De kinesiske styresmaktene bannlyste aldri Falun Gong offisielt

Etter 20. juli 1999 har media, og til og med vitenskapelige tekster utenfor Kina, brukt uttrykket: ”Det kinesiske kommunistpartiet har bannlyst Falun Gong siden juli 1999”. Min oppfatning er at Det kinesiske kommunistpartiet aldri har hatt et rettslig grunnlag for dets 13 år lange forfølgelse av Falun Gong, fordi de kinesiske styresmaktene aldri bannlyste Falun Gong offisielt.

Etter 20. juli 1999 har media, og til og med vitenskapelige tekster utenfor Kina, ofte brukt uttrykket: ”Det kinesiske kommunistpartiet har bannlyst Falun Gong siden juli 1999”. Min oppfatning er at Det kinesiske kommunistpartiet aldri har hatt et rettslig grunnlag for den 13 år lange forfølgelsen av Falun Gong, fordi de kinesiske styresmaktene aldri bannlyste Falun Gong offisielt. Jeg vil ikke gå dypere inn i saken nå om det nåværende kinesiske styrets legitimitet siden dets begynnelse i 1949. Men til og med i forhold til det kinesiske styresettets egne lover, er forfølgelsen ved KKP (Det kinesiske kommunistpartiet) og Jiang Zemins medhjelpere ulovlig.

Den første grunnen til at folk er forvirret, er å se ”KKP” og de ”kinesiske styresmaktene” infiltrerende. Man blander sammen lederen for KKP med det kinesiske landet eller ser på det kinesiske styresettet som en enhet. Den andre grunnen er at KKP med vilje bruker disse termene i propaganda for å forvirre folkeopinionen. En tredje grunn er mangelen på forståelse av hva det betyr å bannlyse noe eller noen på lovlig vis.

Bannlysing
En bannlysning kan fastslås på en av to måter. Den første er å etablere en lov som proklamerer at en bestemt aktivitet er ulovlig og den andre er å utstede en administrativ resolusjon. Ingen av metodene skal gå imot grunnloven; i så tilfelle er bannlysningen ulovlig.

Så la oss ta en titt på den kinesiske grunnloven. I § 2, 35 stadfester grunnloven i folkerepublikken Kina: ”Innbyggerne i folkerepublikk Kina skal nyte talefrihet, pressefrihet, kan ha sammenkomster, foreninger, opptog og demonstrasjoner.” § 2, 36 stadfester at ”Borgere av folkerepublikken Kina har religionsfrihet”.

Med andre ord beskytter den kinesiske grunnloven trosfriheten til Falun Gong-utøvere som borgere. I tillegg til å krenke grunnloven, ved å nekte kinesiske borgere å øve Falun Gong, krenker det også FN’s internasjonale bestemmelse om sivile og politiske rettigheter, som de kinesiske styresmaktene bekreftet i oktober 1998. Med andre ord er det ikke ulovlig å øve Falun Gong i Kina, og bannlysingen er ulovlig.

Om bannlysing
Den 22. juli 1999 kringkastet Jiang Zemin, Luo Gan og andre via CCTV for “Departementet for sivile saker” deres ”Beslutning om å bannlyse Falun Gong forsknings-forbund”, ”Meddelelse av seks forbud fra departementet for offentlig sikkerhet” og ”Meddelelse fra sentralkomiteen av Det kinesiske kommunistpartiet at medlemmer av partiet ikke har lov å utøve Falun Gong.” Ingen av disse meddelelsene betyr at Falun Gong bannlyses av kinesisk styre.

Den første meddelelsen sikter til ”Falun Gongs forsknings-forbund” som en organisasjon, ikke til Falun Gong selv. Faktum er at bannlysingen i seg selv ikke er gyldig. Falun Gong ble i 1993, etter godkjenning av “Det kinesiske qigongforbundet for vitenskapelig forskning”, innlemmet som en underordnet enhet kalt ”Falun Gong forskningsforening.” Li Hongzhi gav undervisning i metoden i og utenfor fastlands-Kina i henholdsvis 1994 og 1995. Fra da av fokuserte Li på forskning på Buddha-loven og stoppet undervisningen i qigong. I mars 1996 søkte Falun Gongs forskningsforbund offisielt om utmelding fra “Det kinesiske qigongforbundet for vitenskapelig forskning” med samtykke fra “Det kinesiske qigongforbundet for vitenskapelige forskning” og ferdigstilte prosedyrene for oppløsningen. Falun Gongs forskningsforbund opphørte å eksistere fra da av. Hvordan kan en instanse som opphørte å eksistere i mars 1996, bli bannlyst i juli 1999?

Meddelelsen fra Departementet for offentlig anliggende bannlyste en organisasjon som ble oppløst mer enn tre år tidligere. Når det gjelder Falun Gong, har man bare kultiveringsprinsippene ”Sannhet, Medfølelse og Toleranse” og de fem øvelsene. Utøverne kommer og går som de vil og det finnes ikke medlemslister eller avgifter. Det er ikke en organisasjon. Prinsippene ”Sannhet, Medfølelse og Toleranse” er i utøvernes hjerter, og øvelsene utføres av kroppene deres. Ingen grupper eller organisasjoner some r dannet av Falun Gong-utøvere tilsvarer Falun Gong. Så, uansett vinkling, kan man ikke si at Falun Gong noensinne ble bannlyst, og det kan ikke bannlyses heller.

Når det gjelder forbrytelsene som Departementet for offentlige anliggende og Departementet for offentlig sikkerhet stemplet Falun Gong forskingsforbund med, representerer det en typisk taktikk fra KKP. KKP kan vende fiksjon til noe sant og simpelthen ignorere fakta og loven. Man forventer at alle skal følge etter. De som fortsatt ønsker å holde seg til Falun Gong, blir møtt med å ”ødelegge ens rykte, møte økonomiske vansker eller ødelegges fysisk.”

”Notatet fra sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistpartiet som forbyr kommunistpartimedlemmer å øve Falun Gong” var en intern kommunikasjon som rettet seg mot Det kinesiske kommunistpartiets medlemmer. Det er mer enn en billion kinesere, men mindre enn hundre millioner KKP-medlemmer. Notatet forbyr ikke det ”kinesiske folk” å øve Falun Gong. Hvis man tillot KKP-medlemmer som også er utøvere, å velge mellom partimedlemskap eller å utøve Falun Gong, ville de fleste velge å melde seg ut av partiet. Selvfølgelig tillates KKP-medlemmer bare å være medlem eller å bli utvist, men ikke å melde seg ut frivillig; i samsvar med KKP’s sekteriske natur og ønske om full kontroll over folks tanker og handlinger.

Notatene fra de to departementene er begge administrative tiltak, som er underlagt gyldig bevis på deres legitimitet. Uansett har ingen av departementene lagt fram bevis på gyldigheten av deres bestemmelser, som frarøver dem lovmessig legitimitet. Departementet for sivil rett anbefalte i “Forskrifter for registrering av organisasjoner i samfunnet” å omgjøre beslutningen om å erklære Falun Gongs forskningsforbund for en ”illegal organisasjon”. I tillegg er de omtalte forskriftene ganske vage og verken regulerer spesifikke handlinger i en folkelig organisasjon eller har rettslig domsfullmakt. Beslutningen om å kalle forskningssamfunnet “en illegal organisasjon” mangler igjen rettslig grunnlag. Det senere notatet ”Notat om seks forbud av departementet for offentlig sikkerhet” var basert på notat fra direktoratet for sivile saker. Det har samme mangel på juridisk gyldighet.