Utøver fra USA: Takknemlig for Mesterens medfølende redning

Vær hilset store, gavmilde Mester! Vær hilset medutøvere!

Før jeg fikk Fa i 2008 hadde jeg søkt trøst i religionen. Men jeg kunne ikke finne meningen med den, og jeg trodde egentlig ikke på gudenes eksistens på grunn av påvirkningen fra ateismen. Jeg hadde hørt om Falun Gong gjennom ondskapsfull propaganda, men kjente ikke noen utøvere på denne tiden. Jeg hadde heller ikke muligheten til å lese avisen Epoch Times.

I 2007 lette jeg etter qigong for å forbedre helsen. Mens jeg lette på internett, fant jeg Zhuan Falun og fant detaljerte forklaringer om helbredelse og god helse. Jeg visste ikke at jeg leste en Falun Dafa-bok, før jeg var kommet til kapittel sju.

En tanke dukket opp: “Å, jeg kommer til å få kultiveringsvannvidd!” I redsel slo jeg av datamaskinen umiddelbart. Etter at jeg virkelig oppnådde Fa, fikk jeg vite at det var forstyrrelser fra onde krefter. Til slutt tenkte jeg at jeg ikke hadde noe å miste, så jeg brukte et døgn på å lese gjennom hele Zhuan Falun. Det åpnet tankesettet mitt og besvarte alle spørsmålene om universet og det guddommelige. Min første tanke var: “Hvor ondskapsfullt Det kinesiske kommunistpartiet er! Jeg gikk nesten glipp av den store Buddha-loven på grunn av løgnene.”

Å oppnå Fa og eliminere fastholdende
Et nytt kapittel i livet mitt begynte da jeg fikk Fa. Jeg leste alle bøkene og artiklene til Mesteren, som en tørst person drikker vann. En mirakuløs verden åpenbarte seg for meg. Jeg så skjønnheten i Dafa under prosessen da mitt himmelske øye åpnet seg. Jeg lærte de fem øvelsene på nettsiden til Dafa.

Før jeg begynte å praktisere, kunne jeg sitte i dobbellotus (meditasjonsstilling), men etter at jeg fikk Fa, mistet jeg evnen. Det var ekstremt smertefullt, selv å sitte i enkel lotus. I en uke verket alle musklene i kroppen min. Det føltes som om jeg hadde feber eller var forkjølet. Jeg visste at Mesteren eliminerte karma for meg.

Tanken streifet meg aldri å oppsøke en lege eller ta medisin. Jeg hadde vært fysisk svak siden jeg var liten og forventet ikke at jeg en dag skulle slippe å dra til de skremmende sykehusene.

Den første prøvelsen oppstod innad i familien. Jeg gikk vanligvis i kirken med ektemannen min hver uke. Etter at jeg begynte å praktisere Falun Dafa, sluttet jeg med det. Familien forstod det ikke. Jeg var ganske besluttsom, men ikke snill nok. Alt jeg tenkte på var MEG: “Jeg vil kultivere.” “Jeg vil praktisere med et ualminnelig sinn.” Jeg tok ikke hensyn til andres følelser. Ektemannen min var skuffet i begynnelsen. Senere så han at helsen forbedret seg og at jeg klarte å muntre ham opp når han var nedfor med det jeg hadde lært fra Falun Dafa. Gradvis aksepterte han metoden.

Da jeg fortalte mor at jeg praktiserte, sa hun til meg: “Jeg bryter alle bånd med deg.” Jeg så hvor forført hun var av Det onde kommunistpartiets giftige propaganda. Jeg brydde meg ikke så mye om hva hun sa. Jeg fortsatte å ta meg av henne. På grunn av hennes forutbestemte relasjon begynte min mor senere også å praktisere.

Å kultuvere som en Dafa-disippel i Fa opprettingstiden
Jeg ble rørt av å lese artikler på nettsiden Minghui og PureInsight om utøveres engasjement med å redde himmelske vesener og ønsket å slutte meg til dem. Det første prosjektet jeg deltok i, var å jobbe for Epoch Times.

