Kinesisk kultur: Lykken smiler til en hederlig mann

Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Denne fortellingen handler om at den som er hederlig og uselvisk, kan få hjelp av høyere makter. Mens den som søker vinning på andres bekostning, kan risikere å smake sin egen medisin.

Under Mingdynastiet var det tre brødre, Lu Yu, Lu Bao og Lu Zhen, som bodde utenfor den østre porten i Changzhou i Jiangsu-provinsen. Den eldste broren, Lu Yu, hadde en sønn som het Xi'er. En dag, da Xi'er var seks år gammel, ble han med naboens barn til et tempelmarked. Der forsvant han og kom aldri tilbake.

Lu Yu og hustruen Wang lette etter sønnen i mange dager, men fant ingen spor etter ham noe sted.

"Hvis dere klarer å få alle opp av vannet, skal jeg belønne dere med 20 taeler". Sun Minggou/ Epoch Times

Den grønne posen
Fordi Lu Yu var tynget av sorg, besluttet han å dra hjemmefra for å drive handel og samtidig lete etter sønnen, Xi'er. Årene gikk. En dag kom han til et sted som het Chenliu der han fant en grønn tøypose på et offentlig toalett. Han åpnet posen og ble forbløffet da han så at den inneholdt 200 taeler i sølv.

Li Yu tenkte: "Den som har mistet pengene, må være helt desperat i sin søken etter dem. Kanskje livet står på spill. Hederlighet er en dyd. Jeg vil vente her til eieren kommer tilbake for å lete etter pengene."

En dag gikk uten at noen dukket opp. Lu Yu hadde ikke noe annet valg enn å fortsette reisen. På et vertshus i Suzhou i Anhui-provinsen møtte han en forretningsmann kalt Chen Chaofeng. De begynte å snakke forretninger, og Chen sukket og sa han hadde mistet en pose med 200 taeler i sølv i Chenliu.

Lu Yu ba ham beskrive posen. Beskrivelsen stemte eksakt med den han hadde funnet. Han tok fram posen og gav den til Chen.

Chen ble overlykkelig. Han tilbød seg å dele pengene som takk, men Lu Yu takket nei.

Gjenforening
Da inviterte Chen Lu Yu hjem til seg istedet. Han ønsket å gi sin datters hånd til Lu Yus sønn, i tilfellet han hadde noen. Lu Yu begynte å gråte og fortalte om sønnen som var forsvunnet.

Chen sukket og sa: "Jeg har en gutt som jeg kjøpte av en mann for tre taeler i sølv for noen år siden. Han er 13 år nå. Du kan ta ham som din sønn. Det er min måte å forsøke å gjengjelde din vennlighet på."

Chen gikk for å hente gutten. Gutten hadde et arr ved det venstre øyebrynet. Hjertet til Lu Yu stanset nesten. Da sønnen hans var fire år gammel, hadde han ramlet og slått seg slik at han hadde fått et arr ved det venstre øyebrynet. Han spurte gutten hvor han kom fra og hvem som hadde solgt ham.

Gutten svarte: "Jeg er ikke sikker. Jeg husker bare at min far ble kalt Store Lu, og at jeg hadde to onkler. Jeg ble lurt og bortført før jeg ble solgt her."

Lu Yu gråt. "Jeg er din far! Det har gått så mange år. Aldri, ikke engang i mine drømmer hadde jeg forestilt meg at jeg kunne treffe på deg her!"

Chen og familien gledet seg over gjenforeningen av familien Lu. Oppriktig takknemlig sa Lu Yu til Chen: "Jeg står i gjeld til deg fordi jeg er gjenforent med min sønn."

Chen svarte: "Du gjorde deg selv en stor tjeneste ved å gi pengene tilbake til meg."

Før de reiste, ble Lu Yuns sønn og Chens datter forlovet. Chen gav faren og sønnen 20 taeler slik at de kunne reise hjem.

Båtulykken
Neste morgen tok de farvel og begynte reisen. Snart kom de til en elv. Der var det et stort oppstyr. En båt hadde kullseilt, og flere av mannskapet lå i vannet og ropte på hjelp. Tilskuere forsøkte å overtale båtkarene på stranden til å hjelpe, men de krevde å få betalt hvis de skulle hjelpe de som lå i vannet.

Lu Yu, som gjerne ville hjelpe mannskapet som holdt på å drukne, kom på at han hadde 20 taeler. Han tenkte: «Jeg kan tilby båtkarene dem som belønning».

