Effekten av utenlandske søksmål mot høytstående tjenestemenn i Det kinesiske kommunistpartiet

Rettssaker anmeldt utenfor Kina mot høytstående tjenestemenn i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har blitt et viktig aspekt i Falun Gong-utøvernes forsøk på å motarbeide forfølgelsen.

I juni 2005 var det framsatt førtisju søksmål. De saksøkte er et tjuetalls KKP-tjenestemenn, inkludert Jiang Zemin, Luo Gan, Liu Jing, Zhou Yongkang, Zheng Qinghong og Li Lanqing. Tjuefem advokater fra tjueni land representerer eller gir råd til saksøkerne og gjør dette til den største gruppen internasjonale søksmål vedrørende overgrep mot menneskerettighetene siden den andre verdenskrigen.

Noen mennesker spør: “Straks du reiser et søksmål, drar han tilbake til Kina. Hva kan du gjøre mot de saksøkte? Hva er bra med å saksøke dem?”

Da Hu Jintao besøkte USA og Canada i 2005, hadde den kinesiske handelsministeren opprinnelig planlagt å delta som medlem av delegasjonen. Da Bo ble anmeldt i USA for ett år tilbake da han fulgte visepresident Wu Yi til USA, appellerte Falun Gong-utøvere for å få et offisielt forbud mot at Bo skulle få komme inn i USA. Til slutt kom ikke Bo sammen med Hu. Hvem vil ta med seg noen som møter anklager om kriminalitet på de forskjellige stedene under besøk til andre land? Hvem ønsker at en offisiell tjenestemann i reisefølget stjeler medienes fokus fra landets leder? Som handelsminister, hvis ikke Bo lenger kan reise utenlands for å forhandle om handelsavtaler, på tross av at han er på toppen, har han da en politisk fremtid?

Anmeldelsene utenfor Kina har åpenbart en sterk effekt når det gjelder å begrense de kinesiske offisielle tjenestemennene som ikke kjente noen grenser i sin forfølgelse. Mange tjenestemenn i KKP som følger Jiang Zemin og hans gjeng i forfølgelsen, bryr seg faktisk ikke om annet enn rang, forfremmelse, personlige interesser, velstand, barn, reise til utlandet og framtiden når de trekker seg tilbake. Mange av dem er korrupte som tar imot bestikkelser og som svindler med offentlige penger. De drømmer om å flytte formuen sin til utlandet, og de prøver alt de kan for å sende barna sine til utlandet slik at de også kan flytte i fremtiden. Disse tjenestemennene ønsker seg også muligheten til å reise utenlands selv. I tillegg til å se seg rundt, kan de også tjene penger og bruke erfaringen til å forskjønne sitt politiske rykte.

Med søksmål om tortur, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, våger imidlertid ikke disse tjenestemennene å forlate Kina lenger. Deres politiske fremtid er begrenset. Selv om de er beskyttet i øyeblikket av Jiang-gruppen, er situasjonen i ferd med å endre seg. For tjenestemennene som møter rettsforfølgelser, er deres politiske fremtid sviktende, og de vil ikke være i stand til å flytte formuen sin utenlands. Dette er den beste advarselen til tjenestemennene som deltok i forfølgelsen for å skaffe seg politisk kapital.

Zhao Zhifei, stedfortredende direktør for politi-byrået i Hubei provinsen, og handelsminister Bo Xilai mottok begge personlige stevninger da de besøkte USA.

Overleveringen av stevningen til Jiang var mer dramatisk. Jiang ble saksøkt da han besøkte Chicago i oktober 2002. Men KKP benektet offentlig at det skjedde. Saksøkerens advokat brukte FedEx til å levere stevningen til Kina. Den nådde først Ministeriet for utenlandssaker. Denne sakens spesielle natur satte Ministeriet for utenlandssaker i et dilemma. De kunne ikke si at det ikke finnes en slik person, men heller ikke kan de signere og akseptere det. De videresendte saken til Kontoret til Jiang Zemin i Zhongnanhai. T. Huang ved Jiangs kontor kvitterte for mottakelsen, noe som har blitt et viktig bevis for overleveringen av stevningen.

Den saksøktes reaksjoner demonstrerer makten i disse anmeldelsene.

Jiang brukte diplomatiske kanaler for å fortelle USA og andre regjeringer at de er “villige til å kompromisse på hva som helst for å stoppe anmeldelsen fra å fremmes.” Da Zhao Zhifei mottok anmeldelsen på et hotell i Manhattan, forandret han øyeblikkelig planer og dro tilbake til Kina. Chen Zhili, tidligere utdanningsminister og Jiangs hengivne tilhenger, besøkte Tanzania da hun mottok anmeldelsen. Hun fant ingen unnskyldning for å flykte og ble den første som møtte i retten for å være involvert i forfølgelsen. Su Rong, tidligere stedfortreder i KKP-sekretariatet for Jilin provinsen, mottok anmeldelse da han besøkte Zambia sammen med Wu Bangguo. Etter nesten ti dager på flukt og på gjemmesteder mens han var ettersøkt av det zambiske politiet, slapp han unna til Sør Afrika og tilbake til Kina etter mange vanskeligheter.

Hver anmeldelse er som en kjepp som slår den anklagede i hodet. Det er et oppvåkningsrop til samarbeidspartnerne til de saksøkte. Det er en bøtte vann på de stigende flammene i forfølgelsen.

KKP, som er vant til å drepe og forfølge mennesker som de selv ønsker, tenkte at ingen kunne gjøre noe for å kontrollere dem. Men ettersom de universelle menneskeverdiene blir aksepterte vidt omkring, ettersom det skjer mer og mer utveksling mellom land, har det kinesiske folket lært å bruke rettferdighet og internasjonale lover som et kraftfullt verktøy for å hemme KKP-tyranniet.

En kunngjøring publisert av Falun Dafa Association den 9. oktober 2005 fastslår: “De som nekter å gjøre det rette og i stedet fortsetter å følge Jiangs skurkeregimes forfølgelsespolitikk, vil bli hardt straffet som utøvere av utilgivelige forbrytelser.” Ved dette kritiske historiske øyeblikket har Falun Dafa Association laget en spesiell kunngjøring: Fra i dag vil utenlandske Falun Gong-utøvere reise sivil- eller kriminalsaker mot alle viktige regjerings- eller KKP-tjenestemenn som deltar i eller fortsetter å gjennomføre forfølgelsen mot Falun Gong, og som et resultat begår nye forbrytelser i tillegg til de som de allerede har iverksatt mot Falun Gong.”

Det endelige målet med Falun Gong-utøvernes anmeldelser er å stanse forfølgelsen. På den ene siden tjener anmeldelsene til å bringe denne langvarige, nesten undergrunnsforfølgelsen, opp i det internasjonale samfunnets oppmerksomhet, ved å bruke makten i det internasjonale samfunnet til å innskrenke KKP sin brutalitet og straffe de kriminelle ved å bruke internasjonale lover. På den andre siden sender anmeldelsene en advarsel til de andre tjenestemennene som har deltatt i forfølgelsen, og gir dem en mulighet til å forløse seg selv og gjøre opp for sine mistak, mens det oppmuntrer godhjertede mennesker som tror på rettferdighetens makt.