Historiske fortellinger: De som viser respektløshet og sverter oppriktige trosformer, vil møte gjengjeldelse

Det er mange fortellinger gjennom historien som lærer at det å være respektløs mot oppriktige trosformer vil bli møtt med gjengjeldelse. En Buddhist som het Zhou Siren (også kjent som Zhou Anshi) fra Qing-dynastiet skrev ei vakker bok som het "Anshis samling" for å formidle dette prinsippet. Nedenfor ønsker jeg å dele noen eksempler fra denne boka som tar for seg keisere og deres hoff fra forskjellige dynastier i Kina

Under det nordlige Wei-dynastiet (386-534 e. Kr.) hadde keiser Taiwu stor tillit til en av sine høytstående tjenestemenn med navn Cui Hao. Cui var en ekstremt kunnskapsrik mann med en utrolig hukommelse og utmerket visdom. Han trodde derimot ikke på buddhismen. Da han en gang så kona lese buddhistiske bøker, fikk han et raserianfall og brant bøkene hennes. Hans to yngre brødre, Cui Yi og Cui Mo, trodde sterkt på buddhismen. Hvor enn de reiste og så Buddha-statuer, viste de respekt. Cui Hao ertet dem og skjelte dem ofte ut for sin tro.

Tre år etter at Cui Hao hadde overtalt keiser Taiwu til å forby buddhisme og drepe munker, fornærmet han keiseren. Som straff ble han fengslet og brutalt torturert. For å ydmyke ham enda mer helte et titalls vakter avføring fra mennesker på kroppen hans. Cuis smertefulle skrik hørtes lang vei. Hele Cui-familien, uten Cui Mo og Cui Yi, ble tatt til fange og drept. Kroppene deres ble slengt på gaten, så alle kunne se dem.

Etter keiser Taiwus utslettelse av buddhismen i landet sitt, dukket det på mystisk vis plutselig en dag opp en munk med navn Tanshi i det keiserlige hoff. Munken holdt en khakkhara (en stav med ringer i toppen) i hånden og virket fryktløs og oppriktig og var en imponerende skikkelse. Taiwu ble sjokkert og beordret vaktene å drepe munken, men ingen så ut som om de klarte å komme i nærheten av Tanshi. Taiwu var rasende og trakk fram sin egen kniv for å beseire Tanshi. Etter å ha feilet flere ganger, fikk Taiwu ham kastet inn i et tigerbur. Tigeren virket derimot redd ved synet av munken. Taiwu fikk sendt inn trollmannen sin, Kou Qianzhi, men denne gangen brølte tigeren og prøvde å spise trollmannen. Taiwu skjønte plutselig at denne munken var ingen vanlig mann. Han løslot munken umiddelbart og ba ham besøke palasset sitt. Han gikk ned på kne og bukket om og om igjen, mens han ba om tilgivelse og lovte å gjenopprette buddhismen. Sju år etter den offisielle bannlysningen var buddhismen tilbake til folket i det nordlige Wei på grunn av denne hendelsen.

Vi ser gang på gang at ikke en gang keisere og høytstående tjenestemenn ble spart hvis de gjorde forbrytelser mot oppriktige trosformer.

Den første keiseren i Qin-dynastiet (221 til 207 f. Kr.), også kjent som Qin Shihuang, lyttet til en i hoffet sitt med navn Li Si. Li Si oppfordret ham til å brenne bøker og forfølge de lærde mellom 213 og 206 f. Kr. I løpet av denne tiden ble “De hundre tankers skole” beskåret. Kort tid etter ble hele Li Sis familie drept. Like etter døde Qin Shihuang på en uforklarlig måte.

Keiserne Huandi og Lingdi av det østlige Han-dynastiet (25-220 e. Kr.), så vel som keiserne Zhaozong og Xuanzong av Tang-dynastiet (618-907 e. Kr.), ble betatt av sine keiserinners og konkubiners skjønnhet og tillot dem å blande seg inn i statlige affærer. Etter dårlige råd beordret de drapet på mange lærde og høyt troende personer. Resultatet var at deres respektive dynastier ikke varte lenge.

Keiser Wudi av det nordlige Zhou-dynastiet (557-581 e. Kr.) var offer for dårlige råd fra hoffmann Wei Yuansong og bestemte seg for å utslette buddhismen. Bare fire år senere ble Wei degradert og døde kort tid etter. Wudi ble plutselig syk, og hele kroppen hans visnet. Han døde ikke lenge etter i en alder av 36 år.

Keiser Wuzong av Tang-dynastiet (618-907 e. Kr.) var sterkt påvirket av Zhao Guizhen og Li Deyu. De foreslo at keiseren skulle ødelegge alle buddhistiske templer i landet. På under ett år ble Zhao drept og Li døde i eksil. Wuzong døde i en alder av 32 år, før han hadde klart å skaffe en arving.

Blant de mange keiserne i de fem dynastiene (907-960 e.Kr.) og “Ti kongedømme-perioden” (907–979 e.Kr; en æra av politisk omveltning i Kina, mellom fallet av Tang-dynastiet og grunnleggelsen av Song-dynastiet) var det ingen som regjerte bedre enn keiser Shizong av det yngre Zhou-dynastiet. Shizong krenket likevel buddhismen og var ansvarlig for vidtrekkende ødeleggelse av Buddha-statuer under sitt styre. På under ett år mistet han makten.

Til tross for disse vanskelighetene og prøvelsene virker det som om oppriktige trosformer alltid klarer å finne veien tilbake til folks hjerte. Ikke mer enn 30 år etter Qin-dynastiets "Brenn bøkene og begrav de lærde"-bevegelsen ble buddhismen gjenfødt. Noen få år etter at buddhismen ble forbudt i Han- og Tang-dynastiene, blomstret buddhismen igjen. I det nordlige Wei-dynastiet fant buddhismen veien tilbake bare sju år etter sin bannlysning. I det nordlige Zhou-dynastiet kom buddhismen tilbake etter bare seks år. I Tang-dynastiet ble buddhismen gjenopplivet under ett år etter.

Li Si og Cui Hao var de første som bannlyste buddhismen, så de fikk den hardeste straffen.

Keiser Huizong av det nordlige Song-dynastiet (960–1127 e. Kr.) konverterte buddhisttempler til taoisttempler. Selv om han ikke promoterte buddhismen, promoterte han likevel taoismen. Skjebnen til keiser Huizong var derfor ikke like ille som andre keisere.

I et nøtteskall kan man si at uansett hvem du er (keiser, hoffmann eller en vanlig borger): Hvis du viser respektløshet og krenker trosformer, begår du en alvorlig forbrytelse og vil til slutt måtte betale for det.

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2012/5/6/133111.html
Kinesisk versjon:
http://www.minghui.org/mh/articles/2012/4/24/文史漫谈-毁诬正信-遭到惨报-256099.html