Epoch Times: Slutt å mate dragen: Tvangsdeportasjon fra Storbritannia leder garantert til forfølgelse

Utøvere av Falun Gong (også kalt Falun Dafa) holder opp en banner som viser tortur-gjenspilling. (Greg Wood/AFP/Getty Images)

Kommentar

Det var en tid i Kina da man ikke kunne slå på tv, radio eller ta opp en avis uten å bli møtt med en hel masse anti-Falun Gong propaganda. Men nå — ikke et pip. Snakket om Falun Gong har forsvunnet gradvis over de siste par årene ved hjelp av en liten endring på media-kontrollpanelet.

Så hva har skjedd? Har kommunistregimet gitt opp sine forsøk på å utrydde denne fredfulle metoden? Er stillheten i radiobølgene, som engang var fylt med hat, matchet med en stillhet i arbeidsleirene, en stillhet som har tatt over for de høye skrikene fra torturofre?

Kort sagt, nei.

Medias stillhet angående forfølgelsen indikerer ikke et mildere standpunkt ovenfor Falun Gong. Tvert imot så er det et kalkulert steg som er ment for å kunne fortsette forfølgelsen like hardt. I følge Falun Dafa informasjonssenter, så har antallet rapporterte Falun Gong dødsfall fortsatt å stige oppover med økende tempo.

De nylige deportasjonssakene, der hvor asylsøkere har blitt sendt tilbake til Kina og møter forfølgelse, er en viktig sak, er et godt eksempel på den alvorlige situasjonen i Kina og graden av hvordan vestlige myndigheter har blitt lurt av det kinesiske kommunistpartiets (KKP) taktiske steg.

I mars ble en familie av Falun Gong-utøvere deportert fra Tyskland tilbake til Kina. Autoritetene hadde godtroende avslått påstandene om at de ville møte forfølgelse, og sa at mannen, Jiang Renzheng ikke hadde deltatt i noen aktiviteter som ville sette ham i risikosonen. Innen en måned, havnet han i en arbeidsleir.

For to uker siden i Canada ble en Falun Gong utøver sendt tilbake under samme forhold. Hun forsvant da hun kom til Kina. Alt for ofte når Falun Gong utøvere forsvinner, dukker de opp igjen måneder senere i arbeidsleirer, eller dukker opp noen år senere som et navn på en liste over dødssaker.

Nylige tilfeller i Storbritannia, akkurat som tilfeller i andre land, har vært veldig nære på, med avbrutte deportasjoner i siste minutt.

På nåværende tidspunkt er Ling Na Rong fortsatt i internering i Storbritannia, hennes skjebne henger i en tynn tråd etter å så vidt ha unngått to deporteringer. Autoritetene har gitt avslag på hennes søknader om asyl fordi hun ikke er en ”Falun Gong-leder”. Men Falun Gong-utøvere i Storbritannia er sikker på at hun står ovenfor en veldig reell risiko for å bli torturert.

Innenriksdepartementet, lik andre autoriteter, sier at hver sak blir vurdert for seg selv. Men når myndigheter fortsetter å feilberegne risikoen ved deportasjon, ligger ikke problemet innenfor deres bedømming av hvert enkelt tilfelle, men med deres generelle oppfatning av situasjonen. Med andre ord så har de blitt lurt av KKP angående situasjonen i Kina.

I begynnelsen erklærte Jiang Zemin sin intensjon om å utrydde Falun Gong innen tre måneder og lanserte en demoniseringskampanje over hele Kina. Det var forventet at bølgen av hat-frembringende propaganda og undertrykkelse, sammen med tortur og fengsling ville være mer enn hva Falun Gong kunne bære og at alle spor av metoden dermed ville bli vasket bort. Forfølgelsen var et spill om alt eller ingenting; det var et bedrageri av så stor skala – med 100 millioner på målskiven – at dersom sannheten skulle komme frem og Falun Gong skulle overleve, visste Jiang at dette ville være en katastrofe for KKP.

