Tradisjonell kultur

  • Kinesisk kultur: Idiomet «Puff opp putene og sov godt»

    I De stridende staters periode (275 - 221 f.Kr.) var Meng Changjun statsminister i staten Qi. Han var vennligsinnet. Mange av vennene hans bodde hos ham i ganske lange perioder. En av dem het Feng Xuan. Ulikt de andre gjestene var Feng Xuan lavmelt og pratet ikke i det vide og brede om hvilke fordeler han skulle gi Mang Changjun i bytte mot at han fikk bo hos ham. En dag sendte Meng ut sin venn Feng til Xue-regionen. Der skulle han samle inn leie fra folket som bodde på Mengs område.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Arrogansen ødela sjansen for ham til å bli en udødelig

    En gammel, kinesisk fortelling om hvordan en manns arroganse og innbilske overlegenhet hindret ham i å oppnå den egentlige meningen med livet. Under Tang-dynastiet bodde en mann kalt Zheng Youxuan i byen Chang'an. Zhengs familie var aristokratisk og hadde høy status, mens naboen deres, Lu Qiushi, var fattig og av lavere stand.
  • Kinesiske nyttår: Nyttårs-desserten ”Åtte skatters rispudding”

    Åtte-skatters rispudding (Ba Bao Fan) er en populær kinesisk nyttårsdessert med en interessant historie. Navnet kommer fra en urgammel tradisjon med fargerike rispuddinger med åtte slags tørkede frukter og nøtter i en delikat balanse mellom smak og innhold.
  • Kinesisk nyttår: Nyttårsgudene

    Det kinesiske nyttåret er en høytid som feires av mange kinesere verden over. Nyttårsdagen blir i år den 25. januar. Da forlater vi grisens år og går inn i rottens år. Festlighetene pågår i femten dager og avsluttes med lampefesten. Mye av det som feires disse ukene har sitt utspring i gamle legender og ritualer for å hedre ulike guder. Selve nyttårsfeiringen kommer fra en gammel legende om det menneskeetende udyret Nian.
  • Kinesisk nyttår: Tegnet ”Fu” på dører og vinduer

    Kinesere elsker tegnet ”Fu” som betyr lykke eller hell. Alle familier setter opp det kinesiske tegnet ”Fu” på vinduer og dører under den kinesiske nyttårsfeiringen. ”Fu” representerer lykke, hell, at alt går bra; altså et ønske om en god reise gjennom livet og at lykken skal tre fram i det kommende året.
  • Kinesisk nyttår: Den gamle kinesiske kalenderen (2)

    Et viktig aspekt ved den kinesiske kalenderen er den 60-årige syklusen. Det er en kombinasjon av “de ti himmelske stammene” og “de tolv jordiske grenene”. Kombinasjonen av de himmelske stammene og jordiske grenene former tittelen på hvert år. Hvert tegn representerer ett år, og tegnene brukes fra det første tegnet til det siste, for så å starte fra begynnelsen igjen.
  • Kinesisk nyttår: Rottens år starter 25. januar 2020

    Nyttår kalles på kinesisk chunjié og betyr vårfestival. Den gule keiseren bestemte at årene skal deles inn i 60 ut fra et system kalt «De 10 himmelske stammer og 12 jordiske greiner». 25. januar 2020 starter Rottens år. Da har vi gått ut av grisens år.
  • Kinesisk nyttår: Den gamle kinesiske kalenderen (1)

    Det nye kinesiske året, rottens år, starter 25. januar i 2020. Da går en ut av grisens år. Feiring av nyttåret varer i 15 dager. Festen starter ved nymåne og slutter ved den etterfølgende månen. Her er samlet endel fakta om den kinesiske kalenderen.
  • Kinesisk kultur: Ekteskap blir arrangert i himmelen

