Wang Xuchun fra Yushu beskriver sin erfaring etter å ha vært arrestert og forfulgt

Navn: Wang Xuchun
Kjønn: Kvinne
Alder: 60
Adresse: Ukjent
Yrke: Ukjent
Siste arrestasjon: 12. august 2009
Siste interneringssted: Interneringssenter
By: Yunshu
Provins: Jilin
Utsatt for: Internering, oppbanking, fysiske begrensninger, tvangsforing, avhør

Den 12. august 2009 ble Falun Gong utøver Wang Xuchun arrestert av det lokale politiet da hun gikk hjem til broren. Hun ble senere tvangsforet så brutalt at hun holdt på å dø. Wang Xuchun avviste alle kravene fra politiet og ble til sist løslatt.

Mellom 5.00 og 6.00 onsdag den 12. august 2009 dro jeg hjem til min bror i Yumin bydel. Da jeg kom til døren, hoppet politimann Niu Chunping og to andre personer over en mur og arresterte meg. Jeg ble satt i en politibil. Derba jeg om rettferdighet for Falun Gong, men de ville ikke høre på meg. Niu Chunping brukte albuen til å slå det venstre brystet mitt så hardt at det var hovent og vondt i flere dager.

Politimennene tok meg til et rom i byens politidepartement. En skremmende person kom for å avhøre meg, men jeg svarte ikke på noen av spørsmålene. Han viste meg materiell som resulterte i en forfalsket anklage mot min søster (hun ble dømt til fire år i fengsel for å distribuere informasjonsmateriell). Jeg tok det fra hendene hans og forsøkte å rive det i stykker. Han slo meg i ansiktet mange ganger. Jeg fikk senere vite at navnet hans var Shi Hailin.

Det var en annen person i rommet. Jeg forklarte fakta om Falun Gong til ham og forsøkte å overtale ham til å melde seg ut av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). I stedet for å høre på meg, banket han meg.

Dagen etter kom Shi Hailin for å avhøre meg på ny. De beordret meg til å ha på en fangeuniform, men jeg nektet. De tvang meg til å ta den på og låste meg fast til en stålstol med håndjern. Shi Hailin leste falske tilståelser og beordret meg til å sette fingeravtrykket mitt på et dokument. Jeg samarbeidet ikke, men rev opp papiret. Niu Chunping sa med et ondskapsfullt smil: "Jeg skal gjøre det for deg."

Om kvelden spurte vakten Teng Qingling meg om hvorfor jeg ikke spiste lunsjen min. Jeg fortalte henne at jeg ikke ønsket å spise. Hun begynte å banke meg ved å slå meg i ansiktet. Så hoppet hun opp i sengen og fortsatte å sparke og forbanne meg til hun ble trøtt.

En annen person kom senere inn i rommet. Han tråkket på foten min på en måte som tvang meg til å tråkke på Mester Li Hongzhis [grunnleggeren av Falun Gong] bilde på bakken. Senere fikk jeg vite at hans navn var Fan Hongkai.

Om kvelden etter at Shi Hailin hadde lagd forfalskede tilståelser fra meg, lignende den falske anklagen mot min søster, overførte han meg til et interneringssenter.

Om morgenen den tredje dagen kom en lege fra interneringssenteret ved navn Li. Han sa sint: "Hvis du ikke spiser i dag, vil du bli tvangsforet i ettermiddag!" Om kvelden tok to sterke innsatte meg til legekontoret. Direktøren og visedirektøren ved interneringssenteret, sammen med legen og de to innsatte, tvang meg i bakken. Klærne mine ble revet av og knappene spratt ut. Jeg ropte: "Falun Gong er bra!" Jeg lå på siden på gulvet. En person tvang så hodet oppover, og han tråkket på munnen min. Skitt fra skoene hans drysset i munnen min. Jeg hørte at visedirektøren av senteret pleide å bruke samme metode for å true andre. Jeg var tynn og i 60-årene. Til sist bandt de meg fast til en ”strekkemaskin” og stakk tuben inn i nesen min. Jeg ble alvorlig skadet og blødde. Kragen ble dekket av friskt blod. Selv etter fire dager blødde jeg. På grunn av at jeg ikke spiste noe i interneringssenteret, følte jeg ikke smerte. Etter at jeg ble løslatt fra senteret, fikk jeg smerter hver eneste gang jeg svelget mat. Slik var situasjonen i flere dager.

Siden de ikke lyktes med å stappe inn tuben, ble jeg ikke tvangsforet. De forsøkte to ganger etter det, men lyktes ikke. Deretter forsøkte de intravenøst, men de klarte ikke å injisere nålen i armen min. Derfor ba de flere personer om å holde armen. Jeg ble så bundet til en ”strekker” og fikk intravenøst hver dag. Begge armene mine og mange andre steder på kroppen ble lilla fra dryppet som gikk inn i kroppen min.

Mandagen neste uke satte de meg inn i en annen kvinnecelle. På tirsdag eller onsdag avhørte de meg igjen. De tok meg til et sted jeg ikke hadde vært tidligere og stilte meg spørsmål. Jeg svarte ingen av dem. På torsdag kom en kvinne fra "Seksjon for å gi arrestordre" i dette distriktet til senteret for å fortelle meg at arrestasjonsordren på meg var utstedt.

På den 22. dagen satte vaktene føttene mine i lenker. De tok meg til akutten ved sykehuset i byen hvor jeg fikk et annet drypp intravenøst. Vaktene delte på å overvåke meg. Det var to personer på hver vakt. Etter at familien min ble presset for 2000 yuan (1), ble jeg løslatt fra senteret.

Fotnote:

1. "Yuan" er den kinesiske valutaen; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlslønn til en byarbeider i Kina.

Kinesisk versjon: http://minghui.org/mh/articles/2009/10/14/210368.html