Tradisjonell kultur

  • Kinesisk kultur: Følg moralverdiene dine før det er for sent

    I generasjon etter generasjon har kinesiske forfedre fortalt endeløse historier og forklart forholdet mellom årsak og virkning. De har prøvd å minne folk om å ikke ignorere samvittigheten og ikke gå imot sine moralverdier for personlig vinning. Før eller siden vil himmelen straffe dem i forhold til hva de har gjort. I denne historien blir vi minnet på at det ikke er mulig å gjøre opp for ens feiltrinn etter døden. Det er viktig å sette pris på livet vi er gitt og at vi alltid må være så gode vi kan.
  • Kinesisk kultur: Det tar 50 år å forberede et jordskjelv

    Niu Shumei arbeidet som prefekt ved Ningyuan prefektorat i perioden Daoguang og Xianfeng (perioden1820-1861) i Quing dynastiet. Han var ærlig og hardtarbeidende og oppnådde fantastiske ting, noe folk æret ham for. En dag opplevde de et sterkt jordskjelv. Alle husene i byen kollapset, og utallige mennesker ble såret eller døde. Regjeringskontorene var også ødelagte. Nius sønn forsvant, og Niu selv fikk en varig skade i foten som gjorde at han hadde vanskelig for å gå.
  • Kinesisk kultur: Lykken smiler til en hederlig mann

    Denne fortellingen handler om at den som er hederlig og uselvisk, kan få hjelp av høyere makter. Mens den som søker vinning på andres bekostning, kan risikere å smake sin egen medisin. Under Mingdynastiet var det tre brødre, Lu Yu, Lu Bao og Lu Zhen. Den eldste broren, Lu Yu, hadde en sønn som het Xi'er. Da Xi'er var seks år gammel, ble han en dag med naboens barn til et tempelmarked. Der forsvant han og kom aldri tilbake.
  • Kinesisk kultur: Krigerdronningen Fu Hao

    Dette er en veldig gammel historie som handler om en konge og hans uvanlige dronning. De levde under Shang-dynastiet som ble dannet ca 1600 år f.Kr. Det er det eldste kinesiske dynastiet med moderne nedtegnelser; en gullalder i den tidlige kinesiske sivilisasjonen som var styrt av veldig overtroiske konger. Allerede i ung alder ble Wu Ding sendt bort av sin far for å erfare vanlige medborgeres liv. Ingen i det nye hjemmet hans hadde noe kjennskap til at han en dag skulle bli deres konge.
  • Kinesisk kultur: Idiomet «Puff opp putene og sov godt»

    I De stridende staters periode (275 - 221 f.Kr.) var Meng Changjun statsminister i staten Qi. Han var vennligsinnet. Mange av vennene hans bodde hos ham i ganske lange perioder. En av dem het Feng Xuan. Ulikt de andre gjestene var Feng Xuan lavmelt og pratet ikke i det vide og brede om hvilke fordeler han skulle gi Mang Changjun i bytte mot at han fikk bo hos ham. En dag sendte Meng ut sin venn Feng til Xue-regionen. Der skulle han samle inn leie fra folket som bodde på Mengs område.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Arrogansen ødela sjansen for ham til å bli en udødelig

    En gammel, kinesisk fortelling om hvordan en manns arroganse og innbilske overlegenhet hindret ham i å oppnå den egentlige meningen med livet. Under Tang-dynastiet bodde en mann kalt Zheng Youxuan i byen Chang'an. Zhengs familie var aristokratisk og hadde høy status, mens naboen deres, Lu Qiushi, var fattig og av lavere stand.
  • Kinesiske nyttår: Nyttårs-desserten ”Åtte skatters rispudding”

    Åtte-skatters rispudding (Ba Bao Fan) er en populær kinesisk nyttårsdessert med en interessant historie. Navnet kommer fra en urgammel tradisjon med fargerike rispuddinger med åtte slags tørkede frukter og nøtter i en delikat balanse mellom smak og innhold.
  • Kinesisk nyttår: Nyttårsgudene

    Det kinesiske nyttåret er en høytid som feires av mange kinesere verden over. Nyttårsdagen blir i år den 25. januar. Da forlater vi grisens år og går inn i rottens år. Festlighetene pågår i femten dager og avsluttes med lampefesten. Mye av det som feires disse ukene har sitt utspring i gamle legender og ritualer for å hedre ulike guder. Selve nyttårsfeiringen kommer fra en gammel legende om det menneskeetende udyret Nian.
  • Kinesisk nyttår: Tegnet ”Fu” på dører og vinduer

    Kinesere elsker tegnet ”Fu” som betyr lykke eller hell. Alle familier setter opp det kinesiske tegnet ”Fu” på vinduer og dører under den kinesiske nyttårsfeiringen. ”Fu” representerer lykke, hell, at alt går bra; altså et ønske om en god reise gjennom livet og at lykken skal tre fram i det kommende året.
  • Kinesisk nyttår: Den gamle kinesiske kalenderen (2)

    Et viktig aspekt ved den kinesiske kalenderen er den 60-årige syklusen. Det er en kombinasjon av “de ti himmelske stammene” og “de tolv jordiske grenene”. Kombinasjonen av de himmelske stammene og jordiske grenene former tittelen på hvert år. Hvert tegn representerer ett år, og tegnene brukes fra det første tegnet til det siste, for så å starte fra begynnelsen igjen.
  • Kinesisk nyttår: Rottens år starter 25. januar 2020

    Nyttår kalles på kinesisk chunjié og betyr vårfestival. Den gule keiseren bestemte at årene skal deles inn i 60 ut fra et system kalt «De 10 himmelske stammer og 12 jordiske greiner». 25. januar 2020 starter Rottens år. Da har vi gått ut av grisens år.
  • Kinesisk nyttår: Den gamle kinesiske kalenderen (1)

    Det nye kinesiske året, rottens år, starter 25. januar i 2020. Da går en ut av grisens år. Feiring av nyttåret varer i 15 dager. Festen starter ved nymåne og slutter ved den etterfølgende månen. Her er samlet endel fakta om den kinesiske kalenderen.
  • Kinesisk kultur: Ekteskap blir arrangert i himmelen

    I det gamle Kina ble ekteskapet arrangert av foreldrene og ekteskapsrådgivere, mens i moderne tider gifter en seg av kjærlighet. De følgende historiene er samlet i Historiene fra det gamle Kina. På den tiden trodde folk at ekteskapet var en skjebne og at det var fastsatt av himmelen.
  • Kultur: Moderne oppfinnelser som fantes for millioner år siden

    Kan det ha eksistert forhistoriske sivilisasjoner som var like avanserte som vår egen moderne sivilisasjon? Visse funn tyder på det og at de til og med har vært mer avanserte enn dagens sivilisasjon. Bevis som dette kan snu opp-ned på våre vitenskaplige sannheter. Det ville imidlertid ikke være første gang. Vitenskapens historie viser at vitenskapen har vært på villspor utallige ganger før.
  • Kinesisk kultur: Tidligere hersker forbilde for kommende generasjoner

    Kong Wen av Zhou (ca 1152-1056 f.kr.) het tidligere Ji Chang og ble født i den nåværende Shaanxi-provinsen. Han var sønn av en hertug i Shang-dynastiet, og etter farens død tok Ji Chang over hans posisjon. Han var selv et dygdsmønster og ble et godt forbilde for hvordan en hersker skulle være. Hver gang en keiser viste seg svak, eller landet ble utsatt for motstand og vanskeligheter gjennom Kinas mange tusenårige historie, har folk sett tilbake på hvordan samholdet fungerte under kong Wen av Zhou sitt styre.