"Toleranse er storsinnet, frihet fra begjær er styrke"

Under de korte dynastiene til det østlige Wei og det nordlige Qi (534-577) var det politiske klimaet eksplosivt grunnet det fiendtlige forholdet mellom Xianbei (et stort mongolsk nomadefolk) og Han-folket. Denne overgangstiden ble også overgang fra Xianbei-kultur til Han-kultur i det nordlige Kina.

Cui likte å promotere talenter. Han anbefalte keiseren at Xing Shao skulle være sjef for hemmelige oppdrag. Xing ble rekrutert på grunn av Cuis anbefaling. Etter hvert vant Xing keiserens tillit og aktelse. Som sjef for hemmelige oppdrag hadde Xing muligheten til å få mye tid sammen med keiseren. Under samtalene deres snakket Xing ofte respektløst om Cui, noe keiseren ikke likte.

En dag sa Shizong til Cui: "Du roser alltid merittene til Xing, mens han snakker kun om svakhetene dine. Du må være en idiot!" Cui svarte ydmykt: "Xing snakker om mine svakheter, og jeg snakker om hans meritter. Vi snakker begge sant, og det er ingen ting galt med det." Cui var tolerant overfor andre og streng med seg selv. Han anerkjente andres styrke og viste toleranse for deres svakheter, samtidig som han var i stand til å se sine egne svakheter.

Det er et gammelt ordtak som sier: "Toleranse er storsinnet, frihet fra begjær er styrke." Toleranse krever styrke og et bredt sinn, og de som lever etter det, lever i en verden av nestekjærlighet og medfølelse.

Kilde: Historien til det Nordlige Qi ( Bei Qi Shu)

http://www.theepochtimes.com/n2/china-news/the-virtue-of-tolerance-60074.html