Å bruke telefonen som et middel for å formidle sannheten om Falun Gong til mennesker i Kina.

Jeg er en Falun Gong utøver fra Changhua, Taiwan. Jeg vil dele mine erfaringer med å snakke med mennesker i Kina via telefon, om Falun Gong og Kinas forfølgelse av Falun Gong.

I begynnelsen ringte jeg med et fastholdende til frykt. Etter å ha slått noen dusin nummer mistet jeg troen på meg selv og gav opp. Jeg fant på all slags unnskyldninger for å slippe å ringe Kina. Jeg holdt helt opp å ringe Kina i seks måneder fordi frykten hadde tatt overhånd.

Mesteren har sagt,

"Dere er alle allerede klar over prinsippene om gjensidig utvikling og gjensidig hemming. Hvis dere ikke er redde vil faktoren som kunne gjøre deg redd opphøre å eksistere […] Alt det onde har gjort, er å peile seg inn på de fastholdende og den frykten du ikke har sluppet […] ved å ikke la deg affisere vil du bli i stand til å håndtere alle situasjoner.” (fra "Eliminate Your Last Attachment(s)" i Essentials for Further Advancement, uoffisiell oversettelse)

Mesteren har sagt,

“Det er det onde som er redd for mennesker som kjenner sannheten om situasjonen, ikke Dafa utøvere”. (fra ”A Suggestion” i Essentials for Further Advancement II, uoffisiell oversettelse)

Det var som om Mesteren snakket direkte til meg, fordi det pekte rett mot mine fastholdende. Gradvis forsto jeg at jeg ikke kunne kalle meg en Falun Gong utøver hvis jeg ikke eliminerte frykten min. Falun Gong utøvere i Kina lider direkte under forfølgelsen, men fremdeles forsøker de heltemodig å la flere mennesker høre sannheten om Falun Gong. Hvordan kan jeg nå et himmelsk paradis uten først å fjerne mitt fastholdende til frykt? Etter en lang tid med mange tanker tok jeg telefonen og ringte Kina igjen.

Jeg husker jeg en gang ringte et nummer i Beijing. En jente svarte, men hun la på rett etter at jeg forsøkte å snakke med henne om Falun Gong. Da jeg ringte det samme nummeret igjen var det en mann som svarte. Han lo og la på kort tid etter. Det affiserte ikke meg, jeg noterte meg at jeg ville prøve å ringe dem igjen senere. Jeg har gjort meg til vane å markere telefon nummeret til dem som ikke er så imøtekommende i begynnelsen, slik at jeg kan huske å ringe dem igjen senere. Der er alltid en sjanse for at de vil ta til seg sannheten neste gang. Neste dag ringte jeg det samme nummeret i Beijing. Denne gangen ble telefonsamtalen en folksom affære. Jeg snakket med et dusin college studenter. Først svarte den samme jenten. Jeg kjente igjen stemmen hennes og fortalte henne med det samme at vi hadde snakket sammen så vidt dagen før. Umiddelbart ga hun telefonen videre til en annen. Etter at jeg hadde snakket med denne, gav han telefonen videre til en annen. Et dusin studenter bombarderte meg etter tur. Noen forbannet meg, noen var nysgjerrige, noen lyttet stille, og noen takket meg for å ha delt informasjonen med dem. Tross holdningene deres mistet jeg ikke beherskelsen. Så lenge de ikke la på røret hadde de sjansen til å bli kjent med sannheten. Jeg brukte over en time på å snakke med dem i telefonen, men jeg tenkte det var verd det. Hvis de aksepterer sannheten om Falun Gong vil de få en bedre fremtid.

En annen gang forsøkte jeg å sende en faks til Kina, men noen tok telefonen. Han spurte meg hva det var jeg forsøkte å sende. Jeg svarte ” viktig informasjon om Falun Gong”. Han sa, ”det er lovstridig”. Deretter fortalte jeg ham sannheten om Falun Gong. Jeg introduserte Falun Gong til ham og fortalte fakta om Kinas forfølgelse av Falun Gong. ”å” gjentok han, hele tiden. Da jeg avsluttet sa han ” jeg har aldri hørt om dette. Send meg informasjonen på faks så jeg kan studere dette nøye”. Jeg fakset ham fire sider med informasjon om Falun Gong umiddelbart. Etterpå ringte jeg ham. Han fortalte at han trodde på noe av det. Jeg fortalte ham om Kinas Kommunistparti og dets forfølgelse av Falun Gong utøvere. ”Du har rett! Du har rett!” gjentok han. Tilslutt sa han “Takk”.

En gang ringte jeg en kinesisk politistasjon, en mann svarte. Det viste seg at denne mannen var utrolig godhjertet. Jeg ba ham være god mot Falun Gong-utøvere og gi dem nødvendig hjelp for å unngå forfølgelsen. Da mannen var blitt helt overbevist om at jeg var en Falun Gong-utøver innrømmet han at han også er en Falun Gong-utøver. Han hadde akkurat blitt løslatt fra fengselet. Hele hans familie er utøvere og familien hans er fremdeles fengslet. Han arbeider nå deltid ved politistasjonen for å få endene til å møtes. Han mistet den forrige jobben sin fordi han nektet å slutte med Falun Gong. Han fortalte meg at det Kinesiske Kommunistpartiet fortsetter forfølgelsen av Falun Gong-utøvere, og at miljøet er veldig fiendtlig og farlig for Falun Gong-utøvere. På tross av dette fortsetter de å informere mennesker om fakta. Jeg ble veldig berørt av denne besluttsomheten og utholdenheten. Hvordan kunne jeg være redd for å ta noen telefoner fra et trygt og fredelig land som Taiwan? Uansett, for hans sikkerhet forsøkte jeg å ikke si for mye.

Så lenge vi snakker til det kinesiske folket med vennlighet og medfølelse vil de bli mottagelige for sannheten. Vi må forsøke å være høflige og oppriktige hele tiden og vi må ikke bli opphisset eller foruroligende. Jeg har fått mange venner gjennom telefonsamtalene jeg har hatt med Kina. På den andre siden har jeg feilet i å hjelpe mange kinesere til å forstå og akseptere sannheten om Falun Gong. Jeg tror det må være mine fastholdende som har fått dem til å avvise sannheten. Jeg må studere Falun Gongs lære mer, og bli flittigere i mitt arbeid med å redde flere mennesker.

En medutøver sa engang, “ å ringe til mennesker i Kina og snakke om Falun Gong er ikke et smertefullt arbeid, faktisk føler jeg meg veldig heldig som kan gjøre det. Det er en veldig gledelig oppgave”. Det er akkurat hva jeg også føler.