Utøver fra Kina: ”Verdt å ofre livet for å beskytte prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse”

Jeg begynte å øve Falun Gong i 1997 da jeg var 26 år gammel. Jeg er utdannet arkitekt. Livssynet mitt endret seg betydelig etter at jeg forstod prinsippet: “intet tap, ingen vinning”.

Etter at jeg begynte å praktisere, kom jeg til å tenke på en gullring og andre presanger jeg hadde fått som bestikkelse fra byggeledere, og jeg besluttet å levere alt tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde begynt å øve Falun Gong og ikke ønsket å utnytte andre. Alle ble veldig overrasket. En av dem sa: ”Jeg har vært i byggebransjen i over 20 år og aldri møtt noen som deg.”

“Datteren din er et godt menneske”
Etter at forfølgelsen startet, forsøkte sekretæren for disiplin og inspeksjons-direktoratet i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) å “transformere” meg. Jeg fortalte ham min historie og stilte spørsmålet: “Jeg ga alle disse presangene tilbake etter at jeg hadde lest Zhuan Falun flere ganger. Synes du ikke at denne metoden er bra?” Han ble målløs og forsøkte aldri mer å “transformere” meg.

En ung kollega ble overført til bedriften vår etter at forfølgelsen startet. Da han kjøpte et hus vi hadde tegnet, forsikret han seg om at det var jeg som hadde tegnet det da han valgte boligen. Han sa at han hadde gjort undersøkelser og funnet at husene som var tegnet og konstruert under mitt oppsyn, var av god kvalitet, så han slapp å bekymre seg.

Da jeg ulovlig ble satt i forvaring, sa en eldre kvinne som bodde nedenunder mor: “Datteren din er et godt menneske som i tillegg er begavet og intelligent. Se, bygningene hun har tegnet, er svært bra og komfortable å bo i.”

Jeg fortalte hvordan jeg ble tvunget til å leve
Jeg var en av de som var under streng overvåking av det lokale 610-Kontoret (et kontor som kun har til oppgave å forfølge Falun Gong-utøvere). De ba arbeidsgiveren min å ansette en kvinnelig kollega for å overvåke mine bevegelser. Etter at jeg ofte hadde gitt henne eller sjefene hennes DVD’er og materiell som informerte om Falun Gong og forfølgelsen, spurte hun hvor vi fikk alle pengene til å lage materiell. Jeg fortalte da om livet mitt da jeg ble tvunget på flukt:

“Før jeg dro hjemmefra, tok jeg alle sparepengene, smykkene og ringene jeg fikk da jeg giftet meg, slik at jeg kunne veksle dem inn i kontanter om nødvendig. En medutøver fant et sted vi kunne bo i nærheten av grønnsaksmarkedet. Der levde vi et spartansk liv. Vi spiste for det meste grønnsaker og forsøkte å spare mest mulig. Hun lyttet til min historie og ble veldig tankefull og overvåket meg aldri igjen.

“Mennesker som deg fortjener respekt. Jeg vil hjelpe deg.”
Jeg ble dømt til tvangsarbeid i 2003 og startet sultestreik i protest. Senere ble familien min beordret til å hente meg hjem.

610-Kontoret forsøkte å inndra yrkeslisensene mine. Det kunne ført til at jeg mistet levebrødet. Da besluttet jeg å anmelde oppførselen deres til kontoret for personalressurser.

Men jeg følte meg likevel urolig. Før jeg startet å øve Falun Gong, var jeg veldig sart. Jeg spurte meg selv: “Hvorfor ønsker du å gjøre dette? Tjenestemennene er vant til at folk bønnfaller dem om ting. Vil de lytte til deg?” Men så tenkte jeg: “Disse tjenestemennene er egentlig ynkelige. De har ingen ide om hva Falun Gong dreier seg om, og de har uforvarlig blitt involvert i forfølgelsen. Du skal gå dit for å fortelle sannheten.” Med denne tanken begynte jeg å kjenne meg opprett og verdig. Jeg fortsatte å si til meg selv: “Du må være medfølende, være medfølende.”

Jeg snakket med ansvarshavende. Da han hørte at jeg tidligere var dømt til tvangsarbeid, sa han umiddelbart at det fantes forskrifter og at jeg ikke kunne beholde min yrkesmessige status. Jeg argumenterte imot og sa: “Du kan ikke behandle uskyldige Falun Gong-utøvere på samme måte som du behandler vanlige innsatte i tvangsarbeidsleire. Vi bryter ingen lover. Jeg håper du vil lytte til det jeg har å si.” Han samtykket.

