Kunst og kultur

Musikk | Poesi | Film | Kunst | Tradisjonell kultur

  • Kinesisk kultur: Hvordan godhet forandret en tyv

    Wang Lei (141 e.Kr. - 218 e.Kr.) var en høyt respektert lærd mann som var kjent for sin dygd. Han startet skoler og promoterte rettskaffenhet blant folk. Under hans innflytelse strevde folk for å bli gode og holde seg borte fra ondskap. Folk kunne til og med løse konflikter fredelig sammen fordi de skammet seg over tanken på at Wang skulle få vite at de hadde gjort noe galt.
  • Kinesisk kultur: Legenden om de åtte gudene

    Lu Dongbin lovte en gang Han Zhongli å redde alle levende vesener. Men han manglet fremdeles å redde et menneske, så han reiste til Yueyang-området. Han hadde vært der to ganger tidligere i et forsøk på å nå ut til vanlige mennesker.
  • Sverige: Den internasjonale kunstutstillingen Zhen Shan Ren

    Den internasjonale kunstutstillingen The Zhen Shan Ren (Sannhet-Medfølelse-Toleranse) ble vist 29. juni til 2. juli 2017 i Halmstad. Byen er en liten havneby i sørvestre Sverige og var akkurat da vertskap for Tall Ship Race (en internasjonal seilregatta for store seilskip som har som mål å drive seilopplæring for ungdom, uavhengig av kultur, religion, kjønn eller sosial bakgrunn). Derfor var det svært mange folk i byen disse dagene. Mange deltakere og andre interesserte av Tall Ship besøkte utstillingen.
  • Kinesisk kultur: To historier om dygd

    Zhen Bin var en talentfull og dydig mann og bodde i søndre Qi dynastiet. Han pantsatte noe stoff i naturfiber i den lokale butikken. Men da han kom tilbake for å innløse det pantsatte stoffet, fant han ut at det var ca 200 gram gull gjemt i stoffet. Han ga gullet tilbake til butikken.
  • Ukraina: Kunst som vekker medfølelse

    Kunstutstillingen Zhen-Shan-Ren (Sannhet-Medfølelse-Toleranse) var tilbake i Kharkov og ble vist fra 16. mars til 11. April 2017. Kunstverkene forteller historier til Falun Gong-utøvere som lever etter prinsippene Zhen-Shan-Ren ( Sannhet-Medfølelse-Toleranse) i hverdagen under Kinas kommunistregimets brutale forfølgelse.
  • Hanens år: Hva sier kineserne om hanen?

    Det kinesiske tegnet for hane er 雞 (Jí). Det er ensbetydende med ordet吉 (Jí) som betyr «heldig». Hanen er av de første skapningene som våkner om morgenen og vekker alle med sin galing. Blant de 12 dyrene i dyrekretsen står hanen som symbol for klarhet, i betydningen “å våkne til en klar dag.” Selvsikker, hardtarbeidende, iderik, modig og talentfull er noen av hovedtrekkene som kjennetegner mennesker født i hanens år. Hanen er også en sammensetning av rettferdighet, storhet og yteevne.
  • Kinesisk nyttår 2017: Hanens år

    Med galing fra den gylne hane gikk vi den 28. januar 2017 inn i hanens år. Hanen er det 10. av 12 dyr i den kinesiske dyrekretsen. Det kinesiske tegnet for hane (雞) refererer både til høne og hane. Før en går inn i det nye året, rengjør kineserne boligene sine, kvitter seg med gjeld, kjøper nye klær, maler dørene og klipper til og med håret for å få en god start.
  • Nytt kinesisk år: Hanens år

    I følge kinesisk astrologi starter det nye året lørdag 28. januar 2017 og varer til og med 15. februar 2018. Kineserne starter feiringen 28. januar og slutter med laternefestival 15 dager etter. Nyttår er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Det kinesiske nye året 2017 er hanens år. Kinesisk horoskop sier ikke hva som vil skje dette året, men gir “en begrunnet prognose om sannsynligheten for at visse betingelser oppfylles i virkeligheten”.
  • Kinesisk uttrykk: Tale som en strøm口若懸河

