Hertugen av Zhou ønsker at kongen skal ”belønne ærbarhet og bry seg om folket”

Hertugen av Zhou var en yngre bror av kong Wu. I kinesisk historie er han kjent som et lydig barn (en som viste respekt for foreldre og forfedre) og viste stor nestekjærlighet. Han var like talentfull som brødrene sine i barndommen, men hertugen skilte seg likevel ut gjennom sin utøvelse av lydighet og nestekjærlighet.

Som voksen hjalp han broren kong Wu med å bevege seg østover med stridsvogner for å beseire Shang dynastiet. På dette tidspunktet var herskeren over Shang ekstremt upopulær på grunn av sin krigerske og ødslende livsstil på bekostning av folket.

Hertugen av Zhou, som skapte de medfølende Zhou-ritene, ble ansett som et forbilde for mer enn 2000 år siden. (Illustrert av Catherine Chang, Epoch Times medarbeider)

Med betydelig assistanse fra hertugen av Zhou beseiret kong Wu området Shang, og den beryktede herskeren begikk selvmord. For å berolige tilhengerne og adelen i Shang dynastiet, fulgte kong Wu den sjenerøse og nestekjærlige metoden som ble anbefalt av hertugen av Zhou: ”Å holde individene på sin plass, heller enn å drepe dem.”

De løslot innbyggere og adel i Shang som var forvart og åpnet opp kornmagasinene for å stilne sulten. Innflytelsesrike, men rettferdige adelsfolk og den sosiale eliten ble oppmuntret til å hjelpe til med å etablere en underordnet stat under sønnen av den tidligere leder av Shang.

Hertugen av Zhou mente at himmelen ville delegere guddommelig rett avgjørelse til folk som er moralsk verdige, også kjent som ”himmelsk mandat”. I kontrast til den forrige herskeren over Shang, som laget mange ubehagelige lover under sitt regime som førte til stor uro, skapte hertugen av Zhou en humanpolitikk som arbeidet for ærbarhet og konsoliderte det nyetablerte dynastiet.

Han introduserte riter og musikk. Han bestrebet seg på å bruke ”ærbarhet for å opplyse mennesker og bruke straff med klokskap” og ”belønne ærbarhet og bry seg om folket”. Denne framgangsmåten ble høyt skattet og etterfulgt av herskere i de senere generasjoner.

Måten hertugen av Zhou behandlet og rekrutterte talentfulle mennesker på, ble ansett som en modell til etterfølgelse av senere embetsmenn. Hertugen av Zhou stoppet en hver aktivitet, bare for å møte en vismann. For eksempel kunne han kjapt stoppe hårvasken eller avbryte et måltid dersom han fikk anledning til et umiddelbart møte med talentfulle mennesker som kom for å informere om sine forslag til hvordan nasjonen kan styres.

Etter at kong Wu døde, overtok sønnen og kronprinsen, kong Cheng tronen til Zhou dynastiet. Siden kong Cheng var for ung, regjerte hertug Zhou som regent i over seks år, men forsøkte aldri å overta tronen selv.

Under hertugens regentskap instruerte han unge kong Cheng hvordan han skulle lede nasjonen med ærbarhet og rådet ham til å avstå fra sensuelle lyster, komfort, spilling og jakt. Da kong Cheng var gammel nok til å herske, overgav hertug Zhou frivillig makten til kong Cheng med et konsolidert territorium.

I sine eldre år fortsatte hertugen av Zhou å arbeide hardt med introduksjon av ritene og musikken. Han fortsatte med å forbedre forskjellige institusjoner og regelverk. Han utviklet en serie med omfattende Zhou-riter med detaljerte krav til sedvaner og lover som strakte seg fra nasjonalpolitikk til individets oppførsel i hverdagen.

Zhou-ritene inneholdt en rekke juridiske instruksjoner slik som patriakalt styre (for å opprettholde adelens arveregel, som innbefatter at den eldste sønnen skal arve tronen og andre sønner av kone, konkubiner og elskerinner får titler), et føydalt system (for å nominere og dele land blant kongelige familiemedlemmer) og et rituelt system (seremonier og prosedyrer til bruk i viktige nasjonale affærer). Ritene inkluderte også temaer i dagliglivet, som bryllup og begravelser, overgangsritualer, offer og så videre.

Senere utarbeidet konfutsianske lærde en spesiell bok med Zhou-riter. I omtrent to tusen år var de sentrale prinsippene i Zhou-ritene – medfølelse, rettferdighet, hensiktsmessighet, visdom og tillit normer for moralsk oppførsel hos det kinesiske folk.

Zhou-ritene som ble introdusert av hertugen av Zhou, har blitt gjenfortalt fra generasjon til generasjon og har blitt ansett som en skatt i kinesisk kultur. Ritene som definerer ekteskap, har ennå stor innflytelse hos det kinesiske folk i dag.

Zhou dynastiet (1122 f.Kr. til 221 f.Kr.) var det lengste dynastiet i kinesisk historie og varte i 900 år før det ble etterfulgt av Qin dynastiet, i følge tradisjonelle kinesiske historikere. Kinesiske historikere delte Zhou dynastiet inn i to perioder ved 770 f.Kr., henholdsvis den vestlige Zhou fra 1122 f.Kr. til 770 f.Kr og den østlige Zhou fra 771 f.Kr til 221 f.Kr. Imidlertid er kong Wen, kong Wu, Jiang Ziya og hertugen av Zhou fra det vestlige Zhou de mest kjente for å ha tilført store bidrag til kinesisk historie.

Zhou dynastiet betraktes som høydepunktet av den tradisjonelle kinesiske kulturen. Kinesisk etikk og de filosofiske tankesystemene konfusianismen og taoismen ble utviklet i denne perioden og påvirker sterkt fremtidige generasjoner i Kina.

http://www.theepochtimes.com/n2/china-news/duke-zhou-a-model-of-filial-piety-and-benevolence-158928.html