Erfaring fra Russland: Min kultiveringserfaring

Vær hilset gavmilde Mester! Vær hilset medutøvere!

Jeg begynte å praktisere Dafa sammen med min mor i 1999. Jeg var bare åtte år gammel på den tiden. Vi møttes regelmessig på øvingsstedet for å gjøre øvelsene, og en tid senere gav mor meg boken «Zhuan Falun» og sa at jeg måtte ha den med meg hele tiden. Det var selvfølgelig ting jeg ikke forstod på grunn av min alder, men jeg bare fortsatte å lese.

Jeg var et sykelig barn og hadde ofte influensa og kraftig hodepine. Ingen av medisinene jeg tok, hjalp, men bare forverret sykdommens varighet. Jeg klarte ikke gå på skolen som andre barn, fordi jeg mesteparten av tiden følte meg svært dårlig.

Øvelsene hadde stor innvirkning på helsetilstanden min. Jo mer jeg gjorde øvelsene, dess bedre følte jeg meg. En dag da mor tok meg med til en Fa-studiegruppe, var jeg både syk og svak og litt redd, men medutøverne sa jeg ikke måtte være bekymret, det var bare kroppens renselsesprosess.

Etter en stund giftet mor seg med en kinesisk utøver, og livet mitt endret seg dramatisk. Omgivelsene var nye, flesteparten av utøverne var kinesere. Jeg hadde også en kinesisk bestemor. Hun tok meg ofte med for å studere Fa med kinesiske utøvere. Jeg likte virkelig dette miljøet, og det føltes som en stor familie.

Flere år senere fikk ikke bestemor visum og var tvunget til å dra til et annet land der hun fikk innvilget flyktningestatus. Da stoppet mor å praktisere og følte seg dårlig. Det var vanskelig for henne å gjøre husarbeid og ta seg av min yngre bror. En dag da jeg gikk for å hente broren min i barnehagen, begynte jeg plutselig å gråte, og det gikk opp for meg at familieansvaret ville bli lagt på meg, uten at jeg var klar for det. Da forstod jeg at jeg hadde kommet til et vendepunkt i kultiveringen. Tiden var inne for å bruke alt jeg hadde lært de siste årene, forståelsen og visdommen. Tiden var moden for å praktisere, å stole på meg selv og ikke alle andre. Denne forståelsen ble ryggraden som styrket viljen min.

En annen utfordring for meg var det faktum at mor hindret meg kraftig med å praktisere og ville ikke engang la meg gå til øvelsesstedet. Men jeg fortalte henne varsomt at jeg ikke ville stoppe å praktisere, fordi metoden hadde gitt meg så mange fordeler, og jeg undret meg hvorfor hun kunne snakke slik. Jeg forstod at jeg trofast skulle tro på Mesteren og Fa, uansett hva som skjedde.

Mesteren sa: “Kultivering er alvor. Ingen prøvelse eller motgang vil virke som en spøk» og «Den vil også teste deg på om du er tro mot loven.» («Teaching the Fa at the Conference in Houston"). Samme natt hadde jeg en drøm der mor og far dro hendene mine i forskjellige retninger. Mor prøvde å holde meg borte fra metoden, og far ba meg gå i kirken. Jeg våknet opp våt av svette, hele kroppen skalv. Jeg satt slik i flere minutter. Så bestemte jeg meg for å sette meg ned og sende opprette tanker for å eliminere de kaotiske gudene og onde elementene som forstyrret meg. Alt var forsvunnet innen ti minutter, som om ingenting hadde skjedd.

Ett nytt kultiveringsmiljø
Da situasjonen bedret seg i familien og mor begynte å få mer overskudd, besluttet jeg meg for å planlegge mitt eget liv. Ettersom jeg hadde måttet ta ansvar for mange plikter i familien over lang tid, tenkte jeg at tiden var inne for å leve uavhengig. Jeg tenkte det ville være mye enklere, men senere innså jeg at i stedet for å bli glad for å motta prøvelser og vanskeligheter, begynte jeg å tenke at problemene kunne ryddes unna. Faktisk tok jeg feil.

Jeg giftet meg med en utøver fra en annen by. Jeg var svært lykkelig og tenkte at nå hadde jeg begynt et nytt liv. Men tankene mine var ikke opprette; livet mitt var blitt enda vanskeligere.

