Historier om kinesiske idiomer: ”Høyt fjell og rennende vann” (高山流水 知音难觅)

Om våren og høsten (770-221 f.kr.) var den store musikeren Boya Yu i området. Han hadde god kontroll over temperament og hadde utmerkete ferdigheter til å spille forskjellige musikkinstrumenter. En sommerkveld fikk ikke Boya sove, så han dro ut for å ro. Månen var klar, og en kald bris strøk varsomt over landskapet. Inspirert av den fine naturen stoppet han og begynte å spille musikk. Den melodiøse musikken lød vakkert, og han viste sin takknemlighet til naturen med musikken.

Plutselig ropte noen høyt: “Bravo!” Boya stoppet å spille og så seg rundt. Han så en tømmerhogger som stod ved bredden. Boya gledet seg over at denne mannen forstod musikken hans, så han inviterte tømmerhoggeren i båten og spilte musikk for ham.

Da Boya spilte et musikkstykke som lovpriste de høye fjellene, sa tømmerhoggeren: “Vakkert! Melodien er like praktfull og ærverdig som fjellet Tai; det er som om det er høyt nok til å nå himmelen.”

Da Boya spilte et musikkstykke som skildret opprørte bølger, sa tømmerhoggeren: ”Enormt! Melodien er så enorm og mektig som de store elvene!” Boya ble veldig opprømt og sa: “Du forstår musikken jeg spiller, og du forstår meg!” De ble svært gode venner.

Før de skiltes bestemte de seg for å møtes igjen neste år på samme tid og sted. Året etter kom Boya til stedet som avtalt. Han ventet og ventet, men fant ingen tømmerhogger. Han bestemte seg for å besøke tømmerhoggeren.

På veien møtte han en gammel mann. Han var tømmerhoggerens far. Den gamle mannen fortalte Boya at tømmerhoggeren døde av en sykdom måneden før. Men før han døde, ba han faren om å treffe Boya på dette stedet denne datoen.

Da han fikk høre om sin venns død, ble Boya veldig trist. Han fulgte etter den gamle til tømmerhoggerens grav og spilte et musikkstykke til minne om sin kjære venn. Det sies at han knuste musikkinstrumentet på gravsteinen etter å ha spilt, og han besluttet å aldri spille musikk igjen.

Denne historien er opprinnelig fra boken “Arbeid av Lie Zi” fra vår- og høstperioden.

Senere har ”Høyt fjell og rennende vann” ofte blitt brukt for å vise til forståelse og anerkjennelse av venner eller ekte venner som forstår hverandre.