    Under det tidlige Jin dynastiet (265 – 439 e.Kr.) var det en berømt lærd som het Guo Xiang. Allerede da han var ung, var han ganske talentfull, arbeidet hardt og leste og studerte flittig hver dag. I tillegg utmerket han seg ved å forske og analysere det han lærte i bøkene og det som skjedde i samfunnet. Han var kunnskapsrik og hadde egne meninger om mange ting. Guo Xiang var også svært veltalende og kunne snakke om nesten alt på en klar, forståelig og logisk måte. Derfor ble han en svært populær lærd, og folk hadde stor respekt for ham.
  • Kinesisk uttrykk: Komme på villspor i en komplisert situasjon (歧路亡羊)

    Det kinesiske uttrykket “komme på villspor i en kompleks situasjon” stammer fra en gammel kinesisk historie om leting etter en tapt sau. Den sentrale figuren i historien er Yangzi som var en berømt filosof og lærd og som bodde i staten Wei under De krigende statenes periode (475 – 221 f.Kr.). En dag mistet en nabo av Yangzi en sau og mobiliserte hele familien, så vel som mange andre i landsbyen, til å lete etter sauen. Han kom til Yangzi for å få hjelp, og Yangzi sendte alle sine elever og tjenere ut for å lete.
  • Kinesisk uttrykk: Ni gjetere og ti sauer (十羊九牧)

    Det kinesiske uttrykket ”ni gjetere og ti sauer” stammer fra en høytstående tjenestemanns rapport til en gammel kinesisk keiser. Den inneholder visdom og fornuft, som fortsatt er nyttig og relevant for ledere av alle slag, også i dag. For omtrent 1.500 år siden var Kina inne i en periode med kaos som varte i over 100 år, og landet ble delt i to deler, nordre og søndre. Hver av dem ble styrt av kortvarige dynastier. Det var kriger og ustanselig sosial uorden, men det var også en tid for utvikling av kunst, kultur og religion. Denne perioden ble kalt De Søndre og Nordre dynastiene. (420 - 581 e.Kr).
  • Kinesisk uttrykk: "Hesten som ødelegger for hele flokken" (害群之馬)

    Gutten så på Keiseren en stund, og så svarte han: ”Dette er Mount Juci. Jeg kjenner til taoisten Da Wei. Han er virkelig en stor mann. Følg meg denne veien opp til høyre, og du vil finne hvor han bor.” Mens Den Gule Keiseren lyttet til gutten, noterte han seg at han var vidsynt, og keiseren sa: ”Du ga et klart svar på mitt spørsmål; du fortalte oss ikke bare straks veien vi skulle gå, men også om ditt kjennskap til mannen. La meg stille deg et spørsmål til for å se om du har et godt svar på dette også. Hvordan styrer du et land på en slik måte at det oppnår ekte fred?”
  • Kinesisk uttrykk: Fullstendig rettferdig og upartisk (大公無私)

    Under Vår- og Høstperioden (770 – 476 f.Kr.) i staten Jin bodde det en militæroffiser kalt Qi Huanyang. Han var kjent for å være rettskaffen og uselvisk. En dag kalte kongen Qi til palasset og spurte om han kjente noen som kunne passe til å være magistrat i Nanyang fylke. Qi svarte uten å nøle: ”Xie Hu vil absolutt gjøre en utmerket jobb i den posisjonen.” Da kongen hørte hvem Qi anbefalte, ble han svært overrasket for Xies far hadde drept Qis far. Kongen av Jin spurte: ”Sa du virkelig Xie Hu? Er ikke han din fiende?
  • Kinesisk uttrykk: Ubetydelig ferdighet (雕蟲小技)

    Den unge Li Bai spurte Han Chaozong om anbefaling til en jobb. I brevet skrev Li Bai, som senere ble en anerkjent kinesisk poet: ”Jeg er redd for at min skriving er en ubetydelig ferdighet som kanskje ikke vil kan måle seg med dine ferdigheter.”
  • Kinesisk uttrykk: De sist ankomne går forbi veteranene (後來居上)

    Ji An var en keiserlig tjenestemann under regimet til keiser Wu i den vestlige Han perioden (206 f.Kr. – 23 e.Kr.). Han var en oppriktig og rett frem person som ikke var redd for overordnede. Han kritiserte til og med keiseren for hans ugjerninger. Keiser Wu var misfornøyd med Ji Ans rett frem måte å være på. Derfor ble han degradert og sendt for å arbeide i en region langt borte.