Mannen min og jeg var uenige om mye, og vi hadde ofte endeløse krangler. Jeg manglet medfølelse og tålmodighet, jeg klarte ikke å gi avkall på mannen min, jeg tenkte på ham med et menneskelig tankesett og at handlingene hans var gale, og han så aldri innover. Fordi ingen av oss kunne komme til et forlik, kritiserte vi hverandre konstant og sa sårende ord. Alle disse fornærmelsene i sjelen forvandlet seg til et digert fjell som virket urokkelig.

Ettersom jeg ikke lenger vurderte hendelser i et Fa-perspektiv, ble hele livet mitt kaotisk. Jeg var lenge uten jobb, og da jeg endelig fikk jobb, var det bare for en kort periode og med lav lønn. Den fysiske helsetilstanden var også ekstremt dårlig, og jeg hadde det tungt. Senere klarte jeg å finne meg en jobb, men jeg jobbet alle de helgene det var gruppestudier og aktiviteter. Derfor ble jeg avskåret fra gruppen og følte meg bitter. Jeg kunne ikke si opp jobben fordi vi ikke kunne klare oss uten min inntekt, og det var ikke enkelt å finne seg en ny jobb.

Jeg brukte fritiden til å gjøre saker, men fremdeles savnet jeg gruppemiljøet. Jeg var svært misunnelig på mannen min fordi han hadde mer tid til å gjøre ting og studere Fa i en gruppe. Misnøyen og krenkelsen overveldet meg så mye at jeg ikke klarte å tenke på noe eller studere Fa; jeg klarte ikke å bli opplyst og høyne meg. En dag ringte jeg en utøver og fortalte hvordan jeg hadde det og sa at jeg følte det som om jeg ble drevet vekk fra Dafa og at jeg ikke lenger hadde styrke til å ta grep om situasjonen. Hun svarte at jeg trengte å tenke på oppdraget mitt og studere Fa med et rolig sinn, tenke på situasjonen min og se innover. Hun lovet å støtte meg.

Jeg hadde et stort ønske om å forbedre meg og høyne meg hurtig, men jeg hadde en prøvelse som ventet på meg, som jeg ikke klarte å bestå. Straks jeg kom hjem, kranglet jeg med mannen min. Igjen klarte jeg ikke å forholde meg taus. Tvert om, jeg ble enda mer kranglete og hevdet min rett. Mannen min ble så sint at han til og med slo meg. Da jeg våknet om morgenen, innså jeg at dette ikke kunne fortsette. Det var veldig viktig for meg å endre mitt hjerte.

Jeg satte som mål å endre meg selv fundamentalt og få tankene og handlingene mine under kontroll og utvikle tålmodighet og medfølelse. Jeg gav slipp på motforestillingene og forsøkte å forstå mannen min. Jeg besluttet at jeg ville gjøre alt som var i min makt for å bruke fritiden min og gripe muligheten. Det tok mer enn to timer å komme på jobb, så jeg brukte den tiden til å studere Fa. Straks jeg tok grep og begynte å jobbe med meg selv, endret situasjonen seg. Relasjonen mellom mannen min og meg ble bedre, sjefen min tilbød meg en ny stilling, og jeg kunne da gå på jobb med vanlig arbeidstid og to fridager. Den nye stillingen krevde mange ferdigheter som jeg var nødt til å tilegne meg fra bunnen av, men jeg lærte alt svært raskt. Jeg jobber fremdeles der.

Jobben min ga også ny grobunn for forbedringer. Da det ble gjort omstruktureringer på kontoret, ble alt delt inn i underavdelinger. Jeg ble satt sammen med den av de ansatte som ingen ønsker å samarbeide med. I løpet av dagen utførte hun ofte utenforliggende saker, og hun kunne snakke høyt i flere timer i telefonen om likegyldige ting, for så å dra fra kontoret og overlate jobben til meg. Denne oppførselen opprørte meg, og jeg uttrykte min misnøye til henne og forsøkte å forklare at det var feil. Men hun ble bare mer indignert. Senere gikk det opp for meg at jeg måtte være snill mot henne, og at bare mitt eksempel kunne få henne til å endre seg. Jeg var ikke sint på henne lenger, og da hun dro, tok jeg imot telefonene hennes uten et ord og hjalp henne med arbeidet. Relasjonen mellom oss tilpasset seg.

