden det vil være en hjelp for å avsløre og en opposisjon til forfølgelsen. Det er også en bønn om å stoppe forfølgelsen og etterforske forbryterne. Gjennom denne artikkelen har Zhang skrevet ned fakta, når de skjedde og om de fortsatt pågår.

Del 1: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1514.html
Del 2: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1524.html
Del 3: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1532.html
Del 4: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1539.html
Del 5: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1551.html
Del 6: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1561.html
Del 7: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1570.html
Del 8: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1579.html
Del 9a-b: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1589.html
Del 9c-f): http://no.clearharmony.net/articles/200704/1597.html

10. Konsentrasjonsleirene blir administrert på lik linje med militæret

Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner blir administrert på lik linje med militærtjenesten og anvender intens kontroll, noe som resulterer i en svært nervøs livsstil i tillegg til en spent og kvelende atmosfære. Det er kort tid til nesten alt, fra å stå opp om morgenen, morgenvasken, spise, vaske klærne, dusje og bruke toalettet. Hvis du er treg, vil det gi deg en stor del besvær. Det kan til og med være at du blir bebreidet eller straffet for å være sen. Man blir konstant jaget mens man gjør slavearbeid, til tross for minst 14 timers arbeid hver dag.

Under min første måned i leiren kunne jeg i det minste gå ut av bygningen på militærtrening, selv om jeg alltid var omringet av to vakter. For det meste ble jeg plassert bakerst i formasjonen. Derfor hadde jeg full oversikt over alle i gruppen. Jeg var overrasket over å se at det var mange skjelvende eldre damer med grått hår i gruppen. De må ha vært minst 60 eller 70 år gamle. Hvordan kunne det være mulig at de var interesserte i politiske aktiviteter? Sannsynligvis kunne de ikke engang svare deg om du spurte dem hva politikk betydde.

Jeg har hørt at den kinesiske myndigheten bevilger tvangsarbeidsleiren et budsjett på 150 yuan (1) pr måned for hver innsatt, men jeg vet fra erfaring at de faktiske månedlige matutgiftene for alle Falun Gong-utøver alltid er mye mindre enn 150 yuan. I tillegg går hele lønningene fra slavearbeidet til utøverne i lommene til personalet ved leiren. Maten i leiren kunne ikke vært verre. Det mest foraktelige er at leiren skjuler sannheten bak en fasade. Det er en tavle med en fabrikkert meny i kantinene som er åpen for inspektører eller besøkende. Alle kaller det en "virtuell meny" ettersom maten på menyen ikke eksisterer i virkeligheten. For hver arrangert tur til leiren, inkluderer menyen en god del stekte retter. I begynnelsen var de narkomane innsatte i leiren svært begeistret over menyen og kunne ikke slutte å snakke om den seg imellom, men ingen av rettene på menyen dukket opp. Etter et par skuffelser forsto alle at det bare var en fasade for rapportørene og inspeksjonsgruppene. Hvis inspeksjonsgruppene fikk tillatelse til å komme til enhver tid, ville de sett at utøverne faktisk ble servert den sørgeligste maten man kan tenke seg.

Det er omtrent 130 mennesker i hvert lag i leiren, hvorav 90 % er utøvere. Det må være omtrent 1000 utøvere i leiren, men de får aldri oppgaven med å lage mat. Bare de narkomane, prostituerte, halliker, porno-leverandører og tyver får lov å arbeide på kjøkkenet. [Kinesiske boller skal være myke og litt søte], men utøverne blir konstant servert klebrige boller, sure boller, salte boller eller steinharde boller. Kokte grønnsaker smaker som avfallsmat og inneholder konstant ormer, insekter, fluer, ugress og rester av jord på bunnen. Senere ble menyen forbedret litt og strimlet svinekjøtt eller kokt grisehud ble satt på menyen to ganger i uken, men i små rasjoner. Faktisk får mange utøvere ofte ikke noe svinekjøtt i det hele tatt. En gang imellom blir stekt egg satt på menyen, men også det magert rasjonert.

