En kvinnelig utøver unnslapp Kina: Jeg ble forfulgt i Shanghai kvinnefengsel

Jeg er en Falun Gong-utøver som nylig unnslapp klørne fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Jeg er en av de heldige som fikk komme til utlandet. Ved å innse at Falun Gong har blitt anerkjent og høyt berømmet av mennesker i mange land over hele verden, har jeg en dyp bekymring for folket i fastlands Kina. De må leve under KKPs kontroll, er konstant bombardert med løgner og har ikke muligheten til å høre og forstå sannheten om Falun Gong.

Jeg er ikke det man kan kalle en svært flittig utøver, for jeg har gjort mange feil mens jeg har gått på min kultiveringsvei. Det er vår store og barmhjertige Mester som har gitt meg mulighet til å fortsette å kultivere igjen og igjen.

Faktisk ønsker jeg å skrive ned min egen erfaring i et fengsel i Kina fordi dypt i mitt hjerte vet jeg at jeg er i utlandet, ikke for personlige sikkerhetsgrunner, men for å avsløre forfølgelsen. Imidlertid følte jeg hver gang jeg prøvde å skrive det ned, at det var svært vanskelig å avsløre KKPs forfølgelse. Uten en god forståelse av Kinas miljø og kultur, kan ingen forestille seg hvordan en slik forfølgelse kunne starte og bli opprettholdt. Det er også vanskelig å forestille seg katastrofen denne forfølgelsen har tilført det kinesiske folket.

A. Før forfølgelsen startet den 20. juli 1999

Jeg begynte å kultivere Falun Gong i 1997 da jeg gikk på høyskolen. Etter at jeg hadde undersøkt metoden, visste jeg, uten tvil, at dette var den mest edle sannheten jeg hadde lett etter. Jeg må innrømme at mange venner og slektninger ba meg om ikke å praktisere Falun Gong. De antydet at KKP innen kort tid ville bannlyse praksisen. De mente at KKP ville være svært redd på grunn av Falun Gongs popularitet og det store antallet utøvere. Falun Gong appellerte til mange mennesker på grunn av dets godhet, og flere og flere begynte å praktisere. Jeg visste at KKP kunne forby det. Hvorfor? Mange politiske bevegelser iverksatt av KKP har medført dype sår og stor frykt i menneskers sinn. Folk tør ikke lengre å ha sin egen personlige mening. Bestefaren og onkelen min ble torturerte under Kulturrevolusjonen. De er ennå ikke kommet seg etter den mentale angsten de led. KKPs hyppige politiske studier og hjernevaskingsaktiviteter viser folket at det sentralt kontrollerte KKP ville gå til angrep på alt som kunne se ut som en trussel. Jeg sa til meg selv at om KKP virkelig forbød Falun Gong, ville jeg ikke fornekte det. Intuitivt forsto jeg at det var umulig for vanlige mennesker å fullt ut forstå de overnaturlige tingene som er ett av hovedelementene i Falun Dafa og at det alltid ville være noen forstyrrelser.

B. Etter at forfølgelsen startet den 20. juli 1999

For å være ærlig regnet jeg ikke med at forfølgelsen av Falun Gong skulle starte så raskt og plutselig som den gjorde. Jeg fant en jobb i Shanghai etter at jeg var uteksaminert fra høyskolen. Bedriften min var langt unna øvelsessenteret jeg hadde vært på, så jeg gjorde ofte øvelsene og studerte Falun Dafas lære alene. Siden jeg sjelden så på TV, visste jeg ikke om mange av tingene som skjedde i 1999, inkludert "25. april-hendelsen" (1). I slutten av juli 1999 begynte jeg å høre TV-program og videoer på bussen og på kjøpesentre som baktalte Falun Gong, og jeg så plakater som "kritiserte" Falun Gong på veggene langs gatene og i boligområder. KKPs propaganda med å demonisere Falun Gong ble å se over alt.

En utøver fortalte meg at politiet lette etter meg, fordi de hadde lister over alle Falun Gong-utøvere i alle bedrifter og hvert boligområde. Siden jeg opprinnelig ikke var fra Shanghai, kjente politiet meg bare som en ikke-lokal, ung kvinnelig utøver. Siden jeg ikke gikk til øvelsessentret så ofte og fordi andre utøvere beskyttet meg, hadde politiet ikke navnet mitt. Utøvere som var på politiets lister med navn, ble arrestert og sendt til omskoleringssentre (hjernevaskingsleire). De ble tvunget til å gi fra seg sine Falun Dafa-bøker og skrive "garantierklæring" om å slutte å praktisere Falun Gong. Jeg vet om en eldre dame som ikke var noen assistent, men som hadde ansvaret for kassettspiller og øvelsesmusikken på øvelsessenteret vårt. Hun var en ny utøver, så av frykt sluttet hun å øve. Imidlertid, bare på grunn av at hun brukte å ha ansvaret for kassettspilleren, må hun likevel skrive en rapport og gå til politistasjonen hver uke, selv om sju år har gått siden forfølgelsen startet. Hun står fortsatt overfor enormt press fra samfunnet og familien.