    I det gamle Kina ble ekteskapet arrangert av foreldrene og ekteskapsrådgivere, mens i moderne tider gifter en seg av kjærlighet. De følgende historiene er samlet i Historiene fra det gamle Kina. På den tiden trodde folk at ekteskapet var en skjebne og at det var fastsatt av himmelen.
  • Kultur: Moderne oppfinnelser som fantes for millioner år siden

    Kan det ha eksistert forhistoriske sivilisasjoner som var like avanserte som vår egen moderne sivilisasjon? Visse funn tyder på det og at de til og med har vært mer avanserte enn dagens sivilisasjon. Bevis som dette kan snu opp-ned på våre vitenskaplige sannheter. Det ville imidlertid ikke være første gang. Vitenskapens historie viser at vitenskapen har vært på villspor utallige ganger før.
  • Kinesisk kultur: Tidligere hersker forbilde for kommende generasjoner

    Kong Wen av Zhou (ca 1152-1056 f.kr.) het tidligere Ji Chang og ble født i den nåværende Shaanxi-provinsen. Han var sønn av en hertug i Shang-dynastiet, og etter farens død tok Ji Chang over hans posisjon. Han var selv et dygdsmønster og ble et godt forbilde for hvordan en hersker skulle være. Hver gang en keiser viste seg svak, eller landet ble utsatt for motstand og vanskeligheter gjennom Kinas mange tusenårige historie, har folk sett tilbake på hvordan samholdet fungerte under kong Wen av Zhou sitt styre.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Han couture-mote under Kinas mange blomstrende dynastier

    Kina med sin 5000-årige sivilisasjon var en gang kjent som "Shen Zhou" som betyr ”Det guddommelige landet”. Det sies at gudene en gang overførte himmelens rike kultur til Kina, som musikk, medisin, kalligrafi og vakre klær. Mange anser "qipao" som den tradisjonelle kinesiske klesdrakten, men egentlig er "qipao" manchurenes tradisjonelle drakt og ikke Han-kinesernes. Dessuten er en moderne "qipao" helt annerledes enn den tradisjonelle varianten.
  • Kinesisk sagn: En liten åpning - en portal til en hel verden

    Det finnes flere gamle legender og historier fra det gamle Kina som handler om mennesker som har trådt inn i en stor, stor verden gjennom en bitte liten åpning. William Blake skrev: "Å se en verden i et sandkorn. Og himmelen i en vill blomst". Buddha snakket om tre tusen verdener, og i taoismen ser man på menneskekroppen som et helt kosmos.
  • Gammel kinesisk kultur: Hellige bøker fra fortid til nåtid

    I alle sivilisasjoner har mennesker lett etter hellige bøker i uminnelige tider. Disse bøkene anses å komme fra det guddommelige. Våre forfedre trodde generelt at hvem som enn eide en slik bok og forsto den, ville oppnå overnaturlige evner. I Kina går slik leting tilbake til Taihao (regjerte 4.354 f.Kr. - 4.239 f.Kr.). Det ble sagt at Taihao en gang ga ut Hetuog Luoshu (gamle profeti-skrifter). Da folk spurte hva de betydde, svarte Taihao: "Dette er himmelske bøker". Det innebar at de var mystiske og enestående.
  • Kinesisk kultur: Stillheten i kinesiske landskapsmalerier

    Det var en fin høstkveld under Mingdynastiet (1368 e.Kr-1644 e.Kr), sent på 1500-tallet, at den lærde tjenestemannen Li Minbiao (1515 e.Kr-1581 e.Kr) gikk forbi en venns hus. Vennen eide et 200 år gammelt landskapsmaleri på rull av kunstneren Zhao Yuan. Som vanlig på den tiden var det avsatt plass til en innfelt kolonne til venstre i bilderullen. Der kunne intellektuelle og kunstkjennere kommentere eller skrive tanker om kunstverket. Imponert over Zhaos verk skrev Li et kort dikt på kolofonen for å dokumentere sin transcendentale opplevelse.