Våren 2001 var det matforgiftning. De som smakte på kjøttet, visste at det var ødelagt, men leiren insisterte på at det var snittebønnene som var ødelagte. Heldigvis var det ikke mange mennesker som fikk smake på svinekjøttet, så bare noen få mennesker ble sendt til sykehuset. Det er fordi svinekjøtt vanligvis bare blir tilbudt de utøverne som har avsverget (2) Falun Gong.

Det kan knapt bli kalt mat det som blir gitt til de utøverne som nekter å avsverge Falun Gong. De fleste gangene ble vi gitt litt mais eller en bolle av et billig kornslag, med bare få syltete grønnsaker til hvert måltid, og noen ganger uten noen grønnsaker. Utøvere får slik mager matrasjoner inntil de avsverger Falun Gong. Et enkelt regnestykke vil vise at slik dårlig kost nesten ikke koster noe.

Hva med budsjettet for medisinske utgifter for utøvere? Hvor går pengene? De som har hodepine eller feber, får kanskje en pille, men de med seriøse sykdommer får aldri noen medisinsk behandling. En stor del av de fengselsinnsatte lider av leverbetennelse (hepatitt), men de får aldri noen medisinsk behandling. De har ikke noe annet valg enn å holde ut smerten. Leiren forbyr familiene deres å sende medisin. De tillater heller ikke kausjon grunnet medisinsk behandling.

Etter de 42 dagene i isolasjon ble jeg sendt tilbake til Det tredje laget, men kontrollen og overvåkingen av meg ble trappet opp. Omhyggelig valgte de ut en gruppe mennesker for å overvåke meg hele tiden. Alle mine aktiviteter var under streng sikkerhetskontroll. Før jeg gikk ut av sovesalen, gikk på toalettet eller gikk for å vaske opp, ryddet de klar korridoren, toalettet eller kjøkkenet først. De ropte nedover korridoren, "Lukk alle dørene! Ingen kommer ut!"

Etter at alle dørene var lukket, åpnet en vakt døren til rommet mitt, og da først ble jeg sluppet ut, fulgt av to innsatte. Den plutselige forlatte korridoren var fullstendig stille og rolig. Det føltes som en militærsone i en krisesituasjon. Dette viser hvor mye leiren frykter oss "besluttsomme utøvere," som på kinesisk (zhong dian ren) bokstavlig betyr "mennesker som det blir fokusert på".

Personalet i leiren forbød meg å møte andre utøvere og forbød andre utøvere å møte meg. Personalet ved leiren hadde et møte med kollaboratørene (3) og de innsatte. De sa: "Først og fremst må dere forhindre at besluttsomme utøvere møter hverandre. Dernest må dere hindre at besluttsomme utøvere møter "reformerte" utøvere fordi de kan kommunisere med øynene." De fant ut at bare min tilstedeværelse var en trussel mot arbeidet deres fordi andre utøvere kunne bli besluttsomme [i sin tro] og deres samvittighet vekket.

Det intensive treningslaget tok i bruk enda strengere kontroll overfor besluttsomme utøvere. I stedet for det kinesiske uttrykket "zhong dian ren", refererte de til besluttsomme utøvere som "torner" [På kinesisk betyr en torn i øyet, "den mest forhatede personen".] Hver besluttsom utøver ble holdt øye med av en gruppe innsatte som var spesielt satt til å holde øye med utøveren hele døgnet. Hver besluttsom utøver ble gitt forskjellig tidsskjema for å stå opp, gjøre morgenstellet og gå på toalettet for å forhindre besluttsomme utøvere fra å møte hverandre. En dag møtte jeg en besluttsom utøver i korridoren. I det intensive treningslaget ble dette møtet sett på som en "uheldig episode", og de innsatte som var involvert, fikk kjeft og ble straffet. De innsatte som holdt øye med oss to besluttsomme utøvere, begynte å krangle med en gang i korridoren og la skylden på hverandre for dette møtet. Jeg kjente ikke den andre besluttsomme utøveren, men vi var forbundet til hverandres sinn. Vi skyndte oss å bruke denne muligheten til å kommunisere med hverandre. Vi nikket og oppmuntret hverandre. Den grusomme isolasjonen medførte at besluttsomme utøvere led i ekstrem ensomhet i lange måneder.