Vi har ikke mange lokale utøvere. Selv om vi delte ut aviser i det kinesiske samfunnet, hadde vi verken lokale nyheter fra det kinesiske samfunnet eller annonser. Oppmuntret av utøverne begynte jeg å delta på samfunnsarrangementer, besøke lokale forretninger og selge annonser.

Flere i lokalsamfunnet hadde fremdeles negative tanker om Falun Dafa. En samfunnstopp avslo til og med en forespørsel om et intervju. Jeg er innadvendt og liker ikke å omgås andre mennesker. Men jeg kunne ikke svikte de himmelske vesenene i mitt område.

Ved hjelp av utøvere lærte jeg å bruke kamera og redigere TV-nyheter for lokalsamfunnet. Med våre kontinuerlige forsøk på å informere om Falun Gong og forfølgelsen, oppdaget de lokale kineserne Dafa-utøvernes godhet og endret tankene. De begynte å invitere oss til å dekke arrangementene deres.

Men å selge annonser var ikke like lett. Jeg likte meg hjemme. Men hvis jeg skulle selge annonser, måtte jeg ut, tråle gatene og besøke bedrifter. Hver gang sendte jeg sterke opprette tanker for å få meg ut av huset.

Jeg følte meg flau over å selge noe til folk. Noen utøvere fikk en ide om å ha en matspalte med artikler om restauranter, som en måte å markedsføre Epoch Times på. Dette virket bra for meg, fordi jeg var ganske god til å ta bilder, skrive artikler og smake på god mat.

Medutøvere satte opp avtaler for meg, og jeg gikk for å intervjue restauranteiere. Dette var en måte for oss å samhandle med lokalt næringsliv.

For å kunne ta gode bilder til artiklene tok jeg flere fotokurs og gikk til innkjøp av profesjonelt utstyr. Jeg var oppmerksom på detaljene og fikk vist fram rettene på best mulig måte. Eierne var rørt over vår profesjonaliteten. I samarbeid med redaktører og designere ble matartiklene våre publisert, avisens popularitet økte og restaurantene fikk bedre besøkstall. Med Mesterens veiledning og omsorg kunne vi signere vårt første reklameoppdrag med en restaurant.

Å jobbe for Epoch Times er også en kontinuerlig prosess med å eliminere fastholdende. Kort tid etter at jeg startet å jobbe med prosjektet, sluttet datamaskinen min å virke. Jeg klaget og tenkte å skaffe meg en ny. Plutselig innså jeg at dette kunne være et hint fra Mesteren.

Jeg var flink på skolen og hadde alltid et ønske om å være enestående og hadde et ubevisst fastholdene om å vise meg. For eksempel brisket jeg meg med fotografkunstene mine når jeg tok bilder og brisket meg med med skriveferdighetene med unødvendige flotte ord. Gjennom kultiveringen forstod jeg at jeg må sette kunder og lesere først. Bare når jeg tar deres perspektiv, kan jeg gjøre et godt arbeid og røre ved folks hjerte. Da jeg hadde fått avklart mine behov for å vise meg fram, ble arbeidet mitt mye bedre.

Mitt sosiale nettverk er lite. Folk er vennlige mot meg, og det er få muligheter for å komme i en konflikt. Men gjennom utviklingen av nye annonsører støtte jeg på mange slags mennesker og mange prøvelser. Jeg hadde for eksempel satt opp et møte med en kunde, men da jeg kom dit, sa han at han ikke hadde tid. Jeg måtte komme tilbake flere ganger for å få til et møte. Noen ganger er kundene ganske fornøyde med artiklene våre, men de kommer til stadighet med unnskyldninger for ikke å annonsere hos oss. Flere kunder signerte kontrakter uten at de betalte for annonsen i tide.