I løpet av denne tiden publiserte en professor (en tidligere assistent) ved universitet en uttalelse i avisen som fornektet Falun Gong. Min mor brukte den da hun ba meg om å fornekte metoden. I begynnelsen av forfølgelsen visste min familie at Falun Gong lærer mennesker å være gode og at det ikke var noe galt med det. For å redusere presset fra dem, sluttet jeg å gjøre øvelsene i deres nærvær. Jeg gjorde bare øvelsene etter at alle hadde sovnet. Men de klarte fortsatt ikke å akseptere dette. De ba meg om å gi en uttalelse om at jeg hadde sluttet å øve. Mor kalte meg "en heldig fisk som hadde unnsluppet politiets nett". Selv om jeg ikke var på politiets liste, hadde konstante løgner og KKPs hyppige metoder med å oppvigle hat fra en gruppe mennesker mot en annen gjort myndighetens forfølgelse av Falun Gong til en samfunnsforfølgelse. Menneskers sinn var forgiftet. Akkurat slik det er sagt i "Ni kommentarer om kommunistpartiet" (2), "Mange har blitt formet til å reagere på KKPs trusler ved fullstendig å gi opp sin fornuft og sine egne prinsipper. På en måte er disse menneskers sjeler døde – noe enda mer skremmende enn å dø fysisk."

En av mine medstudenter på høyskolen arbeidet i Guangzhou. Politiet arresterte henne i en lokal park under en piknik med utøvere. Utøverne ble arresterte bare fordi de var utøvere og ble tvunget til å utføre hardt arbeid ved et interneringssenter. De fikk bare to måltider om dagen, og hvert måltid besto av litt rissuppe og kokte grønnsaker uten salt – vaktene ønsket ikke å gi dem kraften fra saltet. Alle som fortsatte med øvelsene ble satt i håndjern bak ryggen og ble tvangsforet med vann tilsatt mye salt. På grunn av at min medstudent var en utmerket arbeider, ønsket ikke bedriftslederen å miste henne, så de gikk til direktøren for Guangdong provinsens politidepartement. Direktøren sa imidlertid til dem: "Om hun var en morder, hadde jeg mulighet til å løslate henne, men fordi hun praktiserer Falun Gong, kan jeg ikke løslate henne."

Senere, etter at hun ble løslatt fra interneringssentret, var det tydelig at hun hadde blitt torturert. Vanlige mennesker trodde generelt at tortur ikke besto av noe mer enn å bli banket opp. Atmosfæren av redsel, torturmetoder og fornærmelser av personens karakter var faktisk utenkelige for vanlige mennesker.

En ung mann arbeidet ved bedriften vår som sikkerhetsvakt i 2000. Han hadde akkurat gjort seg ferdig med militærtjenesten. Etter at han fant ut at jeg var en utøver og han ble kjent med meg, var han svært overrasket. Han fortalte meg at da KKP startet forfølgelsen av Falun Gong i 1999, ble troppen deres ofte beordret til å ransake folks hjem og konfiskere Dafa-bøker og materiell. De ble beordret om å ikke lese noe av materiellet, men bare brenne alt. Derfor hadde han ingen ide om at Falun Gong virkelig var storartet.. Han trodde bare det var en "kult" som ble forbudt av myndighetene.

C. Fengslet

I oktober 2000 ble en lokal utøver arrestert. Jeg ville forklare fakta om Falun Dafa til politiet, så jeg gikk til politistasjonen for å gi henne noen klær. Jeg ble arrestert der. Å distribuere flyere som avslører forfølgelsen og forklarer fakta til mennesker er også ment for å hjelpe polititjenestemenn. Jeg håpte de ville lese flyerne og se om det sto noe som overhodet var mot myndigheten eller samfunnet. Var det noe der som media hadde fabrikkert? Fordi jeg ble forvirret, ga jeg imidlertid etter for deres anmodninger. Jeg tenkte at handlingene mine var åpne, så jeg svarte på alle spørsmålene deres og dro også inn andre utøvere. KKP dømte meg til fem år i Shanghai kvinnefengsel. Rettsaken var holdt hemmelig, mine foreldre fikk ikke tillatelse til å delta, og de dømte meg øyeblikkelig. Politiet ransaket hjemmet mitt, tok en datamaskin og en skriver.

