Tradisjonell kinesisk kultur: Arrogansen ødela sjansen for ham til å bli en udødelig

En gammel, kinesisk fortelling om hvordan en manns arroganse og innbilske overlegenhet hindret ham i å oppnå den egentlige meningen med livet.

Under Tang-dynastiet bodde en mann kalt Zheng Youxuan i byen Chang'an. Zhengs familie var aristokratisk og hadde høy status, mens naboen deres, Lu Qiushi, var fattig og av lavere stand.

Plutselig forstod Zheng hvordan alle tidligere hendelser hadde vært en prøvelse for ham. Nå var det for sent. "Eremitt-skur blant skyene på fjellet". 1300-tallet. Fann Fanghu. Blekk på papir. Academy of Arts, Honolulu.

Zheng studerte sammen med Lus sønn, men hans hovmodighet over familiens bakgrunn gjorde at han ofte snakket med ham på en nedlatende måte. En dag sa han til Lus sønn: "Faren din er ikke av samme sosiale klasse som min familie, men likevel studerer vi med de samme lærerne. Jeg har ikke sagt noe om det, men skammer du deg ikke?

Da Lus sønn hørte dette, følte han seg ussel, og bare noen få år senere ble han syk og døde.

Som en "venn"
Flere år senere klarte Zhen den keiserlige eksamen og ble administrator i Tangans fylke. Der ble han venn med en 20-åring ved navn Qi Sheng. De to unge mennene møttes hver dag og var ofte på reise sammen.

Qius far var en fremgangsrik forretningsmann, og eiendommen hans var mye verdt. Qiu nølte aldri med å dele av sin rikdom med Zheng. Han gav ham penger og alt han behøvde.

Men Qui var ikke fra en adelig familie. Dette gjorde at Zheng, på grunn av klasseskillet, ofte var utrivelig mot Qiu, til tross for hans raushet og vennlighet.

En dag hadde Zheng invitert til middag. Der var alle vennene hans, utenom Qiu, invitert. Under festen var det flere som påpekte dette og spurte hvorfor Qiu ikke var invitert, all den tid de var så nær hverandre og spiste sammen hver dag.

Zheng følte seg skyldig og ba umiddelbart Qiu til festen.

Qui kom og fikk straks et stort krus vin av Zheng. Zheng ba ham drikke opp alt. Da Qiu sa han ikke kunne drikke opp alt, ble Zheng veldig sint og lekset opp for ham: "Du er kun en mann fra gaten som bare kjenner til syl og kniv. Hvorfor forlater du ikke din lave status og lever som en adelsmann? Du burde vite hvor heldig du er som får være i mitt selskap. Likevel våger du å nekte å drikke vinen jeg tilbyr deg."

Med disse ordene reiste Zheng seg og forlot festen.

Qui følte seg forulempet og forlot festen med bøyd hode. Like etter sa han opp stillingen som tjenestemann, stengte døren og ville ikke treffe eller snakke med noen. I løpet av bare noen få måneder var han død.

Se opp til de udødelige
Etter noen år ble Zheng avskjediget fra arbeidet, og han søkte tilflukt i tempelet i Mengyang. Der fikk han høre at den kjente taoisten Wu, som var en dyktig utøver av Tao, levde i fjellet Shumen. Zheng red opp på fjellet for å be om å bli lærlingen hans.

Taoisten Wu sa til ham: "Etter som du beundrer de udødelige, bør du bo i fjellet og ikke la deg bedra av den menneskelige verden." Zheng ble glad og sa: "Du har virkelig oppnådd Tao. Vær så snill, kan jeg bli din budbringer?"

Han gikk med på det og lot Zheng bli. Etter 15 år ble Zheng imidlertid mindre flittig.

Taoist Wu sa: "Hvis du ikke er fast besluttet på å kultivere, sløser du bare bort tiden din på fjellet."

Da forlot Zheng fjellet. I lang tid levde han på lykke og fromme i Mengyang, til han dro tilbake til Chang'an.

Sannheten oppdages
På reisen til Chang'an dro Zheng innom byen Bao. Der tok han inn på et vertshus. I vertshuset traff han en flott gutt som så ut til å være rundt 12 år gammel. Zheng snakket med gutten og merket seg at han var både intelligent og veltalende.

I løpet av samtalen spurte gutten Zheng: "Vi har vært venner lenge. Husker du meg?"
"Nei, det gjør jeg ikke", svarte Zheng.
"Jeg var en gang sønn av Lu Qiushi i Chang'an. Vi studerte sammen. Fordi du syntes familien min var fattig og laverestående, så du ned på meg", sa gutten.
Han fortsatte: "Senere ble jeg født inn i familien Qiu og ble din venn. Jeg gav deg alle pengene og tingene du trengte. Du takket meg aldri. I stedet overhøvlet du meg som om jeg var en mann fra gaten. Hvorfor var du så arrogant?

Sjokkert over ordene bøyde Zheng seg og ba om unnskyldning. "Det er virkelig mine synder. Du må være en helgen. Hvordan kan du ellers kjenne til hendelser fra to tidligere liv."

"Jeg er en ekte Taoist fra himmelriket Taiqing. Fordi du hadde en skjebneforbindelse med taoismen, sendte gudene meg til den menneskelige verden for å bli din venn og lære deg å bli en udødelig i fremtiden. Men du var for arrogant og tok aldri sjansen på å lære deg disse ferdighetene. Så trist!"

Etter disse ordene forsvant gutten.

Plutselig forstod Zheng alle hendelsene, men det var for sent. Han hatet seg selv og følte en grenseløs skam. Det endte med at han døde av sorg og anger.

Oversatt fra engelske av Epoch Times, Sverige. Historien er utgitt på ny med tillatelse fra boken «Treasured Tales og China» Vol 1.

Oversatt etter:
https://www.epochtimes.se/Arrogans-forstorde-chansen-att-bli-en-ododlig

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.