Boken "The Slaughter" om organtyveri i Kina uroer kinesiske myndigheter

Bare noen dager etter publiseringen av en ny bok om hvordan staten Kina stjeler organer fra samvittighetsfanger, publiserte kinesiske myndigheter en flom av artikler, uttalelser og påstander. Flere av artiklene var selvmotsigende og fordømte organhandelsligaer og forsikret at man ikke lenger skulle ta organer fra samvittighetsfanger. Artiklene uttalte seg i strenge ordelag at organhandel i økonomisk øyemed er ulovlig.

Det er vanskelig å bevise at alle de ferske rapportene fra Kina var et svar på boken The Slaughter som er skrevet av den amerikanske etterforskningsjournalisten Ethan Gutmann og at timingen ikke er et sammentreff. Men offisiell kinesisk propaganda har utvist et lignende mønster tidligere. Boken ble utgitt den 12. august 2014.

Forsvarte systemet
Under en sykehuskonferanse i Beijing den 16. august 2014 lyktes Huang Jiefu, tidligere visehelseminister og nåværende sjef for Kinas organtransplantasjonskomité, å kombinere partileder Xi Jinpings teori om ”Den kinesiske drømmen” med etterlengtete forbedringer av det kinesiske systemet for organtransplantasjoner.

Han skal ha sagt omtrent slik: ”Når Den kinesiske drømmen realiseres, vil det ikke finnes mennesker som holder andre i fangenskap for å transplantere deres nyrer, leger driver ikke med organhandel og organer fra rettsvesenet kommer ikke til å være den eneste organkilden. Da vil frivillige donorer som har dødd, være eneste organkilde.”

Dagen etter Huang Jiefus uttalelse på sykehuskonferansen understrekte Wang Yu, som er sjef for smittevern ved helsedirektoratet, at myndighetene vil straffe alle som ulovlig engasjerer seg i organhandel.

Wang sa at tanken bak det databaserte fordelingssystemet, som siden september i fjor finnes på internett, er ment å være et «rettferdig, åpent og sporbart» system for organgiving. Bare noe datainformasjon fra systemet er tilgjengelig. Inntil nylig annonserte flere sykehus i Kina om organturisme. Det er i klar strid med myndighetenes forskrifter.

Men noe som gjorde saken enda mer forvirrende, var at Huang nylig også kom med andre uttalelser som tyder på det motsatte. ”Dødsdømte fanger er også medborgere, og om de vil donere sine organer etter døden, bør dette betraktes på samme måte”, skal han ha sagt. Det betyr at disse organene vil inngå i samme fordelingssystem.

Denne sammenblandingen av to budskap: fangers organer bør fases ut, mens fanger bør få lov å donere organer, stemte med det han sa i mars i år i et intervju med en kinesisk avis. Der forsvarte han åpent at man anvender organer fra henrettede fanger.

”Organer fra rettsvesenet og lokale helseavdelinger må kommunisere. De må la dødsdømte fanger frivillig donere organer. Disse organene må inngå i det databaserte organfordelingssystemet”, sa Huang i uttalelsen som gjengis i Beijing Morning Post og publiseres på ulike kinesiske nettsider.

Forskere utenfor Kina som undersøker organtyveri, tok Huangs uttalelser i mars som et svik mot tidligere løfter han hadde gjort om reforming av organtyveri.

Et spørsmål om timing
I forrige måned ble medlemmer av en kriminell liga i provinsen Jiangxi dømt til fengsel for å holde mennesker i fangenskap for deretter å ta organene deres. Nyheten vakte stor oppmerksomhet i Kina. De ble dømt til fengsel i juli etter å ha vært virksomme i fem måneder. De hadde holdt 40 personer innesperret i påvente av at organer skulle tas. Ligaen tok 23 nyrer og fikk en gevinst på 1,5 millioner yuan (om lag like mye i norske kroner).