Da jeg var på interneringssenteret, truet en politimann foreldrene mine med at min sak var en høyst viktig sak i Shanghai og at jeg ville bli henrettet. Han sa han kunne hjelpe til med å få overført min sak til hjembyen og få meg løslatt om foreldrene mine ga ham penger for å betale de rette personene. Mine foreldre var svært bekymret, og han klarte å presse dem for mange penger. De var takknemlige for "hjelpen". Jeg hørte at personen i vårt boligområde som hadde ansvaret for gatene hvor jeg distribuerte flyere som avslørte forfølgelsen, mistet sin posisjon. Det er KKPs normale måte å dra inn andre for å oppigle offentlig hat mot Falun Gong.

Shanghai kvinnefengsel satt i stor grad sin lit til innblandingspolitikken. De brukte en metode de kalte "tre henger sammen". Om en utøver gjorde for eksempel øvelsen, ble den kriminelle innsatte som var satt til å overvåke utøveren, og noen ganger alle innsatte i cellen, straffet. De brukte denne metoden for å skape hat blant innsatte mot utøvere og til å begrense utøvernes bevegelser.

Da familien min forsto at jeg nektet å bli "transformert" (3), begynte de å hate Falun Gong. Fengselet holdt mange politiske begivenheter slik at de kunne torturere mennesker og spørre utøvernes familiemedlemmer om å "fordømme" Falun Gong. Mange slektninger rakket ned på og løy om Falun Dafa i håp om at utøveren skulle slippe ut raskt. For å få se meg sa foreldrene mine også en god del ting til politiet som baktalte Falun Dafa. Mange år senere, da jeg dro hjem, sa mor til meg med tårer i øynene: "Vi hadde ikke noe valg. Vi måtte si de tingene mot vår vilje. Ellers ville vi ikke hatt mulighet til å se deg."

1. Fengselet i produksjonsavdelingen

Jeg ble satt i enecelle, atskilt fra andre utøvere, i en lang stund på grunn av at vaktene så på meg som en "sta person". Andre utøvere var fengslet i Falun Gong forvaltningsavdeling, men jeg ble holdt atskilt. Det var fem avdelinger i Shanghai kvinnefengsel, og jeg var fengslet i fire avdelinger under de fem årene jeg var i fangenskap.

Innsatte i Produksjonsavdelingen ble tvunget til å gjøre hardt arbeid. I Kina er det en kvote for alt. Selv politiet fikk en kvote på hvor mange mennesker de skulle arrestere. Tjenestemenn i fengselet setter også kvoter. Kvoten for hver avdeling ble satt i yuan (4) og krevde at avdelingen produserte varer for eksport tilsvarende flere millioner yuan. Vaktenes bonus var knyttet til det målet. Derfor er de innsatte deres pengemaskin. Dette forklarer også delvis grunnen til hvorfor politiet har kvote for hvor mange mennesker de må arrestere. Offentligheten blir fortalt at innsatte blir behandlet pent og ikke arbeider mer enn åtte timer om dagen. Men fakta er at innsatte normalt arbeider rundt seksten timer, og noen ganger til og med hele døgnet. Innsatte sier at de er tvunget til å arbeide "fra hanen galer til spøkelsene skriker."

Fengselsvakter blir gitt beskjed om enhver inspeksjon i forkant. Derfor stanser arbeidet, og den som arbeider vil bli straffet. Alle vet at inspeksjonen bare er et bedrageri. Noen ganger kommer internasjonale organisasjoner på besøk, og da vil fengselstjenestemenn gjemme alle verktøyene og produktene, og alle vil se på TV. Ingen får tillatelse til å komme i kontakt med de besøkende. Om en besøkende ønsker å prate, vil fengselet utpeke noen innsatte og forberede dem på å svare på mulige spørsmål. De innsatte som blir valgt til dette, er de som forstår svært godt hva fengselet ønsker de skal si. De vil bare rose det onde KKP og lyve om hvor sivilisert fengselet er. Da inspektørene og besøkende drar, tvinger vaktene de innsatte til å arbeide overtid for å ta igjen det tapte.