Selv om besluttsomme utøvere var internert i samme kaserne i 6 - 12 måneder, fikk de aldri møte hverandre eller vite hvem som var internert i samme kaserne.

Det var enda verre om du var internert i en liten kaserne. De små kasernene i denne leiren var en rekke med omtrent ti isolerte rom, skjult fra utsiden. Hvert rom var i praksis et bur på omtrent to meter bredde. Sengen var omtrent en halv meter i høyden. Den var bare halve bredden til en enkelseng og svært kort. Ved siden av sengen var en vask på omtrent to håndbredder. Ved siden av vasken var et "sitte-på-huk toalett". Om vinteren føltes rommet som et kjøleskap, og om sommeren føltes det som en dampkoker. Himmelen vet hvor mange Falun Gong-utøvere som har blitt sperret inne og torturert i disse burene. Aldri vil noen se eller høre noe av den volden som foregår i disse burene.

Etter "tilbakevendingshendelsen" da en gruppe av utøvere erklærte at deres ord og handlinger var ugyldige, visste jeg at jeg ikke var alene. Disse utøverne, med rettvise tanker og tro, var bekymret for meg hele tiden og prøvde å vise sin bekymring på alle mulige måter. De foretok alle mulige forsøk på å ta kontakt med meg. Alle hint og all øyekontakt ga meg en følelse av varme og omsorg, for jeg visste at læren i Falun Dafa og Læreren (3) hadde satt spor i deres hjerter.

Under morgenstellet kunne jeg nå og da oppdage en ny kortbukse eller en pose med sukkertøy i vaskefatet mitt på toalettet. En gang i blant puttet de noen kjeks på puten min i all hemmelighet.

Da jeg en gang i blant møtte noen medutøvere i korridoren og om overvåkingen ikke var så stram som vanlig, puttet de raskt en bollebit i lommen min, og en sjelden gang puttet de et ark med en av Lærerens nye artikler! Disse handlingene, gjort med omtanke, fikk meg til å begynne å gråte. Det fikk meg i ekstase og var en umåtelig oppmuntring til meg mens jeg satt fast i djevelens hule. Det var som balsam for sjelen min! Gjennom disse vennlige handlingene var jeg overbevist om at de fortsatt kultiverte Falun Gong. Dette er viktigere enn noe annet!

Det intense treningslaget gikk ofte inn i krisemodus for å utføre "søk på rommene". Du visste aldri når du plutselig ville høre en høy kommando fra korridoren – "Tre av!" Da du hørte den kommandoen, måtte du slutte å gjøre alt du holdt på med og gå ut i korridoren med en gang. Dernest ville de samle alle sammen og sette alle under overvåking. Etterpå ville de rope på alle besluttsomme utøvere og sette dem i tomme rom eller i isolasjonsrommene i de små kasernene. Alle vaktene var fullt armert. De overvåket utøverne mens de ventet på videre handling. Omtrent sju mannlige og kvinnelige vakter gikk raskt inn i hvert rom og begynte å ransake det. De så etter Lærerens artikler, dagbøker, brev og andre skrifter.

Omtrent sju mannlige og kvinnelige vakter ransaket det ene rommet etter det andre med hansker. De søkte inni teppene, i klærne, bøkene og diverse ting, under vasken, under sengen, i sokkene og overalt hvor de mente det var mistenkelig eller tvilsomt. De etterlot ingenting urørt. Etter ransakingen av alle rommene, ransakte vaktene alle utøverne, inkludert skoene deres. Etter at de hadde vært gjennom ransakingen, fikk utøverne gå tilbake til rommene sine.

