New Statesman (England): Hvorfor er Falun Gong bannlyst?

Leeshai Lemish ser på historien og årsakene til Det kinesiske kommunistpartiets kampanje mot Falun Gong.

”Hvis Falun Gong er vennligsinnet, hvorfor er den kinesiske regjeringen redd for Falun Gong?” Etter 9 år med forfølgelse er dette grunnleggende spørsmålet fortsatt vanlig. Jeg vil forsøke å besvare det her.

I 80-årene var kinesiske parker fylt av rundt 200 millioner mennesker ved daggry. De utførte saktegående bevegelser, kjent som qigong. I 1992 introduserte Li Hongzhi Falun Gong. Utvendig er den lik en hvilken som helst qigongmetode. Men Li Hongzi la ikke vekt på healing eller overnaturlige evner, men på egenkultivering mot åndelig perfeksjon.

Falun Gong ble en nesten øyeblikkelig suksess. Mester Li reiste gjennom Kina og introduserte praksisen og prinsippene. Ryktet om Falun Gong spredte seg raskt og den var snart å finne i tusenvis av parker. Den kinesiske ambassaden i Paris inviterte Mester Li til å undervise i deres auditorium, og en offisiell studie fant at Falun Gong sparte landet for millioner i helseutgifter.

Rask utvikling frem til juli 1999 og så plutselig er Falun Gong samfunnsfiende nummer en. Utøverne blir dømt til ”reformering-gjennom-arbeidsleire” der de ble utsultet, slått og torturert med elektriske batonger. I 2008 er det over 3.000 dokumenterte saker der utøvere er drept av statlig forfølgelse. I økende grad er det kommet bevis for at mange antageligvis er blitt målgruppe og brukt som uvillige donorer av nyrer, levre og hjerter. Hvor mange har vi ingen ide om.

Hvorfor da denne bisarre forfølgelsen?

Svake forklaringer

Stilt ansikt til ansikt med internasjonal kritikk og innenlands sympati for Falun Gong, forsøkte det regjerende Kinesiske kommunistpartiet å legitimere kampanjen sin. Det har hevdet at Falun Gong er en trussel mot samfunnet – en mistenkelig, utenlandsstyrt, tett organisert, farlig gruppe av mediterende. Statlig drevne media forteller grusomme historier om lemlestelse og selvmord, men ingen utenfra får undersøke påstandene. Når etterforskere likevel greier å etterforske slike saker, finner de historier om enkeltpersoner som ikke eksisterer og forbrytelser begått av mennesker som ikke har noe med Falun Gong å gjøre. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch kaller rett og slett de offisielle beskyldningene for ”humbug”.

Noen vestlige akademikere har antydet at partiledelsen fryktet Falun Gong fordi de minnet dem om fortidens religioner som ble opprørske. Men de generelle parallellene overså hvor blodige disse gruppene var – de refererte ofte til at Taiping var for eksempel ansvarlig for 20 millioner døde. Falun Gong har vært strengt ikke-voldelige og hadde ingen opprørske planer.

En annen feilaktig forklaring er at det den 25. april 1999 samlet seg 10.000 Falun Gong utøvere i det politiske hjertet av Beijing som lamslo partilederne og trigget den undertrykkingen som fulgte. Men den fredelige demonstrasjonen kom snarere til etter tre år med økende statsundertrykkelse som allerede var i gang. Faktisk var det et direkte svar på at utøverne ble arrestert og slått i det nærliggende Tianjin og en mediekampanje som bakvasket dem.

Den individuelle lederforklaringen

Hendelsen var avgjørende, men av forskjellige årsaker. På denne dagen i april samlet statsminister Zhu Rongji utvalgte fra gruppen som hadde samlet seg [utenfor regjeringskvartalet] og lyttet til deres klager. De arresterte ble løslatt. Utøvere som var der, fortalte meg at de hadde følt seg oppløftet av den åpne kommunikasjonen mellom regjeringen og folket.

Formann Jiang Zemin avviste samme kveld Zhu sin forsonende stilling til hendelsen. Han stemplet Falun Gong som en trussel mot partiet og sa at det ville vært et internasjonalt tap av ansikt hvis Falun Gong ikke øyeblikkelig ble knust. Mange eksperter sluttet seg faktisk til kampanjen til Jiangs tvangstanke, som en hvilken som helst annen faktor.

Den populariserte forklaringen

Det som ser ut til å ha skremt Jiang og andre partimedlemmer av den harde linjen (noen av dem som vedlikeholder kampanjen, har fortsatt topp-posisjoner), var hvor populær, selv på tvers av sosiale lag, Falun Gong hadde blitt. I byer i nord praktiserte arbeidere Falun Gong sammen på plassen utenfor fabrikken før de gikk til maskinene. Professorer og studenter mediterte på plenen utenfor Tsinghua Universitet. Partiledernes koner og seniorkjernen hadde sin egen lille gruppe midt i Beijing.

Denne redselen for Falun Gong sin popularitet forklarer hvorfor hovedteksten, Zhuan Falun, ble bannlyst fra publisering uker etter at den ble en bestseller i 1996. Og den forteller også hvorfor sikkerhetsagenter begynte å hindre folk i å gjøre øvelsene når en regjeringsrapport estimerte at det var flere Falun Gong utøvere (70 millioner pluss) enn partimedlemmer.

Den griske partistat-forklaringen

I tiår har partiet forfulgt forskjellige grupper, intellektuelle, kunstnere, presteskap, konservative, reformister, gjennom politiske bevegelser. Noen blir mål fordi de er utenfor partikontrollen eller har sin egen ideologi. Falun Gong, med sin åndelige lære, fellesskapsfølelse og sitt uavhengige nettverk faller også inn i denne kategorien.

Andre blir mål når partilederne manøvrerer for å vinne makt for seg selv. Falun Gong synes å være et offer for dette også, da forfølgelsen sørget for en unnskyldning for å styrke statssikkerhetsapparater. Det ga partiet en mulighet til å smøre maskineriet – fra kulturrevolusjonsstil til internettovervåkningssystemer.

Zhao Ming, som overlevende tortur, fortalte meg i Dublin: ”Partiets forfølgelsesmaskineri var der – Jiang trykket bare på knappen”.

Originalversjon: http://www.newstatesman.com/blogs/the-faith-column/2008/08/falun-gong-party-chinese