Så når Falun Gong et par år senere fortsatt var sterk, og forfølgelsen begynte å miste støtte og stod ovenfor økende kritikk i Kina, drog KKP forfølgelsen stille med seg under bakken. Den overveldende baksnakkingspropagandaen falt fra å være et daglig masseangrep til å være et ukentlig og mer beskjedent angrep, for til slutt å forsvinne. Men i mellomtiden, i arbeidsleirer og interneringssentre, har torturen og oppbankingen bare fortsatt.

Hensikten var å la forfølgelsen få lov til å fortsette usett, for å overbevise det kinesiske folket om at KKP hadde vunnet mot metoden og for å overbevise resten av verden at forfølgelsen ikke lenger var et spørsmål for KKP.

Da KKP fortsatt skrek fra hustakene om Falun Gong, hadde kritikken mot forfølgelsen begynt å bli større i vesten. Metodens vennlige natur ble i økende grad anerkjent utenfor Kina, så stemmen av hat fra Kina ble nå sett mer klart for hva det egentlig var – en oppmuntring til folkemord. Ved å dempe ned hat-kampanjen, gav de inntrykket av at de hadde forlatt Falun Gong.

Og dersom den nylige strømmen av deportasjonsforsøk er noe å gå etter, har KKPs tilsynelatende demping av forfølgelsen delvis lykkes i å overbevise vestlige myndigheter om at KKP har mistet interessen i Falun Gong.

Imidlertid er det flere grunner bak den vidstrakte feilberegningen av risikoen som møter dem som blir deportert.

Et problem er spionasje. Falun Gong-utøvere har alltid hevdet at de har blitt overvåket av kinesiske spioner utenlands, og at vestlige myndigheter har feilet i å innse graden av overvåking utenlands. Falun Gong-utøvere understreker at om en person involverer seg i Falun Gongs appelleringsaktiviteter, til og med bare i et lite omfang, så kan de være i stor fare om de returnerer til Kina.

De refererer til en ”svarteliste” over Falun Gong-utøvere, som blir brukt av KKP for å hindre at utøvere reiser til visse land under sensitive begivenheter og som bevis for spionasjen utenlands. Da tidligere president Jiang Zemin besøkte Island, ble dusinvis av Falun Gong-utøvere fra ulike land internert da de ankom Island, og mange ble stoppet fra å gå om bord i fly som skulle til Island. Tusenvis av islendere protesterte. Lignende tilfeller har skjedd i andre land også.

Falun Gong-utøvere i Storbritannia har lenge hevdet å ha mottatt trusler på telefon, at deres e-post blir tuklet med, at deres telefoner blir overvåket, at samtaler utenfor den kinesiske ambassaden blir overvåket og at de har blitt filmet av personer inne i den kinesiske ambassaden.

Kanskje er det tilgivelig at myndigheter tvilte på Falun Gong-utøveres bekymringer for spionasje og trenger videre bekreftelse på fenomenet. Men da Jiang Renzheng ble sendt til en arbeidsleir etter deportasjon fra Tyskland, burde alarmklokkene begynt å ringe ved immigrasjonsavdelingene rundt i verden.

Og nå når flere avhoppere har stått frem de siste månedene og beskrevet og gitt frem beviser for et nettverk av tusenvis av spioner dedikert til å overvåke Falun Gong, burde myndighetene satt opp et system, blitt oppmerksom på og endret sine oppfatninger om asylsøknader henholdsvis.

Men nylige hendelser tyder på at dette ikke er tilfellet.

Det er en trist indikasjon på feiltaket i å ta disse påstandene alvorlig at den siste deportasjonstragedien var i Canada, der hvor avhopper Han Guangsheng ikke bare har bekreftet andre rapporter om spionasjenettverk som overvåker Falun Gong, men også beskrevet i grafisk detalj hvordan han hadde vært vitne til tortur og oppbanking av over hundre Falun Gong–utøvere.