Å snakke om Falun Gong og forfølgelsen for kinesere
Ettersom jeg vokste opp i et kinesisk miljø, klarte jeg å lære meg kinesisk. Jeg forstod tydelig at denne evnen åpenbarte seg gjennom Dafa. Helt fra barndommen dro jeg ut for å dele ut brosjyrer på kinesisk. I 2000 – 2001 var situasjonen svært spent. Mange kinesere trodde på løgnen og ville ikke ta imot materiell. De rev i stykker brosjyrer og ødela disketter med materiell med informasjon om Falun Gong og forfølgelsen med hat i blikket, for så å kaste diskettene på bakken. Jeg ble litt redd da jeg så grimasene i ansiktene deres, men visste at jeg gjorde det rette og at det bare ville ta tid for dem å forstå oss.

I 2002 begynte Russland å publisere ET (Epoch Times) på kinesisk, noe som har blitt et utmerket redskap for å avdekke forfølgelsen av Falun Gong. Jeg gikk ut med en annen utøver hver helg for å dele den ut på store markeder, der mange kinesere jobber. Vi var bare to, og vi hadde over 500 aviser, så det tok lang tid å nå ut til alle. I denne prosessen overvant jeg mange ting, slik som tretthet, kulde, hete, frykt og mye mer. Da våre menneskelige tanker overtok, nektet kineserne å ta imot materiell fra oss og jaget oss bort. Da stoppet vi og sendte opprette tanker for så å fortsette, og vi skjøv vekk alle dårlige tanker. Gjennom den vedvarende distribusjonen av materiell har mange av dem endret sine holdninger til Dafa. Under denne prosessen ble også mitt kinesiske språk bedre. Før snakket jeg motvillig, men nå var jeg mer stødig og fikk selvtillit, og da jeg ble spurt hvor jeg hadde lært å snakke så bra kinesisk, svarte jeg at bestemoren min var kineser og at hun praktiserte Falun Gong. Mange ble overrasket over å høre det. Ikke nok med at de endret innstilling, men de ble også våre venner gjennom konstant kommunikasjon og felles lesestoff. Over tid økte antall utøvere som deltok i prosjektet, og vi klarte å nå flere og flere kinesere.

Et par dager før neste utdeling av materiell til kinesere fikk jeg symptom på vannkopper. Små blemmer dekket hele kroppen, og jeg fikk ikke sove fordi hele hodet var fullt av blemmer. I tillegg hadde jeg høy feber. Dagen før jeg skulle dele ut materiell, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle gå eller ikke. Jeg var redd tilstanden ville virke negativ på folk. Men jeg besluttet at vi likevel skulle gå ut, fordi dette ville være en hindring hvis noe stoppet meg. Da jeg begynte å dele ut materiell, møtte jeg den trofaste kineseren som alltid var glad for å motta den nyeste utgaven av avisen. Han så på meg og sa at jeg så bra ut i dag. Jeg ble overrasket og trodde først at han spøkte. Men han mente alvor, og da jeg pekte på de røde blemmene i ansiktet, svarte han at han ikke så dem. Jeg visste umiddelbart at han med disse ordene ønsket å si at jeg til tross for min tilstand gikk ut og at jeg hadde et godt hjerte. I løpet av utdelingen denne dagen sa ingen kinesere noe om utseendet mitt, men var heller glade for å se meg. Gjennom denne hendelsen oppnådde jeg en uvurderlig erfaring om hvor viktig det er å ha opprette tanker hele tiden og benekte de onde kreftene.

Det andre lignende tilfellet skjedde rett før neste utgivelse av avisen. Da jeg våknet om morgenen og hadde kommet til hektene, så jeg i speilet at noe var i veien. Da jeg så nærmere etter, så jeg at jeg hadde fått en hevelse på størrelse med en plomme under det høyre øyet. Dessverre klarte jeg ikke å dele ut avisen den dagen. Men siden vi måtte gå til et annet marked dagen etter, var jeg fast bestemt på at jeg ville gå dit. Mannen min bestemte seg for å bli hjemme for å sende opprette tanker hver time for å eliminere forstyrrelsene. Jeg var tydelig klar over at ondskapen forsøkte å forstyrre og forhindre meg i å dele ut avisen. Innimellom leste jeg Fa og gjorde opprette tanker. Om morgenen var hevelsen borte, og vi dro fornøyd til markedet.

