Førstehåndserfaring med grusom hjernevasking ved Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner (Del 8)

Forord (forkortet)
Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Alle navnene i denne artikkelen er virkelige, siden det vil være en hjelp for å avsløre og en opposisjon til forfølgelsen. Det er også en bønn om å stoppe forfølgelsen og etterforske forbryterne. Gjennom denne artikkelen har Zhang skrevet ned fakta, når de skjedde og om de fortsatt pågår.

Del 1: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1514.html
Del 2: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1524.html
Del 3: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1532.html
Del 4: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1539.html
Del 5: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1551.html
Del 6: http://no.clearharmony.net/articles/200703/1561.html
Del 7: http://no.clearharmony.net/articles/200704/1570.html

8. Venner og familie også tvunget til å lide

En dag ropte noen i gangen, "Zhang Yijie, kom ut!"

Jeg gikk ut og fulgte lederen for cellen til besøksbygningen. Jeg satt i et tomt rom og ventet. Det var lenge siden vaktene hadde tillatt noen å besøke meg. Jeg viste ikke hvem som kom. Jeg skrubbet ansiktet for å se mer energisk ut og også for å løse opp litt. Døren ble åpnet og min eldste bror sto foran meg. Jeg sto opp med en gang. Da våre øyne møttes gråt min bror. Var det på grunn av mine tynne kinn og mitt hvite hår? Var det fordi jeg var så dramatisk forandret? Det var bare to sekunder, så fikk han kontroll over seg selv som om han aldri hadde grått. Men selvfølgelig så jeg alt det klart og tydelig. Som hans yngre søster, kunne jeg føle tidevannet med følelser som ble holdt tilbake i kraft av hans rasjonalitet – holdt inne for godt. Jeg sukket i mitt hjerte, "Min bror er en virkelig mann!" Han uttrykte aldri sine følelser, så det var ulikt ham da han gikk mot meg, holdt skuldrene mine og sa, "Yijie, la oss gå hjem!" Mitt hjerte følte tusen ting gjennom hans ene setning. Jeg prøvde å holde tårene tilbake.

Jeg svarte, "Ønsker du at jeg drar hjem på bekostning av min integritet eller liv?!" Jeg lukket døren godt og hindret han fra å konfrontere meg foran autoritetene. Tidligere ville mitt svar ha gitt gnist til en verbal krig, men denne gangen var han stille. Jeg viste at han var svært trist og prøvde å kontrollere seg selv.

Den 21. juli, dagen etter den 20. juli 1999, [dagen da forfølgelsen av Falun Gong startet] dro jeg for å appellere. Min arbeidsgiver, Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) Departementet for utenrikshandel, var involvert i den politiske bevegelsen og prøvde å tvinge meg å gi opp å kultivere Falun Dafa, slik at jeg kunne være "på samme plan" som KKP. Min familie prøvde å overtale meg. Min eldste bror var den mest aktive av mine tre eldre brødre. Min far, en historielærer, samarbeidet med ham. En gang låste de meg plutselig inne i et rom og prøvde på mange måter å tvinge meg til å gi etter. Min far brukte mange historiske hendelser om hvordan mennesker hadde tatt feil. Min eldste bror er en offentlig minister i en provins. Han har ansvar for å forfølge Falun Gong i den provinsen. Han kjenner godt til KKPs plan om å utslette Falun Gong. De trodde de kunne redde meg fra ulykke og hindre meg fra å ruinere mitt rykte og miste profitt eller ruinere min familie.

På grunn av at jeg nektet å gi etter, var mine familiemedlemmer i strid med hverandre og kunne ikke komme til en felles beslutning. Min far var svært trist fordi han ikke kunne overbevise sin elskede datter, selv ikke etter å ha vært historielærer hele sitt liv. Min eldste bror var på nippet til å hoppe ut av sitt eget skinn, men han hadde ikke noen andre valg enn å resonnere med meg med tålmodighet.

I begynnelsen trodde jeg at min eldste brors innstilling hadde påvirket min familie og påført meg mye stress. Jeg trodde at han var en person uten følelse for rettferdighet og at han hjalp til med å gjøre ondskap. Det var først etter at jeg gikk ut av tvangsarbeidsleiren at jeg fikk vite at han hadde måttet bære mye dårlig behandling på grunn av min kultivering.

Den 3. januar 2001 ble jeg åpent bortført av agenter fra Statens sikkerhetsbyrå fra gårdsplassen på min arbeidsplass. De tok meg til en hjernevaskingsseksjon som var holdt av Statens departementsunion. Det lå i en tvangsarbeidsleir. De fire store mennene kvelte og nesten drepte meg da de bar meg inn i bilen. Jeg startet en sultestreik for å protestere mot den ulovlige bortføringen og tvungne hjernevaskingen. Jeg nektet absolutt å bli "transformert" (1) selv etter at den 15 dager lange klassen var ferdig. Min sterke vilje ga de øverste nivåene et sjokk. De planla å tvinge meg til å bli værende i fasiliteten inntil jeg hadde akseptert deres hjernevasking. Min eldste bror og min yngre søster kom for å besøke meg under sultestreiken, og min eldre søster og min datter kom for å hente meg da de 15 dagene var over. Det Kinesiske nyttåret startet kort etter så de lot meg dra hjem.