En restauranteier fra fastlands Kina turde ikke ta imot oss den første gangen vi møttes, fordi han var dypt påvirket av Kommunistpartiets propaganda. Jeg fortalte tålmodig om KKP og forfølgelsen til de ansatte. Gradvis ble jeg venner med eierens mor. Da hun ble syk, sendte jeg henne helsemagasiner og artikler om hvordan mennesker var blitt friske etter å ha praktisert Falun Dafa. Jeg sendte dem også aviser med artikler om andre restauranter.

Til slutt var de modige nok til å la seg intervjue av Epoch Times. Artikkelen som ble publisert med bilder, så svært fin ut. Jeg rammet inn artikkelen med logoen til Epoch Times og ga den i gave. De hang den gladelig opp i restauranten og la vekk frykten for Kommunistpartiet. Nå annonserer de i avisen og har også blitt distribueringssted for avisen.

Vi hadde også annonser for forhandlere av bildeler. Det lokale kinesiske samfunnet er veldig lite, så forhandlerne annonserer vanligvis ikke i kinesiske aviser. Men vi ville forsøke likevel. En medutøver ble med meg og besøkte forhandlerne. Først ringte vi for å avtale møte, bare for å finne at det var ganske vanskelig å komme i kontakt med sjefen. Deretter besøkte vi forhandlerne. Men ledere ønsker vanligvis ikke å snakke med selgere. De gav oss bare visittkortet og ba oss ringe for en avtale. Det var et tilbakeskritt, og vi visste ikke hvordan vi skulle få et gjennombrudd.

En morgen stod jeg opp grytidlig. Etter å ha studert Fa bladde jeg gjennom telefonkatalogen og så et nummer jeg aldri hadde forsøkt. Det var en forhandler langt borte fra der jeg bor. Jeg slo nummeret og spurte etter sjefen. “Det er meg”, sa mannen.

Jeg ble behagelig overrasket. Jeg introduserte kort Epoch Times og det lokale kinesiske markedet og ba om en avtale. Han sa: “Jeg har litt tid nå. Kan du komme hit?” Jeg svarte umiddelbart ja. Senere fant jeg ut at det var en av de største og eldste forhandlerne i området.

På møtet fortalte han at han vanligvis ikke har møter med selgere. Dette var bare fordi jeg hadde ringt på et tidlig tidspunkt og resepsjonisten ikke var til stede. Han hadde besvart telefonen nysgjerrig for å finne ut hvem denne morgenfuglen var. Han var på vei ut for å spille golf og hadde ti minutter å avse til meg.

På to minutter introduserte jeg avisen Epoch Times og spurte ham ut om firmaet hans. Han fortalte meg bedriftshistorien og om familien i en halv time. Jeg lurte: “Kommer du til å avertere i avisen eller ei?” Jeg sendte opprette tanker hele tiden.

Da vi til slutt kom inn på temaet om annonsering, roste han avisen litt og sa plutselig: “Salgsfolkene våre liker ikke kinesiske og indiske kunder. De er prisbevisste. Vi tjener knapt penger på å selge biler til dem. Men jeg vil likevel gjøre forretninger med deg. Har du noe som kan overbevise meg?”

Jeg tenkte et øyeblikk og svarte: “Kinesere er virkelig sparsommelige. Det er ikke enkelt å gjøre forretninger med dem. Men de har kontanter.” Han lo og signerte en ett-års kontrakt med meg med det samme.

Jeg er ennå ganske fersk. Ofte vet jeg ikke hva jeg skal si. Etter denne opplevelsen forstod jeg at det ikke handler om hvor bra du snakker, men hvor godt du lytter og løser problemer. For kultiverere vil Mesteren gi oss visdom og mulighet så lenge vi studerer Fa bra og har et rent hjerte.

Et annet prosjekt jeg jobbet med, var markedsføring av Shen Yun. Første gangen jeg så Shen Yun, var i en by tre timer unna. Jeg kjøpte den beste billetten i midten foran. Jeg klarte ikke å holde tårene borte da teppet gikk opp. Scenene vekket minner og lengsel etter å dra hjem. Jeg høynet min kultiveringsforståelse til et nytt nivå. Jeg ønsket å invitere Shen Yun til byen vår og redde himmelske vesener.