Mesteren sa: “Glem ikke at dere er kultiverere. Det er bare fordi dere kultiverer at dere kan gå ut og forsøke å redde mennesker. Bare med utgangspunkt i kultivering og opprette tanker som har vokst seg sterke, vil dere lykkes i å redde mennesker og fullføre deres forpliktelser. Dere må derfor ikke forsømme deres egen kultivering. Dette vil alltid være sant.» "(" 2012 International Fa Conference at the U.S. Capital")

Hittil har vi delt ut aviser og annet materiell til kinesere. Situasjonen har ført til store endringer. Mange kinesere nøyer seg ikke bare med å motta materiell, men er også glade for å prate og videreformidle informasjon til andre. Noen har meldt seg ut av KKP. I løpet av denne tiden har vi møtt mange kinesere, og uansett hvordan de oppførte seg og uansett hva de sa, forstod vi at alle var ekstraordinære og at det er svært viktig å avsløre sannheten. Etter å ha lest "20th anniversary Fa teaching" har jeg virkelig forstått hvor viktig dette er, men det er ikke enkelt.

Mesteren har sagt: “Jeg har tidligere fortalt dere at dagens kinesere en gang var konger over de mange etniske gruppene i historien, konger for hvert område; konger på høyere nivåer i kosmos som har kommet ned til jorden og reinkarnert i Kina. Deres frelse vil føre til redningen av utallige himmelske vesener blant dem de representerer. Så det er ikke så enkelt. Når en slik person oppnår frelse og det fører til at så mange flere blir reddet, hvem skal da eliminere all karma? Hvem er det som kan klare det gjennom den prøvelsen? Hva må man gjøre for at de gamle kreftene skal få færre smutthull å utnytte? Hva må til for at himmelske vesener og mange guder på forskjellige nivåer i kosmos som virker under de gamle Fa-prinsipper og ideer, skal akseptere en? Hva må til for at disse vesenene som er involvert, skal føle det er greit og tillate deg å fullføre [prøvelsen]? Det er virkelig vanskelig. Men Mesteren sier: «Når disipler har tilstrekkelig opprette tanker, har Mesteren kraft til å snu tidevannet.» Hvem vil tørre å gjøre noe hvis dine opprette tanker er sterke nok? Så hvis du holder deg til det rette, kan Mesteren løse alt.»

En dag tilbød mannen min og jeg en avis til en kinesisk mann. Han bladde gjennom den og sa: «Det er ikke sant.» Fordi jeg kommuniserte på kinesisk, tvang jeg ham til å fortsette samtalen. Jeg fortalte om Falun Gong og lovet å gi ham en DVD om selvbrenningen neste gang. Neste gang fortalte han meg: «I Kina så jeg mange plakater og brosjyrer om Falun Gong. Jeg fant dem på døren og i sykkelkurven min, men jeg turde aldri se på dem. Jeg jobber for tiden i Russland, og her tilbyr dere meg materiell.» Han var svært overrasket over at selv her i Russland, praktiserer folk Dafa. Ut fra det han sa, forstod jeg hvorfor utøvernes anstrengelser i Kina og verden over er viktig.

Vi opprettholdt vennskapelige relasjoner med mange kinesere. Vi gratulerte dem ved forskjellige anledninger, gav dem gaver, hjalp dem ved behov og lærte dem til og med russisk. Det hadde god innvirkning, spesielt når det var vanskelig for dem å akseptere forfølgelsen. I slike stunder fortalte jeg dem oppriktig om forfølgelsen i Kina og hvilke fordeler jeg har oppnådd gjennom metoden. Det var en kineser som ikke ønsket å motta materiell, men hver gang han gikk forbi meg, sa jeg hallo og spurte hvordan det stod til. Etter et år kom han bort til meg og ba om en avis. Nå er vi gode venner, og han mottar regelmessig aviser til seg selv og vennene.

