Jiang Yan var poet fra Sør-dynastiet (420 – 581 f.Kr.). Han var kjent som Fu-mester og var en viktig, litterær person i sin tid.
Fu er rapsodi eller prosapoesi som er en sjanger innen tradisjonell, kinesisk litteratur. Det er en tradisjonell skrivestil, og produktet er noe mellom et dikt og et essay.
Da Jiang var ung, klarte han seg svært bra på litteraturstudiet. Diktene hans og rapsoditekstene var enestående.
En av hans mest berømte rapsodier var ”Li Se Fu” som beskriver skjønnheten og elegansen til ei kvinne. I en setning skrev Jiang:
”Ved første blikk på ei vakker kvinne synes hun å være lik en rød lotus i en dam med stille vann. Når hun beveger seg, er hennes elegante gester lik de fantastiske skyene som flyr fra klippene. Hun har lysende farger, vakker og skinnende”.
Denne rapsodien er inspirert av uttrykket 五光十色 (wǔ guāng shí sè) som bokstavelig betyr ”fem lys og ti farger” og blir ofte oversatt med ”lysende farger” eller ”fargerik”.
Dette uttrykket blir brukt for å beskrive noe som er vakkert, fargerikt og lysende.
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.