Hver innsatt får også tildelt en kvote og vil bli straffet om den ikke er oppnådd. Straff kan bety å bli nektet søvn, nektet grønnsaker, få forbud mot å kjøpe daglige nødvendigheter eller å ta en dusj, eller å ikke få besøk av familien. De fundamentale livsrettighetene er tatt bort. Jeg var ofte ekstremt trøtt og nummen. Etter å ha arbeidet i mange timer i fabrikken ble jeg fortsatt tvunget til å arbeide etter at jeg gikk tilbake til cellen, mens alle andre hvilte. Det var sjelden jeg sov i sengen min. Sengen min ble bare en oppbevaringsplass for arbeidsverktøy og produkter. Jeg var så trøtt at jeg kunne sove mens jeg sto. Vaktene ville ikke at det skulle bli kjent at de tvang alle til å arbeide i så mange timer. Derfor dempet de lyset, noe som antydet at alle sov. Å sy under slikt dempet lys gjorde øynene mine sensitive for lys. Jeg kunne ikke åpne dem og fikk tårer i sterkt lys. Falun Dafa hjalp meg å holde ut disse vanskelighetene. Da jeg jobbet, resiterte jeg hele tiden Mesterens artikler for å styrke mine opprette tanker og kraft.

Da jeg først ankom fengselet, overholdt jeg ikke reglene, og jeg sa til meg selv at jeg ikke var en innsatt og at jeg ikke var der for å gjøre hardt arbeid. For å forklare sannheten bedre til de innsatte hjalp jeg dem med deres arbeid. Vaktene skrev navnet mitt på liste for uproduktive innsatte på veggen og sa at min produksjonskapasitet var den laveste på hele avdelingen. De brukte det for å baktale Falun Dafa. Etter å ha vært lenge i fengselet ble de opprette tankene mine svakere, og jeg begynte å gi etter for vaktenes anmodninger og utførte det aldri avsluttende arbeidet. Alle produktene ved fengselet var for eksport. Innsatte laget klær, bukser, seteputer, nasjonalflagg (jeg laget over ti tusen engelske flagg), leker, ullgensere, bluser med skinnende perler, sengeklær, spisepinner, servietter, konvolutter, matbokser, plastposer, papirposer og annet. De sanitære forhold var så grusomme at hvis noen hadde visst om det, ville de ikke tørre å kjøpe produktene. Fengselet tar alle jobber, så lenge det kan gi penger. Kjøperen setter en kort leveringstid fordi fengselet har mye gratis arbeidskraft å misbruke.

Vaktene beordret to innsatte til å overvåke meg. Faktisk var alle i cellen min satt til å overvåke meg. Fengselsperioden til de som ble satt til å overvåke meg, ble redusert om de var suksessfulle. De skrev daglige rapporter om mine aktiviteter. De delte på å overvåke meg om natten for å hindre meg å gjøre øvelsene, og de fulgte meg overalt. Jeg tenkte at jeg skulle la dem få vite om hvor vidunderlig Falun Dafa er. Derfor behandlet jeg dem aldri som fiender. I stedet behandlet jeg dem vennlig. De følte min medfølelse og rapporterte ikke dårlige ting om meg. Noen ganger hjalp de meg og passet på meg. Andre innsatte spurte meg om Falun Gong og fortalte meg at de visste at Falun Gong-utøvere var gode mennesker. En gang fortalte en innsatt meg at hun var i en celle i et interneringssenter med en morder. Politiet ba morderen om å si at hun drepte mennesker fordi hun praktiserte Falun Gong. Politiet sa at hun ikke ville bli dømt til døden om hun sa det. Morderen fortalte henne om dette. Hun vet ikke hva som skjedde med morderen til sist.

Selv om fengselet er et levende helvete i den menneskelige verden, reflekterer det dagens kinesiske samfunn. Vaktenes handlinger påvirker sterkt de innsattes tanker og oppførsel. De innsatte er atskilt fra samfunnet, mens vaktene bare arbeider der og forlater fengselet om kvelden for å dra tilbake til det vanlige samfunnet. Siden fengslet var i en stor by, var det mange kvinnelige vakter. Flesteparten av vaktene hadde høyere utdanning. Mange hadde tatt jobben rett etter skolen, og noen var yngre enn meg. Jeg så uskyldige, nyutdannete bli ondskapsfulle og bedragerske vakter innen et par år.

Det er vanlig at vakter setter Falun Gong-utøvere i håndjern bak ryggen eller låser dem inne i eneceller. Jeg ble aldri slått, uvisst av hvilken grunn. Mange ganger ble jeg truet med enecelle, truet med å få min fengselsperiode forlenget eller bli sendt til en tvangsarbeidsleir i Qinghai provinsen. Likevel skjedde det aldri. Jeg så en utøver som ankom fengselet sammen med meg med opphovent ansikt etter å ha bli banket. Hun fortalte meg at den innsatte kalte vakten som banket henne "mann". Dette er et fengsel bare for kvinner, og lesbiske aktiviteter er vanlig. Den kvinnelige vakten så på seg selv som en mann og snakket og oppførte seg som en mann. Hun dro av den innsattes klær før hun banket henne.