Det er ikke så mange utøvere i byen vår. Vi har et relativt enkelt kultiveringsmiljø. Vi ble raskt enige om hvordan vi skulle markedsføre Shen Yun. Samarbeidsprosessen er dessuten en kultiveringsprosess og eliminering av fastholdende.

Jeg er perfeksjonist og streng med meg selv, og andre også noen ganger. Jeg møter punktlig til avtaler og misliker når andre er sent ute. En utøver som solgte billetter sammen med meg, var alltid sent ute, noen ganger en hel time forsinket . Jeg var ganske misfornøyd og tenkte: “Du er en veteranutøver. Ærlig talt? Hvordan kultiverer du?”

Med denne tanken så jeg alle hennes mangler: Dårlig engelsk, upassende klær og utydelig tale. Jeg var totalt ubevisst min egen selvtilfredshet som utviklet seg.

Gradvis gikk det opp for meg at hun hadde en unik måte å selge billetter på, og hun gjorde det med tanke på å redde mennesker. Ordene henne rørte virkelig folks hjerter. Mange mennesker kjøpte billetter ut fra anbefalingene hennes.

Det ble en ydmyk opplevelse. Jeg fikk en bedre forståelse for toleranse. Hver og en av oss har både styrke og svakheter. Det er svært viktig for oss å supplere hverandres tilkortkommenhet, gjøre det beste ut av hverandres styrke og jobbe som en kropp i Fa-opprettingen. Da jeg ble klar over mine egne fastholdende og utbedret dem, kom ikke utøveren for sent lenger.

En by i nærheten var senere vertskap for Shen Yun. De hadde enda færre utøvere. Til og med koordinatoren bodde utenbys. Jeg var jobbsøker på den tiden, så jeg besluttet å dra dit for å hjelpe. Utøvere fra flere byer leide et sted å bo sammen. Jeg hadde aldri bodd sammen med så mange mennesker før.

Foreldrene mine tok godt vare på meg da jeg var liten. Mannen min og svigerforeldrene var også overbærende med meg. Derfor hadde jeg noen merkelige vaner. Jeg sover lett, uten å tolerere lyd, vind eller lukter. Den første natten var jeg våken hele natten på grunn av snorking, lyden av fottrinn, dører som åpnet seg, folk som snakket og lukten fra kjøkkenet.

Dagen etter var det helg. Flere utøvere kom for å hjelpe til. Selv etter midnatt vandret folk inn og ut. Jeg var på nippet til et sammenbrudd og gikk til dagligstuen der noen utøvere snakket. Nesten med tårer i øynene spurte jeg dem: “Jeg får ikke sove. Hva skal jeg gjøre?” De så overrasket på meg og svarte godhjertet: “Hvis du ikke kan sove, så la vær, da.”

En utøver fortalte meg at da hun ble forfulgt i Kina, satte vaktene håndjern på henne og tvang henne til å stå oppreist med et sterkt lys skinnende i ansiktet for å hindre henne i å sove. Men hun lot seg ikke affektere av det og kunne sovne når enn hun følte for det. Jeg forstod at Mesteren ønsket at jeg skulle kvitte meg med fastholdende til komfort og behovet for god søvn. Da jeg hadde sluppet dette fastholdende, var jeg ikke plaget av dette mer og begynte å studere Fa.

Oppdraget mitt var å markedsføre Shen Yun til advokatfirmaer, klinikker og eldresentre. Mange av pensjonistene i byen er velstående nok til å ha råd til Shen Yun-billetter. Aktivitørene ved alderssentrene var villige til å samarbeide med oss, så jeg tok med meg en storskjerm dit for å selge billetter.

Jeg trengte ikke å si mye. Salgsvideoen for Shen Yun var så fengende at de gamle så den om og om igjen, forbløffet som barn, og stilte spørsmål. Noen ba barna sine om å bli med. Flere kjøpte billetter og overtalte vennene til å gå sammen med dem. Noen tilbød meg mat for å takke meg fordi de syntes vi var som engler, som informerte dem om en slik nydelig forestilling. Jeg gledet meg på deres vegne.

