Sverige: Først til å melde seg på Falun Gong-kurs i Sverige i 1995

“Jeg er sykepleier. I lang tid hadde jeg ryggsmerter og var utbrent på jobb. Jeg jobbet ved en avdeling for alvorlig syke barn og hadde problemer med å sove om natten. Jeg deltok på et medisinsk qigongkurs, men en dag hørte jeg om en spesiell qigonglærer som skulle komme fra Kina til Sverige. Det ble sagt at han var ung, men svært klok. Noe i hjertet mitt sa at jeg måtte delta på dette kurset. Jeg ringte raskt og meldte meg på.

Jeg lærte Dafa av Mester Li i løpet av påsken 1995, og denne uken var den lykkeligste i mitt liv. Jeg var full av håp for fremtiden og oppglødd. Intuitivt forsto jeg at livet mitt fra da av ville endre seg til det bedre. Kroppen og tankene ble renset, og jeg kjente en enorm energi.

Da vi lærte øvelsene, følte vi oss opphøyde og energiske, og Mester Li gikk rundt og smilte og korrigerte bevegelsene våre. Det var en spesiell stund. Forelesningene ble oversatt, så det tok flere timer hver kveld, men vi ble aldri trøtte av å lytte. Vi kunne stille spørsmål, og Mesteren svarte medfølende på alt.

En dag spurte jeg Mesteren om Dafa ville hjelpe meg å korrigere de dårlige tingene jeg har gjort i livet. Han så alvorlig på meg og sa: ”Dafa kan hjelpe deg også med alle de tingene du ikke en gang vet du har gjort”. Jeg visste at det var sant.

Før jeg fant Dafa, hadde jeg lengtet etter å finne en mening med livet og en mening med alle vanskene jeg gikk igjennom. Jeg tenkte: “Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Hvorfor må de syke barna lide? Var det virkelig meningen at livet skulle være slik?” Det var mange spørsmål i hodet mitt.

Jeg har alltid trodd på en Gud, og da jeg var trøtt av alt, ba jeg om å bli vist veien i livet. Dafa var Guds svar til meg.

Etter å ha begynt kultiveringen begynte jeg å sove godt, ja, som et lite barn. Jeg sluttet med sovetabletter og trengte ikke smertestillende tabletter lengre. Kroppen leget seg, og ryggsmertene forsvant. Hver gang jeg øvde, følte jeg at sjelen smilte på innsiden. Dafa renset hjertet mitt og helet både hjertet og kroppen.

Ganske tidlig i kultiveringen studerte jeg kinesisk på universitetet i Gøteborg sammen med en annen utøver. Det var fantastisk å lære de kinesiske tegnene, og jeg skrev i begynnelsen både Lunyu og fra den første forelesningen i Zhuan Falun for hånd på kinesisk. Da vi besøkte utøvere i Kina, siste gang omtrent syv måneder før forfølgelsen startet, leste jeg Lunyu på kinesisk i et møte med mange politifolk. Vi var flere vestlige utøvere på et møte sammen med kinesiske utøvere. Der delte vi erfaringene våre med å øve Falun Dafa. De lyttet stille, og jeg tror det var interessant for dem. Det var i en by kalt Dalien. En gang var vi om lag ti tusen utøvere som øvet sammen.

Reisene våre hvert år mellom 1995 og 1998 til Kina fra Sverige for å besøke medutøvere var verdifulle. Vi besøkte kinesiske utøvere i hjemmene deres, og vi ble mottatt som familiemedlemmer. De kinesiske utøvernes erfaringer hjalp oss til å forstå kultiveringen bedre. Deres historier var ekstraordinære og rørende, og deres stødige tro på Dafa hjalp meg raskere i kultiveringen. Jeg vil aldri glemme reisene våre til Kina og våre medutøvere.

I 1999 startet forfølgelsen, og vi ble alle sjokkerte. Jeg kunne ikke forstå hvorfor det skjedde. Media begynte å sende falsk informasjon om Falun Gong fra Kina, og vestlig media fra Beijing fulgte etter. Høsten 1999 hørte vi om flere fryktelige torturmetoder brukt i fengslene mot Dafa-utøvere på Clearwisdom.net, og vi gråt. Det skjedde mange grufulle ting med våre gode venner i Kina.

Vi ønsket å gjøre noe. Derfor dro noen av oss fra Sverige til Beijing i november 1999 for å snakke med vestlig media og for å se hva som skjedde. Vi møtte vestlige journalister og forklarte dem hva Dafa virkelig er, og vi møtte også to kinesiske utøvere som fortalte oss hva som hadde skjedd med andre utøvere etter at forfølgelsen startet.

Vi kunne kjenne det onde miljøet i Beijing; luften var virkelig tung, og de onde tingene var over alt. Det føltes som om vi ble forfulgt over alt, men de onde menneskene turde ikke stoppe oss. Vi møtte amerikanske journalister og ble intervjuet av CNN. En journalist fra Finland møtte oss i parken i Beijing. Vi viste meditasjonsøvelsen og informerte om Dafa. Dette intervjuet ble sendt på nasjonale nyheter på tv i Finland.

En dag dro vi til Tianmen (Den himmelske freds plass) for å se om der var noen utøvere, og vi sa til hverandre: “Kanskje mange vestlige utøvere kan komme hit en dag.” To år senere mottok jeg en telefon fra en tysk utøver som sa: “Vi skal til Tianmen. Vil du være med?” Jeg sa: “Åh, tiden har kommet. Jeg blir med dere.”

Ved å dra til Tianmen ønsket vi å gjøre noe for våre kinesiske venner. Styresmaktene gjorde åpenbart ikke nok. Så vi måtte vise Kommunistpartiet at det ikke var riktig å forfølge uskyldige godhjertete mennesker. Vi ønsket å stille opp for Dafa og de kinesiske utøverne.

Vi ble satt i forvaring i ca 36 timer. Vi møtte også gode politifolk der. Da vi sa “Falun Dafa Hao” (Falun Dafa er bra) om og om igjen på politistasjonen, sa en politimann i frustrasjon: “Jeg vet det, men jeg må gjøre jobben min!”

Å dra til Tianmen var noe av det beste jeg noensinne har gjort. Det skremte onde mennesker i Kina og gav mot til kinesiske utøvere. De følte at de ikke var alene. Fordi vi var utøvere fra mange land som ble arrestert, lærte vestlig media mer om forfølgelsen i Kina.

Når en mottar Dafa, får en et nytt liv, en ny kropp og en ny fremtid, som er helt forskjellig og mye bedre enn noe annet du kan oppnå. Når en ønsker å bli sterk på innsiden og opprett i hjertet, vil en bry seg mer om andre mennesker og legge fra seg egen selvopptatthet. Dafa er en stor gave til oss, og vi kan viderebringe denne gaven til andre mennesker.

I Dafa er det noe som er så stort at det er vanskelig å beskrive med ord. Vi har gått en lang vei. Kanskje kan vi en dag på ny møte våre medutøvere i Kina.”