Selv om jeg ikke hadde mulighet til å kontakte andre Falun Gong-utøvere for å høre flere fakta om tortur, fortalte noen innsatte meg ganske ofte om at den og den hadde blitt satt i enecelle, den og den var satt i håndjern bak ryggen, den og den ble sjokket med elektriske køller, den og den ble tvunget til å stå barføtt på bakken i den kalde vinteren og ble nektet søvn i flere dager, den og den ble tvangsforet og så videre. Det var også andre forbrytelser ved fengselet som ikke har blitt avslørt.

Den administrative seksjonen til fengselet er ansvarlig for regnskapsføring og ledelse. Det er et sted som blir sjekket av alle inspektørene. I forkant av hver inspeksjon lager vakter og innsatte falske arkivmapper, kvitteringer og signaturer. De innsatte som hjelper med å lure inspektørene, blir sett på som noen som ønsker å bli forfremmet og bli gode hjelpere for myndigheten. De får mange poeng og får sine fengselsperioder reduserte.

Vann for de innsatte er begrenset. Hver celle har en vannmåler. Det er seksten mennesker i en celle. En person får tillatelse til å bruke 1 m3 med vann i måneden, så hver celle har begrensninger på 16 m3. På slutten av hver måned blir hver celle sjekket, og avdelinger blir sammenlignet med hverandre. Hvis en celle går over grensen, blir vannet stengt, og innsatte får ikke tillatelse til å dusje. Normalt får en innsatt tillatelse til å ta en dusj i uken, i fem minutter om sommeren og ti minutter om vinteren. Tiden inkluderer å ta av og på seg klærne. Noen innsatte må dele dusj, og noen har fortsatt såpe på kroppen når tiden er ute. Fengselsledelsen lager også mange regler, og de som bryter dem, får ikke dusje. Disse reglene er ikke basert på loven, bare noe som er diktet opp av vaktene. Vaktenes forfengelighet og konkurranseevne har medført mange vanskeligheter for de innsatte.

Vaktene bedrar og gjemmer informasjon for ledelsen og innsatte. Deres handlinger gjør de kriminelle innsatte enda verre. Siden kvinnefengselet er i en internasjonal metropolsk by, gir fengselsbygningen og forskjellig utstyr mennesker en sivilisert følelse, men den interne kulturen og vaktenes menneskelige kvaliteter er ekstremt dårlige. Det er akkurat slik det står i Ni kommentarer: "KKP fremhevet "kjempe ansikt til ansikt og rapportere rygg mot rygg". Å angi sine venner, produsere skriftlig materiell som rammer dem, fabrikkere fakta og overdrive deres mistak – slik avvikende oppførsel er blitt brukt til å måle graden av kobling til partiet og ønsket om å avansere." Akseptere og støtte vaktenes løgner og dårlige handlinger er verktøy for å redusere fengselsperioden. Å være ærlig og gjøre de rette tingene blir å "handle mot myndigheten".

2. Fengslet hvor Falun Gong-utøvere er torturert

I det tredje året av mitt fangenskap overførte fengselsledelsen meg til en avdeling spesialisert for å torturere Falun Gong-utøvere. Den avdelingen hadde to skvadroner – Øst- og Sør-skvadronen. Øst-skvadronen internerte utøvere som ikke var "transformert" og Sør-skvadronen fengslet "transformerte" utøvere. Hver celle var utstyrt med overvåkingsutstyr som ikke fantes i andre avdelinger.

Alle utøverne i denne avdelingen måtte ta blodprøver som ble hevdet å representere den spesielle omsorgen for utøvere. I 2003 tok de blodprøver fra alle utøvere i Falun Gong forvaltningsavdeling. Ordren var at alle Falun Gong-utøvere, inkludert de i enecelle, måtte ta blodprøve.

Fengselet har sin egen helseklinikk, og helsesjekker utføres vanligvis der. Disse blodprøvene ble imidlertid tatt i avdelingens hovedkorridor. Bord ble satt opp, og fengslede utøvere sto i kø for å gi blod. De brukte en nål til å stikke fingrene våre for å ta blodprøvene og forseglet blodet i et glassrør. Hvert rør hadde et angitt nummer og utøverens personlige informasjon. Atmosfæren var svært hemmelig. Flere leger, inkludert noen mannlige leger, var der. Fengselet hadde ingen mannlige leger, så det var klart at disse blodprøvene ikke bare var en enkel test for fengselet. Dette var også min første helsesjekk, utenom helsesjekken da jeg ble satt i fangenskap tre år tidligere.