Jeg fortalte ham hvordan jeg hadde levert gavene tilbake. Han sa: “Hvis du mener Falun Gong er bra, kan du praktisere det hjemme. Ikke handle politisk.” Jeg svarte: “Jeg ble ulovlig arrestert, og politiet brukte tynn nylontau for å binde hendene mine på ryggen og hang meg opp i vinduet. Jeg kunne så vidt nå bakken, og armene bar hele kroppsvekten min. Det var ekstremt smertefullt. Ved den minste bevegelse ble tauet strammere. Jeg var gjennomvåt av svette på grunn av smerte.” Politiet fortalte meg at denne metoden ble brukt for å avhøre mordere og at en sterk, ung mann bare kunne holde ut toppen en og en halv time.

Han så på meg som om han ikke kunne tro at jeg hadde gjennomlevd dette. Jeg så at han lyttet interessert og fortsatte: Senere førte de meg til provinsens tvangsarbeidsleir for kvinner. Straks jeg kom dit, sa laglederen: Vi vil gjøre livet ditt til et eneste helvete hvis du ikke lar deg “transformere”. Jeg ble tvunget til å stå oppreist en hel uke, til jeg ikke klarte å urinere engang. Jeg ble også lenket fast til et vindu i 24 timer, og etter det ble jeg frarøvet søvn i fire døgn. To stoffmisbrukere ble satt til å se etter meg for at jeg ikke skulle duppe av.

Han spurte meg: “Hvorfor holdt du ut slike lidelser? Hvorfor sa du ikke bare at du ville slutte med metoden?”

Jeg svarte: “Prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse er verdt å lide for. Å beskytte den grunnleggende retten til å tro på disse prinsippene er å beskytte det mest verdifulle i verden. Hvis vi skulle gi etter for vaktenes krav og skrive garantierklæringer om å slutte å fortelle sannheten og slutte å praktisere Falun Gong, ville vi forrådt disse prinsippene, selv om vi gjorde det mot vår samvittighet. Det er hva de ønsker å oppnå.”

“Å beskytte Falun Gong er det verdt å ofre livet for”
“Jeg startet å sultestreike og kjente at det virkelig var verdt å ofre livet for å beskytte disse prinsippene. Dette tenkte jeg da jeg på en smertefull måte ble tvangsforet. De førte et tykt rør ned i magen via neseborene og brukte en sprøyte for å tvinge medisin og mat ned røret. Jeg ble holdt nede i sengen, og hender og føtter ble lenket mens hodet og munnen ble holdt fast. Vaktene ba dem også å bruke et tykkere rør.”

Jeg kunne se at øynene hans funklet og han mumlet: “Ufattelig, virkelig ufattelig. Veldig få mennesker kan holde ut slike lidelser. Jeg har sett Falun Gong-DVD’er før. Jeg har en i Hong Kong om ”Selvbrenningen”. Det kinesiske kommunistpartiet er i stand til alle slags dårlige ting. Det finnes få mennesker som deg. Du fortjener respekt. Jeg vil hjelpe deg.”

Jeg sa til ham: “Jeg oppnådde min profesjonelle status basert på nasjonale eksamener. Den ble ikke tildelt meg på bakgrunn av en subjektiv evaluering.” Han sa: “Det er riktig, objektive prøver. Vi kan ikke suspendere den. Jeg skal melde inn saken for mine overordnede.” Med hjelp av denne godhjertede avdelingslederen beholdt jeg fullmakten som godkjent takstmann.

Ledere på jobben og familien min var alle overrasket over at jeg ikke mistet yrkesstatusen. Jeg fortalte foreldrene mine og medstudenter hva som hadde skjedd, og de endret innstilling. De sluttet å avvise Falun Gong og ble mindre bekymret for meg. Avdelingslederen som hjalp meg, mottok også belønning. Han ble utnevnt til øverste leder for organisasjonsdepartementet i kommunestyret.

“Send mine hilsninger til Falun Gong-utøveren i familien din”
Foreldrene og mannen min ble alltid nervøse når partiets “sensitive formidlere” kretset rundt oss. Jeg fortsatte å fortelle sannheten til dem og holdningene deres endret seg.

I 2012 kom mannen min hjem i veldig godt humør. Han sa: “Gjett hvem som roste deg i dag?” Jeg hadde aldri før hørt ham si at noen på jobben hans roste meg. Han sa: “Administrerende direktør! Foran en rekke mennesker ropte han til meg: ”Send mine hilsener til Falun Gong-utøveren i familien din”. Han sa at du er en helt spesiell person og ba meg være snill mot deg. Han sa det er bra at folk tror på noe og at det kineserne mangler i dag, er tro.”

Jeg husket at direktøren hadde vært sjef for banken hvor mannen min jobbet. Fordi han var dyktig, ble han senere overført til å jobbe i en annen by. Han var innom på besøk for å møte sine gamle kollegere. Mannen min hadde stor respekt for ham. Jeg hadde tidligere gitt direktørens telefonnummer til en medutøver for å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen til ham, og jeg tenkte at han var lykkelig nå etter å ha fått vite om Falun Gong og forfølgelsen.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/5/16/1184.html