Både Huang og Wang nevnte den kriminelle ligaen, men deres kommentarer kom mer enn ett år etter att dette ble oppdaget og nesten en måned etter dommen. Mye av det de sa om Kinas organtransplantasjonssystem, har lite å gjøre med små kriminelle ligaer som handler med titalls organer, altså aldri med titusentalls organer som militærsykehus synes å handle med.

I en lignende uttalelse lovet Huan Jiefu at alle sykehus som ikke slutter seg til fordelingssystemet og det frivillige donorsystemet, vil få lisensen sin inndratt. Huang sa at man frem til den 14. august hadde tatt organer fra totalt 2.107 frivillige donorer etter døden, hvilket sammenlagt blir 5.787 organer.

Disse tallene sammenfaller med tall fra 2006 og tidligere, der de statlige kinesiske mediene regelbundet skrøt av at man gjorde 10.000 organtransplantasjoner per år, år etter år, samtidig som det ikke fantes noe frivillig donorsystem i det hele tatt.

Da kinesiske tjenestemenn ble konfrontert med disse tallene, innrømmet de at henrettede fanger stod for en stor del av organtransplantasjonene. Men Kina henretter ikke 10.000 personer årlig, og mange kriminelle fanger i Kinas system har dårlig helse eller leversykdommer, hvilket gjør dem uegnet som organdonorer.

Det er vanskelig å få et korrekt bilde av det eksakte antall organtransplantasjoner Kina utfører. Radio Free Asia refererte nylig i en artikkel en anekdote fra visedirektøren, bare omtalt som ”Lin”, ved et kinesisk omsorgssenter.

”Lin” siteres slik: ”Jeg spurte selv en kirurg som var spesialist på levertransplantasjoner om dette. Han fortalte at han hadde utført 100 inngrep på bare tre måneder ved sitt sykehus. Dette sykehuset lå ikke i en storby. Om man anslår at det er om lag 50 transplantasjonssentre over hele landet, blir det opp mot 18.000 transplantasjoner i løpet av et år.”

Om det bare finnes et par tusen anvendelige transplantater fra henrettede fanger i året, og antall frivillige donasjoner er færre enn som så, hvor kommer resten fra?

”The Slaughter”
Den nylige utgitte boken The Slaughter («Slakten») gir et urovekkende svar: Ifølge boken kommer transplantasjonene først og fremst fra samvittighetsfanger, hovedsakelig fra Falun Gong-utøvere, en åndelig metode som har blitt forfulgt siden 1999.

Blant bevisene som Gutmann har samlet for å komme til denne konklusjonen, finnes intervjuer med flyktninger som har gjennomgått legeundersøkelse med fokus på organer, analyser av kinesiske data og påstander fra tjenestemenn, hemmelige innspilte telefonsamtaler til Kina og vitnesbyrd fra en velkjent taiwansk kirurg, dr. Ko Wen-je, som sier at leger i Kina skrøt overfor ham om hvordan de kunne levere organer fra Falun Gong-utøvere.

Med tanke på hvor følsomme kinesiske tjenestemenn er for at denne virksomheten skal avsløres, er det mulig at Huang Jiefu og Wang Yus siste uttalelser har bidratt til å avverge eventuell negativ publisitet om Kinas transplantasjonssystem.

Det er mulig å mistenke et mønster. I år 2012 fremkom det anklager om at Wang Lijun, tidligere politisjef i byen Chongwing i sydvest, var ansvarlig for tusentalls organtransplantasjoner, trolig med organer fra samvittighetsfanger som utøvde Falun Gong. Da kom kinesiske helsemyndigheter med påstander om at man tenkte å fase ut donasjoner fra henrettede fanger fullstendig. De nevnte naturligvis ikke Wang Lijun eller hans organkilder.

Oversatt etter: http://se.clearharmony.net/articles/a110926-Ny-bok-om-organstolder-i-Kina-tycks-oroa-myndigheterna.html