Den gamle mannen ved grensen mistet hesten sin (塞翁失马)

Det kinesiske uttrykket “Den gamle mannen ved grensen mistet hesten sin” betyr: Uflaks kan noen ganger være hell, og hell kan noen ganger være noe dårlig.

Historien kommer opprinnelig fra boken “Menneskehetens lærepenge” som ble skrevet av Anshi Liu fra det vestlige Han dynastiet (206 f. Kr – 23 e. Kr).

Det var en gang en mann som bodde ved Kinas nordlige grense. Han var god til å avle opp hester og svært kjent som en gammel hesteoppdretter.

En dag forsvant en av hestene hans. Naboene følte med ham og dro for å trøste ham. Men den gamle mannen ble ikke oppskaket i det hele tatt. Han sa til naboene: ”Jeg har mistet en hest, men tapet kan vise seg å være noe godt.”

Noen måneder senere vendte hesten tilbake sammen med en annen hest, som var enda bedre. Da naboene hørte dette, kom de for å gratulere den gamle mannen med gevinsten. Den gamle hesteeieren så annerledes på situasjonen. Han sa: ”Denne gevinsten er kanskje ikke heldig. Til syvende og sist kan det vise seg å bringe uhell.” Merkelig nok hadde han rett igjen.

Den gamle mannen hadde en sønn som likte å ri. En dag red sønnen på den nyervervede hesten. Han falt av hesten og brakk foten. Igjen kom naboene for å trøste ham. Den gamle mannen sa da rolig: “Sønnen min har brukket foten, men det er vanskelig å si om dette uhellet er uheldig”. Naboene kunne ikke forstå hva han mente og trodde han hadde mistet forstanden.

Ikke lenge etter ble den unge mannen kalt ut i krigen. Mange døde i kampene. Siden sønnen hadde en brukket fot, kunne han ikke dra, og han ble derfor en av de overlevende.

Først da forstod naboene hva den gamle mannen hadde ment med ordene om hell og uhell. De respekterte den gamle mannens visdom.

Det er en grunn til alt. Derfor er det vanskelig å vite om det er en god ting eller en dårlig ting, ut fra slik det framstår.

Uttrykket “Den gamle mannen ved grensen mistet hesten sin” ble brukt for å berolige dem som var uheldige. Uflaks kan noen ganger vise seg å være hell, og hell kan noen ganger være noe dårlig. Dette forteller oss at vi må følge det naturlige og møte både gevinst og tap med stor ro; ikke bli overlykkelige for gevinsten vi får, ei heller bli lei oss for tilsynelatende tap.