Å bo sammen med utøvere viste seg å være svært nyttig for min kultivering. Gjennom å studere Fa, gjøre øvelsene og sende opprette tanker sammen klarte jeg å kvitte meg med mange fastholdende. Koordinatoren fant et rolig rom til meg. Alle romkameratene mine var stille. En utøver sov til og med i et kott for å holde snorkingen borte fra meg. Utøverne var greie med meg. De kjørte meg og TV-skjermen for å selge billetter.

Da jeg akkurat hadde begynt å praktisere, var jeg full av nysgjerrighet og ønsket mer kunnskap. Da jeg leste Dafa-bøker kunne jeg si: “Wow, slik er det.” Etter å ha lest bøkene mange ganger, føltes det som om jeg ikke kunne oppnå videre opplysning. Da jeg for eksempel leste om trilobitten i Zhuan Falun, ønsket jeg å finne ut mer om den, men ble bare skuffet.

En dag da jeg leste Fa høyt, forstod jeg plutselig at Fa-prinsippene ikke vil åpenbare seg for meg hvis jeg tenker med et menneskelig sinn. Tvert imot skjer det når jeg ikke leter, men bare fokuserer på å lese Fa, fordi tankene mine da er i en ren tilstand. Kultivering dreier seg selvfølgelig helt og holdent om å rense seg selv.

På min kultiveringsvei er det ikke mange store tester eller forbløffende prøvelser. Under prosessen med å skrive denne artikkelen ble jeg ofte overveldet av takknemlighet. Jeg er takknemlig ovenfor Mesteren, som medfølende redder oss fra denne giftige verden. Jeg er takknemlig for min families støtte. Vi er heldig som er Dafa-disipler i Fa opprettelsestiden.

Det jeg har gjort, er langt fra nok. Jeg gjorde litt framgang da jeg jobbet for Epoch Times, og utøvere har gitt meg honnør og oppmuntring. Men jeg sluttet å selge annonser. Begrunnelsen er at vi ikke har mange kinesiske innbyggere, og det er begrenset sirkulasjon og kunder.

Da jeg så innover i meg selv, fikk jeg øye på problemene mine. Jeg trodde alltid at min personlighet ikke samsvarte med å være selger. Jeg likte aldri å håndtere mennesker. Senere forstod jeg at personligheten min var arrangert av de gamle kreftene.

Før jeg startet å kultivere var jeg interessert i spådommer og studerte ansiktslesing, håndlesing og fødselsedatoer for å finne min skjebne. Jeg ser at livet til en viss grad er forutbestemt av ens personlighet. Sjelden kan folk være sin egen sjef. Som kultiverer av Dafa, blir livene våre rearrangert av Mesteren. Ingenting er tilfeldig.

Om vi følger Mesterens planer eller manipuleres av de gamle kreftene, er et kritisk spørsmål på veien til guddommelighet. Jeg forstår at det er forskjell på å være opplyst til et prinsipp og faktisk assimilere seg til det prinsippet. Bare når vi studerer Fa og legger et solid grunnlag for kultivering, kan vi forvandles fra mennesker til himmelske vesener. Når vi konstant retter oss etter Fa og gransker oss selv i henholdt til Fa prinsippene, skal vi enkelt kunne klare å møte prøvelser.

Jo mer jeg kultiverte, dessto mer ydmyk ble jeg av dybden i Fa-prinsippene. Noen ganger ble jeg opplyst til noe, men kunne ikke finne de riktige ordene for å uttrykke det. Som utøver er livene våre enkle og nydelige. Så lenge vi følger Mesterens instruksjoner, vil alle problemene bli løst. Det er våre fastholdende som hindrer oss i å gjøre det bra.

Jeg er takknemlig for denne muligheten til å dele mine erfaringer. Jeg ønsker oppriktig alle utøvere lykke til i sin kultivering.

Takk Mester! Takk medutøvere.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/5/19/1239.html