Denne historien fra Sui-dynastiet (581-618) handler om Xin Gongxi, guvernøren som personlig tok hånd om de syke under en epidemi. Han ble ikke smittet selv. Fordi han gikk foran som et godt eksempel, fikk han gjort noe med en umenneskelig og grusom skikk hos innbyggerne samtidig.
Da Xin Gongyi begynte i sin stilling som guvernør i Minzhou, var han bekymret over en ond og lokal skikk som rådde i regionen. Innbyggerne var så redde for sykdommer at når en sykdom brøt ut, lot de sine syke familiemedlemmer i stikken for å redde sitt eget skinn.
Del av et maleri fra Qing-dynastiet med tittelen "Aktiviteter gjennom de tolv månedene». Bildet viser ulike aktiviteter som folk holdt på med i juni måned (Public Domain) |
Dette var under Sui-dynastiet (581-618) i det gamle Kina. Barnas plikter hadde vært et etablert grunnprinsipp i hundretalls år i det tradisjonelle samfunnet.
Xin Gongyi gjorde sitt beste for å rette opp situasjonen og gikk foran som et godt eksempel ved selv å ta hånd om de smittede.
Det var likevel først etter at en alvorlig farsott traff regionen at han gjorde gjennombrudd. Han hadde ikke bare klart seg fra å bli smittet, men hans medfølelse og storsinn hadde berørt innbyggerne så mye at de forsto, og de endret oppførsel.
En berømt lege brukte senere guvernør Xin som et eksempel som alle guvernører burde følge.
Begavet og omtenksom
Alt fra unge år var Xin Gongyi flittig under studiene. Han ble undervist i historie og de klassiske skriftene av moren som var enke.
Han kom til en familie med høy status. Både farfaren og faren hadde vært respekterte guvernører i ulike provinser. Xin Gongyi selv var høyt ansett for sine kunnskaper og kloke meninger. Særskilt diskusjoner med andre konfusianske lærde og læresteder gjorde ham høyt aktet.
Xin Gongyi var også en hederlig og rettskaffen mann med stor ansvarsfølelse. Han arbeidet som embetsmann i regjeringen under Sui-dynastiet og hadde høye stillinger i ulike deler av Kina før han ble guvernør i Minzhou.
Minzhou ligger i den nåværende Ganzu-provinsen nord i Kina. Skikken deres med å forlate sine syke familiemedlemmer begynte i perioden som var før Sui-dynastiet.
Da Xin Gongyi ankom Minzhou og oppdaget denne barbariske skikken der samvittighet, følelser for familien og lojalitet syntes å ha forsvunnet, ble han bekymret. Prinsippene for menneskelige relasjoner og barnas fromhet hadde veket for folks selviske ønske om å redde seg selv. Mange syke hadde derfor dødd fordi ingen hadde tatt hånd om dem.
Xin Gongyi besluttet å sende ut noen undersåtter for å inspisere og lokalisere alle syke som var forlatt i de ulike distriktene i Minzhou. Han ga ordre at alle skulle transporteres til sitt eget kontor der han hadde innredet et særskilt rom der de kunne bo og få omsorg.
Liv og død er arrangert av skjebnen
Da sommeren kom, brøt det ut en epidemi i området, og hundretalls mennesker ble smittet. Xin Gongyi innlosjerte dem alle ved å fylle hele hovedbygningen og korridorene på embetsbygget med sykesenger. Han satte inn en sofa til seg selv som han også brukte som seng. Derfra håndterte han senere alle sine offisielle oppdrag, midt blant de pestsmittede gjestene.
Xin Gongyi hjalp selv til med å se til pasientene, og han brukte egne penger til å kjøpe medisiner og ansette leger for å behandle dem.
Smått om senn ble alle friske. Xin Gongyi sammenkalte familiene for at de skulle ta med slektningene sine hjem. Han snakket også alvorlig med dem om skikken med å forlate de syke.
"Liv og død er arrangert av skjebnen. Å ha omsorg for de syke betyr ikke nødvendigvis at dere er i fare", sa han.
"Tidligere forlot familiene sine syke, og mange døde på grunn av det. Denne gangen, som dere ser, tok jeg alle smittede til meg og var sammen med dem dag og natt. Likevel har jeg ikke dukket under for sykdommen, men er fortsatt frisk og rask, for ikke å snakke om alle pasientene som er blitt friske", sa Xin Gongyi til dem.
"Dere får ikke noensinne forlate de som er syke. Slutt med denne skikken, la dette høre fortiden til", rådet han dem.
Familiene skjemtes da de hørte Xin Gongyis ord. De takket ham og tok til seg ordene. Etter pesten forkastet innbyggerne i Minzhou den gamle skikken med å forlate de syke. De begynte i stedet å ta hånd om hverandre med omtanke og hengivenhet.
Legens ord til alle embetsmenn
Historien om Xin Gongyi er sammenfattet i det medisinske skriftet ”Sonfeng Shuoyi” eller ”Songfen on Epidemic Diseases” som er skrevet av Liu Kun, en kjent lege i Qing-dynastiet som brukte Songfeng som sitt alias.
Liu Kun hyller Xin Gongyi i boken og skriver: "Årsaken til at Xin Gongyi ikke ble smittet under epidemien, var at han var en rettferdig, barmhjertig og godhjertet embetsmann. Dette var hans karmiske belønning."
"Alle embetsmenn i verden bør kjenne til dette eksempelet", avslutter Liu Kui.
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.