En annen gang kom en stor medisinsk varebil og parkerte rett ved siden av døren til cellene våre. Varebilen inneholdt medisinsk utstyr, inkludert røntgenmaskiner. Etter undersøkelsen hadde avdelingen et møte hvor vaktlederen for avdelingen sa at myndigheten viste omsorg for Falun Gong-utøvernes helse. Røntgenmaskinen ble kjøpt fra utlandet, den var svært dyr og bare kadrer fikk bruke den. Til og med vaktene fikk ikke bruke den, men Falun Gong-utøvere fikk bruke den gratis. Da en person sto foran maskinen, kunne den sjekke alle organene til den personen. Vaktlederen sa at alle utøvere hadde sykdommer, derfor startet de å praktisere Falun Gong. De var syke både fysisk og psykisk. Derfor viste myndighetene spesiell oppmerksomhet til utøveres helse, og utøverne fikk spesiell behandling. En "transformert" utøver skrev en artikkel som priste det onde KKP for å ta vare på Falun Gong-utøveres helse og fortalte hvor sivilisert fengselet var. Artikkelen ble kringkastet i lang tid fra fengselets radiostasjon.

Utøverne mottok aldri resultatene fra disse helsesjekkene. Noen utøvere ble tatt til sykehuset for å behandle sykdommene deres og ble tvunget til å ta medisiner. Da de nektet, beordret vaktene de personlige undersottene til å putte medisin i maten deres. Noen utøvere tok medisin uten å vite det. En innsatt skrev en artikkel for fengselets radiostasjon, hvor hun sa at utøvere nektet å ta medisin når de har sykdommer og at vaktene prøvde alle mulige metoder for å få dem til å ta medisin.

Jeg visste ikke årsaken til helsesjekken, men var overrasket over hyppigheten. Da KKPs forbrytelse med å stjele organer fra levende Falun Gong-utøvere ble avslørt tidligere i år, våknet jeg opp. KKP er ond! Jeg kjenner ikke skjebnen til de utøverne som var fengslet der. Jeg håper at alle godhjertede personer i verden kan hjelpe med å stoppe KKPs forbrytelser og redde fengslede Falun Dafa-utøvere.

Jeg var fengslet i den mørkeste cellen og overvåket av fem innsatte. Vaktene brukte de mest uhyggelige metodene for å torturere meg. Jeg fikk ikke gå ut av rommet om jeg ikke tilsto. Vask og toalettbesøk måtte gjøres i cellen. Vaktene beordret en eldre innsatt til å hente vann til meg, ta avfallet og vaske klærne mine. Noen innsatte fikk ikke lov til å sove om natten. De måtte være våkne for å holde øye med meg, men jeg fikk tillatelse til å sove. Om jeg tilsto, kunne jeg gjøre alt selv, og de ville få lov til å sove. Vaktene sa ondskapsfullt til meg: "Snakker du ikke om medfølelse? Likevel gjør du øvelsene og lar alle innsatte lide i denne kalde vinteren for deg." Da jeg nektet å ta vann for å vaske ansiktet mitt, sa vaktene: "Du er så egoistisk. Du er skitten, og det er dårlig for de andre i dette gruppemiljøet. Du må være hensynsfull." Hver eneste handling jeg gjorde, impliserte de innsatte og medførte at de ble straffet. Vaktene straffet ikke meg. De prøvde å være vennlige overfor meg. Denne bedragerske og ondskapsfulle metoden var mer fordervet enn å slå mennesker. Vaktene prøvde å lage konflikter og oppigle til hat mellom de innsatte og meg.

Vaktene ba også "transformerte" utøvere å hjernevaske meg, ved å fortelle hvor bra KKP behandlet folket (faktisk var det for å få mer penger) og bygde Kina (men det var resultatet om menneskenes harde arbeid) og at vaktene faktisk prøvde å hjelpe oss (men faktisk fengslet de bare mennesker ulovlig og tok deres religionsfrihet) og andre løgner. På grunn av press ga jeg etter og lot meg bli "transformert". Jeg steg ut av min kultiveringsvei og etterlot et skittent merke som ikke kan slettes.

Falun Dafa var faktisk dypt rotfestet i mitt hjerte. Å be meg forlate Falun Dafa var verre enn å drepe meg. Jeg sa til meg selv i mitt eget hjerte at jeg ikke virkelig vil la meg "transformeres", men ta unnskyldningene fra forræderne når de overtalte meg til å "transformeres". Faktisk var dette mitt menneskelige fastholdende.