Jeg dro til byen Changchun i Jilin provinsen, mitt hjemsted, for å tilbringe høytiden og også for å prøve å unngå videre hjernevasking. Likevel jaget autoritetene meg til Changchun. På nyttårsaften banket politimenn og administratorer fra naboskapskomiteen på vår dør, forlangte 4.000 yuan (2) og informerte oss at de hadde fått beskjed om å overvåke meg nøye. Jeg hadde ingen penger. Hvor kunne jeg låne så mange penger på Nyttårsaften, noe som går imot den kinesiske tradisjonen? Jeg mente at jeg ikke hadde brutt noen lover, men om jeg ble værende i mine foreldres hus ville min familie bli dypt såret, og jeg kunne ikke returnere til Beijing for å bli videre hjernevasket. Jeg måtte forlate hjemmet uten å si adjø til min far.

Min forsvinning gjorde autoritetene sinte. De satt meg på den nasjonale "Ettersøkt" listen. De klandret mine eldre brødre for å ikke samarbeide med dem, for å løslate meg og for å blande seg inn i min sak. De klandret mine eldre brødre for fire "forbrytelser". I tillegg til det skrev de, sammen med lederen for utenriksministeren, et brev til Jilin provinsens KKP komité og ba dem om å "disiplinerer" min eldste bror som er provinsleder for borgerkontoret, og min tredje eldste bror som er kontorleder ansatt av provinsens rettsbyrå.

Jilin provinsens KKP sekretær Wang Yunkun kommenterte brevet: "Behandle saken etter undersøkelse." Denne "ordren" medførte mine to brødre stor mental press og hindret i stor grad deres daglige liv og arbeid.

Offisiell mishandling av mine brødre tvang meg til å dra. Autoritetene ville ikke engang la meg fredelig tilbringe sju høytidsdager sammen med min familie. De tvang meg til å gjemme meg på Nyttårsaften og innblandet til og med mine to eldre brødre!

Om de virkelig håndterer landet med integritet som de hevder ("Redd folk fra oversvømmelse eller brann, gi vann til de tørste") eller om de simpelthen var fornuftige, hvordan kunne de kidnappe mennesker midt på lyse dagen? Hvordan kunne de "transformere" mennesker med vold? Jeg var en ansatt i myndighetene og likevel ble jeg behandlet så urettferdig. Det går over ens forestillingsevne hvor mørk de lokale fylkene og byene er. De kan bortføre mennesker bare for å forandre deres tanker! For å forandre din tro vil de avskjede deg fra din posisjon, sparke deg fra jobben din, redusere din lønn, sende deg til et fjerntliggende område, tvinge deg til å gå igjennom hjernevasking og dømme deg til tvangsarbeid om du nekter å akseptere hjernevasking. I tillegg vil de innblande din familie. Hvor er rettferdigheten?! Hvor er loven?!

Etter den 21. juli 1999, så min eldste bror og min familie, en etter en, at jeg be mishandlet inntil jeg var tvunget til å forsvinne. Etter at jeg ble arrestert i byen Guangzhou i Guangdong provinsen ble min familie vitne til at myndighetene mishandlet meg enda mer. De kunne ikke stilletiende akseptere alt det. De har rettvise tanker og ble tvunget til å tenke over de smertefulle fakta. Det rette og gale, og det gode og onde ble tydeliggjort i deres daglige liv og påvirket deres samvittighet. De våknet opp fra den smertefulle forfølgelsen og skjelnet rett fra galt.

Min eldste bror har vært en redelig tjenestemann i over 20 år. Likevel turte ingen å ignorere sekretær Wang Yunkuns ordre. Det er ganske lett å bli beskyldt for en "forbrytelse" under KKPs styre.

Kort etter samlet de høye tjenestemennene ved Jilin provinsen seg sammen for å "studere." Min eldste bror var sen på grunn av jobbrelaterte saker. Han spurte en kollega, "Hva studerer vi i dag?"

Folk svarte passivt, "De tre fremstillingene til Jiang."

Min eldste bror ble irritert og sa, "Hva er det å studere?" og gikk med en gang. Senere ble en disiplinær straff annonsert i forhold til hans sak innenfor provinsens KKP, som betydde at de til sist fulgte Wang Yunkuns ordre.

Fotnoter:

1. ”Reformere eller transformere”: Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.

2. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.