Han sa til båtkarene: "Hvis dere klarer å få alle opp av vannet, vil jeg belønne dere med 20 taeler."

Det gikk ikke lenge før alle var reddet.

Lu Yu gav de 20 taelerne til båtkarene. Da folk fra den kullseilte båten kom fram til ham for å takke, var det en som plutselig ropte: "Hvor kommer du fra, bror?" Og der stod Lu Yus yngste bror, Lu Zhen.

"Himmelen hjalp meg med å redde min bror!" utbrøt Lu Yu. Senere fortalte han broren om de 200 taelerne, de 20 taelerne og hvordan han ble gjenforent med sin sønn.

Lu Yu spurte Lu Zhen hvorfor han var i Suzhou. Lu Zhen svarte: "Noen år har gått siden du dro hjemmefra. Det ble sagt at du dro til Shanxi. Din kone er fremdeles i sorg, men Lu Bao forsøker å tvinge henne til å gifte seg på ny. Hun vegrer seg, selvsagt. Reis hjem til din kone snarest, før det er for sent.

Lu Yu fikk panikk. Han hoppet raskt ombord i båten med kurs hjemover.

Giftet bort
Den mellomste broren var ondsinnet. Da han fikk høre at en enkemann i Jiangxi var på utkikk etter en kone, tilbød han Lu Yus kone. De to mennene ble enige om en pris på 30 taeler.

Da Lu Bao hadde fått pengene, sa han. "Min svigerinne er sta. Jeg er sikker på at hun ikke kommer til å bli med deg. Kom til mitt hus om kvelden og ta med deg en bærestol. Den som har et hvitt sørgebånd i håret, er min svigerinne. Grip henne og sett henne i bærestolen. Ta båten hjem samme natt og forsvinn."

Luo Baos kone, Yang, sa til Wang: Min mann har giftet deg bort til en mann fra Jiangxi. Han kommer og henter deg i kveld. Det er best du begynner å pakke sakene dine."

Wang gråt og var helt imot forslaget. "Mannen min er kanskje død, men jeg må først få se kroppen hans. La oss vente til Lu Zhen kommer tilbake med nyheter om Lu Yu før vi gjør noe. Vær så snill, ikke tving meg! Hvordan skal jeg kunne gifte meg med noen når jeg fremdeles er i sorg?

Forveksling
Yang lette etter et svart hårbånd til Wang, men himmelen ville ikke at hun skulle finne det. Istedet byttet hun sitt hårbånd med Wang.

Det begynte å skumre, og mannen fra Jianxi kom til huset. Han hadde en brudestol og medhjelpere med seg. Da døren ble åpnet, stormet medhjelperne inn og tok tak i kvinnen med det hvite hårbåndet.

Yang skrek: "Det er ikke meg!" Men de tok henne, satte henne i bærestolen og gikk avsted i en rasende fart.

Da Lu Bao kom hjem neste morgen, kunne han ikke finne sin kone. Da han så at svigerinnen bar et svart hårbånd, ble han mistenksom og spurte Wang hva som hadde skjedd. Hun fortalte at de hadde byttet hårbånd.

Lu Bao slo seg på pannen. Det viste seg at han hadde solgt sin egen kone.

Hjemme igjen
Lu Bao var på vei ut da fem personer kom inn døren. Det var ingen ringere enn brødrene hans, Lu Yu og Lu Zhen, nevøen Xi'er og to bærere med bagasjen og varene. Lu Bao skammet seg og løp ut bakdøren.

Lu Yu sa: "Hvis jeg ikke hadde levert tilbake de 200 taelerne i sølv, hadde jeg ikke funnet min sønn. Hvis jeg hadde beholdt de 20 taelerne, hadde jeg ikke støtt på broren min og fått vite hva som hadde skjedd i familien. Det er himmelens vilje at vi er gjenforent. Og Lu Bao fikk smake sin egen medisin da han forsøkte å selge min kone."

Etter disse hendelsene ble Lu Yu til og med ennå mer hensynsfull mot andre. Familien hans var lykkelige. Xi'er giftet seg med Chen Chaofengs datter og de fikk mange etterkommere.

Fortellingen om Lu Yu og hvordan han valgte å være rettskaffen og uselvisk i ulike situasjoner er et enestående eksempel på at den som er hederlig og god, får hjelp fra høyere makter.

Fortellingen er hentet fra "Stories to Caution the World, Vol. 5. Det er den andre av tre samlinger med folkelig fiksjon skrevet av Feng Menglong under Ming-dynastiet.

* * *

Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.