Tradisjonell kultur

  • Kinesisk nyttår: Tegnet ”Fu” på dører og vinduer

    Kinesere elsker tegnet ”Fu” som betyr lykke eller hell. Alle familier setter opp det kinesiske tegnet ”Fu” på vinduer og dører under den kinesiske nyttårsfeiringen. ”Fu” representerer lykke, hell, at alt går bra; altså et ønske om en god reise gjennom livet og at lykken skal tre fram i det kommende året.
  • Det kinesiske nyttåret: Den gamle kinesiske kalenderen (2)

    Et viktig aspekt ved den kinesiske kalenderen er den 60-årige syklusen. Det er en kombinasjon av “de ti himmelske stammene” og “de tolv jordiske grenene”. Kombinasjonen av de himmelske stammene og jordiske grenene former tittelen på hvert år. Hvert tegn representerer ett år, og tegnene brukes fra det første tegnet til det siste, for så å starte fra begynnelsen igjen.
  • Det kinesiske nyttet: Rottens år starter 25. januar 2020

    Nyttår kalles på kinesisk chunjié og betyr vårfestival. Den gule keiseren bestemte at årene skal deles inn i 60 ut fra et system kalt «De 10 himmelske stammer og 12 jordiske greiner». 25. januar 2020 starter Rottens år. Da har vi gått ut av grisens år.
  • Det kinesiske nyttåret: Den gamle kinesiske kalenderen (1)

    Det nye kinesiske året, rottens år, starter 25. januar i 2020. Da går en ut av grisens år. Feiring av nyttåret varer i 15 dager. Festen starter ved nymåne og slutter ved den etterfølgende månen. Her er samlet endel fakta om den kinesiske kalenderen.
  • Kinesisk kultur: Ekteskap blir arrangert i himmelen

    I det gamle Kina ble ekteskapet arrangert av foreldrene og ekteskapsrådgivere, mens i moderne tider gifter en seg av kjærlighet. De følgende historiene er samlet i Historiene fra det gamle Kina. På den tiden trodde folk at ekteskapet var en skjebne og at det var fastsatt av himmelen.
  • Kultur: Moderne oppfinnelser som fantes for millioner år siden

    Kan det ha eksistert forhistoriske sivilisasjoner som var like avanserte som vår egen moderne sivilisasjon? Visse funn tyder på det og at de til og med har vært mer avanserte enn dagens sivilisasjon. Bevis som dette kan snu opp-ned på våre vitenskaplige sannheter. Det ville imidlertid ikke være første gang. Vitenskapens historie viser at vitenskapen har vært på villspor utallige ganger før.
  • Kinesisk kultur: Tidligere hersker forbilde for kommende generasjoner

    Kong Wen av Zhou (ca 1152-1056 f.kr.) het tidligere Ji Chang og ble født i den nåværende Shaanxi-provinsen. Han var sønn av en hertug i Shang-dynastiet, og etter farens død tok Ji Chang over hans posisjon. Han var selv et dygdsmønster og ble et godt forbilde for hvordan en hersker skulle være. Hver gang en keiser viste seg svak, eller landet ble utsatt for motstand og vanskeligheter gjennom Kinas mange tusenårige historie, har folk sett tilbake på hvordan samholdet fungerte under kong Wen av Zhou sitt styre.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Han couture-mote under Kinas mange blomstrende dynastier

    Kina med sin 5000-årige sivilisasjon var en gang kjent som "Shen Zhou" som betyr ”Det guddommelige landet”. Det sies at gudene en gang overførte himmelens rike kultur til Kina, som musikk, medisin, kalligrafi og vakre klær. Mange anser "qipao" som den tradisjonelle kinesiske klesdrakten, men egentlig er "qipao" manchurenes tradisjonelle drakt og ikke Han-kinesernes. Dessuten er en moderne "qipao" helt annerledes enn den tradisjonelle varianten.
  • Kinesisk sagn: En liten åpning - en portal til en hel verden

    Det finnes flere gamle legender og historier fra det gamle Kina som handler om mennesker som har trådt inn i en stor, stor verden gjennom en bitte liten åpning. William Blake skrev: "Å se en verden i et sandkorn. Og himmelen i en vill blomst". Buddha snakket om tre tusen verdener, og i taoismen ser man på menneskekroppen som et helt kosmos.
  • Gammel kinesisk kultur: Hellige bøker fra fortid til nåtid

    I alle sivilisasjoner har mennesker lett etter hellige bøker i uminnelige tider. Disse bøkene anses å komme fra det guddommelige. Våre forfedre trodde generelt at hvem som enn eide en slik bok og forsto den, ville oppnå overnaturlige evner. I Kina går slik leting tilbake til Taihao (regjerte 4.354 f.Kr. - 4.239 f.Kr.). Det ble sagt at Taihao en gang ga ut Hetuog Luoshu (gamle profeti-skrifter). Da folk spurte hva de betydde, svarte Taihao: "Dette er himmelske bøker". Det innebar at de var mystiske og enestående.
  • Kinesisk kultur: Stillheten i kinesiske landskapsmalerier

    Det var en fin høstkveld under Mingdynastiet (1368 e.Kr-1644 e.Kr), sent på 1500-tallet, at den lærde tjenestemannen Li Minbiao (1515 e.Kr-1581 e.Kr) gikk forbi en venns hus. Vennen eide et 200 år gammelt landskapsmaleri på rull av kunstneren Zhao Yuan. Som vanlig på den tiden var det avsatt plass til en innfelt kolonne til venstre i bilderullen. Der kunne intellektuelle og kunstkjennere kommentere eller skrive tanker om kunstverket. Imponert over Zhaos verk skrev Li et kort dikt på kolofonen for å dokumentere sin transcendentale opplevelse.
  • Eldgammel kinesisk kultur og medisin: Historien om Bian Que

    Bian Que var en velrenommert lege innen kinesisk medisin som levde for lenge siden. Han levde et fargerikt liv, noe som framgår av de utvalgte historiene som følger. Som veldig ung jobbet Bian Que på et hotell. På dette hotellet var det en stamgjest kalt Changsang. Hver gang Bian Que tjente Changsang, var det med dyp respekt. Dette pågikk i over 10 år, og adferden hans gikk ikke upåaktet hen hos Changsan. Han observerte den unge mannen grundig og fikk til slutt veldig tillit til ham.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Er sengen kald, må man varme den

    Dette er en fortelling om en samtale mellom to munker som bodde alene i et tempel. Den unge munken beklaget seg over at tempelet deres var så lite og ubetydelig. Den eldre munken svarte med et motspørsmål som ga den unge munken ny innsikt.
  • Tradisjonell kinesisk kultur: Det er det indre som teller

    Dette er fortellingen om en mann som til tross for at han selv syntes han var god og levde et rettskaffent liv, fikk mye motgang i livet. Han forsto ikke hvorfor det var slik. Men da han møtte en udødelig, innså han hva han gjorde feil. Han forandret seg, og livet tok en ny vending.
  • Kinesisk kultur: Bao Gongs drøm om tre sommerfugler

    Dette er en fortelling som ble skrevet av den berømte dramatikeren Guan Hanqing (1225-1320 e.Kr). Stykket ble spilt i Yuan dynastiet og handler om den rettferdige dommeren Bao Gongs drøm om tre sommerfugler som setter seg fast i et spindelvev. Drømmen ga ham veiledning om hvordan han skulle dømme i en vanskelig sak.