Jeg ble tatt til Sør-skvadronen etter å ha blitt "transformert". Hver celle holdt mange "transformerte" utøvere fengslet. Jeg hørte hva som hadde skjedd med dem. Mange av dem hadde blitt tatt til mentalsykehus før de kom til dette fengselet. Ved mentalsykehuset ble noen av dem bundet fast til sengen og injisert ukjente medikamenter. Ganske ofte hørte vi at vaktene sa at noen Falun Dafa-utøvere hadde noen sykdommer og ble tatt til sykehuset for behandling. Noen utøvere kom ikke tilbake. Vi hørte også vaktene snakke offentlig om at den og den hadde mentale problemer og trengte å bli "behandlet" på den eller den måten. Siden så vi aldri den utøveren igjen. Da jeg ble sluppet ut av fengselet, hørte jeg fra Clearwisdom websiden at en utøver som var i min celle i Sør-skvadronen, ble arrestert av politiet etter å ha blitt sluppet ut av fengselet. Hun ble injisert med et ukjent medikament og døde noen dager senere. Fengselet tvang ofte Falun Gong-utøvere til å delta i "Psykologisk utdanning-klasser" (det dannete ordet for hjernevasking). De hevdet også at mennesker praktiserte Falun Gong fordi de hadde mentale problemer og utførte "psykologiske tester" på Falun Gong-utøvere. Jeg ble utvalgt for slike tester flere ganger.

For å forlede offentligheten og gjemme sine forbrytelser er arbeidsmengden ved Falun Gong forvaltningsavdeling mindre enn i de andre avdelingene. Avdelingen fokuserer hovedsakelig på å hjernevaske Falun Gong-utøvere. Andre kriminelle innsatte kaller Falun Gong forvaltningsavdeling "himmelen" fordi det eneste de trenger å gjøre der, er å overvåke utøvere. Om de fortsatte å rapportere utøveres aktiviteter og holdt seg på god fot med vaktene, ville deres fengselsperioder raskt bli redusert. Derfor prøver mange innsatte som er slektning av eller har noen form for forbindelse med vaktene, å bli overført til den avdelingen. Men for Falun Dafa-utøvere er dette stedet et sted hvor rettvis menneskenatur blir torturert og menneskets karakter blir krenket.

Falun Gongs forvaltningsavdeling arrangerer ganske ofte begivenheter for å "fordømme" Falun Gong. Atmosfæren er akkurat slik det var under kulturrevolusjonen. På grunn av at de er så tåpelige og ekstreme forsto jeg med en gang at min "transformering" var et stort feilsteg da jeg ankom Sør-skvadronen. Jeg visste imidlertid ennå ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville ikke at de skulle angripe meg, så jeg forble stille. Jeg prøvde ikke å "transformere" andre utøvere. Da de forsto at jeg ikke var til noen nytte for dem, sendte fengselet meg til produksjonsavdelingen for hardt arbeid. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg skulle bli løslatt fra fengselet så raskt som mulig. Jeg hadde et sterkt ønske om å vite hvordan utviklingen for Falun Dafa hadde vært de siste årene og å lese Mester Lis nye artikler. Etter å ha mistet dette lyset var jeg som en båt med brukkne årer som strevde med å krysse havet i mørket.

3. Løslatt fra fengslet

Etter at jeg var blitt overført til en annen avdeling møtte jeg en vennlig vakt. Hun og jeg hadde dype samtaler. Hun spurte meg om Falun Gong, hvorfor jeg øvde Falun Gong og så videre. Hun fortalte meg i fortrolighet at hun ikke syntes det var noe galt med å praktisere Falun Gong og at utøvere fra denne metoden ikke skulle være fengslet. Da folk fra 610-kontoret (5) kom for å snakke, ba hun meg om ikke å høre på dem og være bestemt. Mange vakter, inkludert de som var involvert i å "transformere" utøvere, likte faktisk ikke 610-kontorets ansatte. Vaktene kjempet med sin samvittighet da de ble tvunget til å følge ordrer mot sin vilje, og de trodde selv ikke på det de fortalte utøverne. På den tiden innså jeg hvor feil jeg hadde tatt da jeg lot meg bli "transformert", men jeg var fortsatt ikke klar på en del spørsmål. Antall år jeg hadde vært i fengsel var lengre enn antall år jeg hadde praktisert Falun Dafa før jeg ble arrestert. I denne avdelingen prøvde ingen å hjernevaske eller det de kalte å "ideologisk bearbeide" meg. Jeg utførte bare hardt arbeid. Til slutt ble jeg sluppet ut tre måneder tidligere enn den fastsatte terminen.