Det virker som om Falun Gong-utøveres stemmer er de siste som blir hørt. Media rapporter impliserer ofte at Falun Gong har sine egne motiver i å komme med falsk informasjon eller avbilde forfølgelsen som mer alvorlig enn den i virkeligheten er.

Men når vi ser tilbake på de siste seks årene, viser et klart mønster seg; Falun Gong-utøveres påstander viser seg en etter en, sakte men sikkert, å være sanne.

Da forfølgelsen akkurat hadde begynt, ble mange av løgnene om metoden repetert i vesten. Disse løgnene ble utfordret av Falun Gong-utøvere, og til sist ble den fredfulle naturen av metoden anerkjent slik som Falun Gong-utøvere har hevdet den å være.

I 2001, da den tragiske saken om selvbrenning på den himmelske fredsplass kom på førstesidene – en selvbrenning som KKP hevdet at ble utført av Falun Gong – ble det bestemt benektet av Falun Gong-utøvere. De sa at en genuin Falun Gong-utøver aldri ville ha gjort noe slikt. I de følgende månedene og årene, har det dukket opp bevis som klart peker på at hele scenen var iscenesatt av KKP.

Falun Gong-utøvere begynte for lenge siden å snakke om det mystiske "610 kontoret", et myndighetsorgan over loven som har absolutt makt i utførelsen av forfølgelsen mot Falun Gong. Eksistensen av dette Gestapo-lignende byrået har nylig blitt bekreftet av avhoppere som jobbet for det.

Det er mange andre eksempler.

Mye av motstanden for å ta en Falun Gong-utøver på ordet, stammer fra restene av merkelappen som KKP har satt på Falun Gong og som uoppdaget har sivet sin vei gjennom vesten. Falun Gong har ubevisst fått merkelappen om at de har skjulte hensikter.

Det er to sider av en hver historie, men det betyr ikke at sannheten ligger i midten. Hitler hadde sine grunner for å forfølge jødene, det er sikkert. Og jødene hadde sine grunner for å stå imot. Hitler var en folkemordrisk og gal mann. Jødene kjempet for sine liv.

KKP prøver å utrydde Falun Gong. Falun Gong-utøvere kjemper for sin rett til å praktisere og kjemper for livene til sine medutøvere. Dette er ikke et urimelig motiv for deres anstrengelser i å avsløre forfølgelsen, og heller ikke en grunn til å jobbe alt for hardt for å finne grunner til å tvile på deres ord. Forsiktighet ja, men når du må gjøre en avgjørelse der menneskers liv henger i balansen, er det da bedre å stole på ord fra en forfulgt meditasjonspraksis eller ord fra et regime som har myrdet 80 millioner av sitt eget folk?

KKP har alltid gjort narr av diplomatiet og manipulerer med vilje sensitiviteten av demokratiske prosesser for egne fordeler. For eksempel så spiller KKP på konseptet av "å ikke miste ansikt”. Enhver diplomat med selvrespekt vil bli lært at "å ikke miste ansikt” er en del av den kinesiske kulturen og må behandles varsomt. Så de spiller på dette: ”Du kan ikke snakke om menneskerettigheter i offentligheten, fordi vi vil miste ansikt”. Diplomatene vrir sine hender i den store forestillingen om kulturell sensitivitet, og samtykker. I mellomtiden ler KKP av dem bak deres rygg.

Disse deportasjonssakene reflekterer tragisk nok både naiviteten og ignoransen til vestlige myndigheter, samt den bitre virkelighet av forfølgelsen. Den indre kjernen hos KKP står sikkert å ler og gnir seg i hendene, ettersom myndigheter forbereder disse deportasjonene og sender informasjon om personene, slik som når de ankommer og hva de søker på grunnlag av.

Til og med KKP må lure på hvor mange ganger mennesker kan forsvinne inn i arbeidsleirer etter å ha kommet tilbake til Kina før vestlige myndigheter begynner å bli klokere. Men en ting er sikkert; de kommer ikke til å hoppe over et eneste triks. Gift er rett og slett gift.

http://english.epochtimes.com/news/5-8-26/31621.html