Noen kinesere som hadde avslørt forfølgelsen, gav oss gaver, tilbød mat og te og spurte om å få snakke med oss i takknemlighet. En vinter før utdeling av materiell mistet jeg hanskene mine. Først ble jeg oppskaket, for det var kaldt ute, men så glemte jeg det. Etter om lag en halv time møtte jeg en kinesisk venn og gav ham en avis. Han så at jeg ikke hadde hansker på meg og sa: «Det er så kaldt i dag, hvor er hanskene dine?» Jeg fortalte at jeg hadde mistet dem, men at det var ingenting å bekymre seg over, jeg skulle snart hjem. Men det stoppet ikke ham. Han glemte til og med jobben sin, gikk og ba meg vente på ham. Få minutter senere var han tilbake med nye hansker. Jeg syntes det var vanskelig å ta imot og takket nei. Men han ville ikke høre snakk om det og ba meg ta imot dem som tegn på sin takknemlighet.

Vi deler også ut aviser til byggherrer når de er ferdige med arbeidsdagen sin. Straks de ser oss, løper flere av dem mot oss, tar oss i hånden og er oppriktig takknemlige. Noen sier: «Takk, vi vet at dere ikke har det lett». Og de roper når vi drar: «Falun Dafa – Hao!» En kineser tok imot avisen, så på oss og sa: «Flott arbeid. Dere gjør en utmerket jobb.» Men det finnes også en gruppe kinesere som ikke ønsker å lese informasjonen. Jeg ble opplyst om at Mesteren oppmuntrer og inspirerer oss med disse menneskenes ord og denne andre gruppen gir oss et hint om at vi ikke har mye tid igjen og at vi må søke nye veier for å gi dem håp om å bli reddet.

Oversetting for en russisk Dafa-nettside ble også en del av min kultivering
Her startet jeg også fra bunnen av, og nå forstår jeg hvordan dette prosjektet ga meg et stort gjennombrudd. Gjennom regelmessig oversetting fikk jeg stor innsikt fra andre utøveres erfaringer, og artiklene jeg mottok var som skrevet spesielt for meg. Da jeg ikke klarte en spesiell prøvelse eller oppnådde opplysning om noe over lang tid, fikk jeg en artikkel til oversetting som beskriver et tilsvarende problem. Utøvernes erfaringer er uvurderlige; de er til stor hjelp for meg. Hver artikkel gjør stort inntrykk og kan ikke passere ubemerket. Jeg redigerer også et stort antall erfaringsartikler som er oversatt av andre utøvere, og veldig ofte kommer jeg over artikler med de samme feilene. Da tenker jeg at koordinatoren har nok bedt dem om å være oppmerksomme på dette mange ganger, men likevel gjør utøverne feil. Og så forstår jeg at dette er en annen illusjon om at jeg ikke har gitt slipp på noen av mine egne fastholdende, som jeg har hatt i lang tid, og jeg får et hint om det gjennom dette. Jeg er veldig takknemlig ovenfor Mesteren.

Til slutt vil jeg sitere Mesterens ord fra "Teaching the Fa in the 20th anniversary": “Jeg forteller dere, verdsett veien dere har gått og hva dere har gjort, verdsett all den tiden dere har brukt på å validere Fa. Det som har skjedd, kommer aldri tilbake. Hvis en igjen skulle forsøke å skape et miljø for terror for å dempe Dafa-disipler, vil det ikke lenger være mulig, for det er ikke så mye ondskap igjen. Ettersom Fa-opprettingen går framover, nivå for nivå, elimineres ondskapen, og det nye kosmos danner seg. Dafa-disipler som har gjort det bra, har eliminert ondskapen i stor skala gjennom [den kosmiske] utvidelsen og regionen de har ansvaret for. Så hvis en skulle ønske at de onde elementene skulle spille en større rolle, ville det ikke lenger være mulig.»

Dafa gav meg et nytt, virkelig liv, viste meg visdom og gav meg mange muligheter. Jeg vil bruke alt dette til å kultivere bedre og gjøre de tre tingene.

Vennligst påpek med medfølelse ting som måtte være upassende!

Takk Mester! Takk medutøvere!