610-kontorets ansatte sendte noen medlemmer fra boligområdet mitt til å møte meg i fengselet den dagen jeg ble løslatt. De eskorterte meg hjem. Politiet lot meg ikke være alene. Politimannen som var ansvarlig for mitt boligområde, kom og sjekket meg hver uke. Han ba meg skrive en rapport om mine tanker og skrive en uttalelse om at jeg ikke øvde Falun Gong. Hver gang tok foreldrene mine seg av ham fordi helsen min ikke var bra, og jeg hadde ikke kommet meg etter torturen. Foreldrene mine var redde for at jeg skulle bli arrestert igjen, så de lot meg ikke møte politimannen. De eide en bedrift og lot meg derfor bo sammen med de ansatte. Da politimannen ikke kunne finne meg, ba han foreldrene mine om å skrive en erklæring på mine vegne og truet dem med at om jeg praktiserte Falun Gong igjen, ville de bli arresterte. Foreldrene mine var svært bekymret for min sikkerhet. De passet nøye på meg. De lot meg ikke lukke døren når jeg sov av redsel for at jeg ville gjøre øvelsene. Selv om jeg ikke fysisk var fengslet, var jeg likevel i et usynlig fengsel. De forbød meg også å snakke med andre. De var redde for at jeg skulle havne i problemer. En gang innimellom gikk jeg ut, og de ville sette en tid da jeg måtte komme hjem, og de var bekymret helt til jeg kom tilbake. Torturen jeg hadde lidd i fengselet hadde påført foreldre mine mye stress og angst. Jeg kunne forstå deres tanker og oppførsel.

På den tiden hørte en utøver som var beordret til å "transformere" meg i fengselet, at jeg var løslatt. Hun besøkte meg med en gang. Hun hadde innsett at hun hadde gjort en stor feil og hadde publisert en høytidelig erklæring om å returnere til kultivering i Falun Dafa. For å gjøre opp for sine feilsteg ga hun meg en elektronisk versjon av Falun Dafa-bøkene. På den måten var jeg i stand til å lese Mesterens nye artikler. Med hennes hjelp sendte jeg en høytidelig erklæring til Clearwisdom websiden. Jeg sa at alle mine tidligere "transformasjonserklæringer" var erklært ugyldige.

KKPs blokkering av Internet hindrer mennesker, inkludert politimenn, fra å lese artikler på Clearwisdom websiden. Kanskje var dette årsaken til at politiet ikke visste om min høytidelige erklæring. De regnet ikke med at jeg var i stand til å dra til utlandet så raskt. Jeg hadde søkt og fått pass før jeg ble arrestert. Med venners hjelp var jeg i stand til å overkomme alle hindre og emigrere fra Kina. Jeg møtte utøvere i utlandet som hjalp meg med å bestemme meg for å bli i utlandet. Jeg ønsket å øve Falun Dafa åpent og å være fri.

For ikke lenge siden hørte jeg at politimannen som hadde ansvaret for mitt boligområde fikk refs for at jeg forlot Kina. For meg betyr dette at jeg unnslapp døden igjen.

Selv om veien jeg nå går kanskje fortsatt vil bli fylt med mange utfordringer, har jeg vendt tilbake til Falun Dafa, og jeg er den mest heldige personen i denne verden.

Likevel er mitt hjerte tungt fordi jeg forlot mange utøvere som fortsatt blir torturert og mange mennesker som fortsatt vil bli forgiftet av KKPs løgner.

Jeg vet hvor stort vårt ansvar er. Derfor skrev jeg ned min erfaring med det ønske at alle vennlige mennesker kan gi en hånd til de som ikke kan hjelpe seg selv. Mitt høyeste ønske er at de vil hjelpe med å stoppe denne pågående forfølgelsen av Falun Gong i Kina.

Fotnoter:

1. "25 april": refererer til den "sensitive" minnedagen den 25. april 1999 da 10.000 Falun Gong-utøvere fredelig samlet seg utenfor Zhongnanhai (Kinas sentrale myndighetsbygning) og appellerte for løslatelse av 45 utøvere som hadde blitt arrestert i byen Tianjin.

2. "De ni kommentarer om kommunistpartiet": "De ni kommentarer om kommunistpartiet" er en serie artikler som ble publisert i slutten av 2004 for å avsløre det Kinesiske Kommunistpartiets (KKPs) sanne natur. De "De ni kommentarer" har ført til at millioner av mennesker har meldt seg ut av KKP, og at de har fått en klarere forståelse av den urettmessige forfølgelsen av Falun Gong. "En bok som har sjokkert kinesere verden rundt. En bok som fører det Kinesiske kommunistpartiet i oppløsning" http://ninecommentaries.com

3. ”Reformere eller transformere” Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.
4. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

5. "610-kontoret" er et byrå spesielt oppdrettet for å forfølge Falun Gong, med absolutt makt over ethvert nivå av administrasjonen i det kinesiske kommunistpartiet og alle andre politiske og juridiske systemer.

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://www.minghui.org/mh/articles/2006/11/25/143195.html