Da så rommene ut som om de hadde blitt ranet. Klær, personlige ting og tepper var spredt utover sengen og over hele gulvet. Det var mørke sko-avtrykk på teppene og til og med på undertøyet. Etter hver ransaking på rommene følte jeg at min verdighet og mine rettigheter som menneske hadde blitt tatt bort og spredt over hele plassen, slik som teppene og undertøyet. Alle utøvere som eide noe som var forbudt, ville bli straffet med å bli sendt til øvelser eller fikk forlenget sin straffeperiode.

Det tredje laget ransaket rommene oftere og på mer skrekkinnjagende måter enn Det intensive treningslaget. Foruten tilfeldige ransakinger, omorganiserte Det tredje laget ofte utøverne. Formålet med å bytte romkamerater og ransakelse av rommene var det samme – å forhindre "tilbakevendinger" eller å forhindre utøvere fra å bestemme seg for å erklære sine ord og handlinger ugyldige. [Ved å konstant forandre utøveres romkamerater ville vi ikke ha tid til å bli kjent med andre utøvere godt nok.] Et annet formål var å høyne nivået av frykt og spenning i omgivelsene. Hele personalet av fullt utrustete vakter overvåket alle i korridoren og sto og ventet på ordre mens Jiao (kvinne) annonserte omorganiseringen av hvert rom. Hun leste høyt opp den nøye utformede planen med alle utøvernes nye tildelte rom og utøverens leder. Mens hun annonserte hver persons nye tildelte rom, hentet alle bagasjen sin og meldte seg ved sitt nye rom. Hensikten med dette var å knekke og ødelegge alle eksisterende grupper, og det ble gjort omtrent hver andre uke.

Med en gang man kom i tvangsarbeidsleiren, begynte Falun Gong-utøvernes grupper å løses opp. Noen ble virkelig "transformert" (4). Noen lot som om de var "transformert". Noen ble forrædere. Andre forble besluttsomme i å praktisere Falun Gong. Alle valgte sin egen vei. Utenfor tvangsarbeidsleiren var det vanskelig å skille en genuin utøver fra en falsk. I begynnelsen ble utøvere med rettvise tanker ofte straffet uten noen gyldig grunn etter at de bare hadde sagt noen få ord. Det var ikke før senere at de forsto at det var kollaboratørene som sov ved siden av dem, som rapporterte dem til vaktene. I dette miljøet måtte alle beskytte seg selv. Til slutt, da utøvere var i stand til å skille genuine utøvere fra falske, rapporterte kollaboratørene utviklingen til vaktene. Med en enkel ordre fra Jiao om å omorganisere alle rommene, ville båndene mellom genuine utøvere bli brutt igjen.

I tillegg til den hyppige omorganiseringen, byttet de ofte romkamerater i en mindre skala for å forhindre utøvere fra å utvikle bånd. Mange utøvere kjente hverandre fra før, så de var i stand til å kommunisere med hverandre med bare noen få ord eller med øynene. Imidlertid oppdaget kollaboratørene alt. En rapport fra en kollaboratør ville føre til at Jiao flyttet dem inn i to forskjellige rom. Spesielt en utøver ble beordret til å flytte til forskjellige rom flere ganger i måneden. De ønsket å gjøre alt for å forhindre at utøvere delte sine forståelser, delte kultiveringserfaringer eller vekket sine samvittigheter.

* * * * * Fortsetter neste uke * * * * *

Fotnoter:

1. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

2. "Å avsverge Falun Gong": Er å skrive under på erklæringer om å slutte å praktisere Falun Gong. Dette er gjort under sterkt press eller tortur.

3. ”Kollaboratører:” Er tidligere utøvere som har snudd seg imot Falun Gong under hjernevasking og tortur. De blir deretter satt til å assistere under hjernevasking og tortur av andre utøvere.

4 "Transformert eller reformere": Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.