Det kinesiske uttrykket起死回生 (qǐ sǐ huí shēng) betyr bokstavelig talt «fra død til levende.» Uttrykket stammer opprinnelig fra en historie om en legendarisk lege, Bian Que (1) (fra omlag 401-310 f.kr.) som reddet livet til en døende prins. Denne historien er nedtegnet i «Records of the Grand Historian” (2) som er skrevet av Sima Qian (135-86 f.kr).
I følge fortellingen fantes staten Gui (3) under De krigførende staters periode (475-221 f.Kr) i sentrum av Kina. Prinsen i staten ble plutselig alvorlig syk, og kongen av Gui kalte sammen leger for å redde den unge mannen. Mange leger forsøkte, men mislyktes, og kongen sørget mens han våket over den døende prinsen.
Akkurat da kom den berømte kinesiske legen Gian Que, som reiste til forskjellige stater for å samle inn medisinurter, forbi Gui. Han ble svært overrasket over å se sørgende mennesker i gatene.
Han spurte dem hvorfor de sørget, og de fortalte hvordan prinsen akkurat hadde dødd. Fengslet av historien dro Bian Que til palasset for å få kjennskap til omstendighetene rundt den unge prinsens død. Da han undersøkte prinsen, oppdaget han at innsiden av lårene fremdeles var varme, og han konkluderte med at prinsen ikke var død, men i en komalignende tilstand.
Han ba om kongens tillatelse til å få kurere prinsen. Da kongen ikke hadde andre alternativer, gav han Bian Que tillatelse til å forsøke det han ønsket.
Bian Que trakk ut tynne sølvnåler og gav prinsen akupunkturbehandling. Prinsen responderte umiddelbart og åpnet øynene. Kongen ble først svært overrasket og deretter full av takknemlighet.
Han fortsatte behandlingen og plasserte varme urteomslag på prinsens kropp. Etter en liten stund kunne prinsen sitte oppreist.
Bian Que brukte ytterligere 20 dager på å gi prinsen en dose medisinske urter hver dag. Etter en 20-dagers kur var prinsen helt frisk. Bian Que dro deretter videre til en annen stat.
Nyhetene om at Bian Que hadde gjenopplivet prinsen og klarte å få en døende tilbake til livet, spredte seg hurtig. Da han hørte kommentarene om dette, sa Bian Que: « Jeg er ikke i stand til å få døende tilbake til livet. Jeg klarte å redde prinsens liv fordi han ikke var helt død.»
Senere brukte folk idiomet for å beskrive eller lovprise en leges utmerkede egenskaper.
Fotnoter
1. Bian Que er en av de største kinesiske legene fra en tidlig periode i kinesisk historie. I følge legenden var læreren hans en opplyst, og gjennom ham ble han en utmerket diagnostiker med røntgenlignende evner. Han brukte også puls-diagnose og akupunkturbehandling. Han etterlot menneskeheten en verdifull bok om kinesisk medisin kalt «Internal Classic of Bian Que».
2. Samlingen “Records of the Grand Historian” (史記, Shǐjì) inneholder 130 bind og dekker perioden 2600 til 86 f.Kr. “Biographies of Bian Que and the Duke of Cang” er det 105. bindet i denne historiske boken.
3. Den rette uttalen på staten er虢 Gui, ikke Guo
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.