Jeg er gårdbruker fra en landsby. En utøver lærte meg Falun Dafa høsten 2005. Da var jeg omtrent 38 år. Faren min bor i nabolaget. Om morgenen den 18. september 2006 støttet en nabo ham bort til huset vårt. Tilstanden hans sjokkerte meg. Han hadde plutselig blitt svært syk. Føttene hans var hovne, han hadde smerter, kunne ikke gå og snakket usammenhengende. Jeg var bekymret og brakte ham til sykehuset.
Da vi kom dit bærende på min far, sendte legene oss til forskjellige avdelinger ved sykehuset. Etter en ukes behandling ble tilstanden hans verre. Vristen og hælene var hovne, det samme var hendene.
Vi måtte hjelpe ham døgnet rundt med enkleste ting, som å sitte i bare noen få minutter. Han lå mesteparten av tiden. Han klarte ikke å gå, og hele kroppen verket. Ryggen hans var elendig. Appetitten var dårlig; han spiste bare litt yoghurt hver dag.
De medisinske utgiftene ble store. Selv etter mange undersøkelser kunne ikke legene gi en konkret diagnose. De mistenkte lever- eller nyreproblemer. Etter enda en uke og med flere tusen yuan i utgifter til medisiner, ble han overført til et sykehus med bedre utstyr. Men helsen hans ble ikke bedre.
Jeg snakket med direktøren, som var en venn av meg. Han prøvde å berolige meg, men jeg visste at far ville dø ganske snart. I begynnelsen av oktober tok jeg far med meg hjem. Da hadde han ikke mer energi igjen. Vennene mine og naboene diskuterte i stillhet hva tid han ville dø.
Da husket jeg at jeg er Falun Dafa-utøver. En annen utøver kom på besøk. Sammen fortalte vi far om Falun Gong og forfølgelsen. Jeg sa til ham: “Vi har dratt til to gode sykehus og brukt seks tusen yuan, men sykdommen din ble ikke kurert. Vi har ikke råd til å oppsøke andre sykehus. Du kan gjenta i ditt hjerte helt oppriktig: ”Falun Dafa er bra! Sannhet, Medfølelse og Toleranse er bra!” Men du må ikke ha forventning om å få kurert sykdommene dine. Men mirakler kan skje.”
Far gjentok ordene i en uke, og etter den uken satt han oppreist i 10 minutter og gikk noen få skritt. Etter to uker var føttene mindre hovne, og han klarte å gå 10 meter. Appetitten kom tilbake. Han kunne til og med gå fra rommet sitt til spisestuen. Etter å ha gjentatt: “Falun Dafa er bra!” med et oppriktig hjerte i to måneder, ble far frisk og gikk til og med opp i vekt.
Venner og naboer utbrøt: “Dette er mirakuløst!". Da sykehusdirektøren ringte for å forhøre seg om fars tilstand og fikk vite at sykdommene hadde forsvunnet, ble han forbløffet. ”Hvor gikk du?” spurte han. Jeg fortalte ham at vi ikke hadde gått noen steder. ”Hvordan kan dette være mulig? Det er umulig!” sa han. Han trodde at fars sykdom var uhelbredelig.
Jeg var vitne til Dafas mirakuløse krefter da jeg oppriktig trodde på Dafa og Mester Li Hongzhi. Den medfølende, store Mester reddet fars liv.
Etter dette har foreldrene mine, konen min og alle våre tre barn, sju familiemedlemmer fra 8 - 75 år, også begynt å øve Falun Dafa. Hele familien min er under Mesterens kjærlige omsorg. Vi kan ikke få utrykt nok våre følelser og takknemlighet for Mesteren.
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.