Erfaring fra USA: Kutivering i Shen Yun-gruppen

Vær hilset Mester. Vær hilset medutøvere.

Etter å ha kultivert i bare 11 måneder er jeg beæret over å få dele mine erfaringer med å oppnå Fa og kultivere Dafa. Det har endret livet mitt fullstendig.

Da jeg ble en del av Shen Yun-gruppen som musiker, visste jeg ikke mye om Falun Gong. Zhen – Shan – Ren (Sannhet – Medfølelse – Toleranse) hørtes bra ut for meg. Som folk flest ble jeg i begynnelsen veldig tiltrukket av øvelsene. De fikk meg virkelig til å føle meg forfrisket og energisk. Under Fa-studiene forstod jeg det meste av det jeg leste i Zhuan Falun på mitt lave nivå. Men jeg brukte det egentlig ikke i dagliglivet. Jeg tenkte at den Fa jeg studerte, var himmelske prinsipper, men jeg handlet ikke alltid som en utøver når konflikter oppstod.

Så da jeg leste "Teaching the Fa at the Conference in Switzerland", oppdaget jeg at dette temaet ble forklart veldig tydelig. Mesteren sier: “Det man skjønner med sansene og det man skjønner rasjonelt, er to forskjellige ting. Hvis en person virkelig kan lære Fa og ta det inn og virkelig skjønne Fa i kultiveringen, er dette forskjellig fra den sansemessige oppfatningen i starten. Man vil gå over til å forstå Fa rasjonelt.”

Etter å ha lest dette avsnittet besluttet jeg å jobbe enda hardere for ikke bare å fornemme Fa, men også betrakte meg selv som en utøver. Dette bar frukter under en turnering med Shen Yun Performing Arts. Jeg møtte mange prøvelser og tester.

Denne artikkelen er en samling av noen av de mange erfaringene jeg har hatt den korte tiden jeg har kultivert. Den dokumenterer skiftet fra fornemmelse til rasjonell forståelse av Fa, men jeg har ennå en lang vei å gå. Vær snill å tilgi mine mangler, og vennligst korriger mine feil og misforståelser.

Å være med i Shen Yun
Siden jeg var 13 år og til 15. juni 2013, har jeg alltid hatt minst en jobb og vært fulltidsstudent. Da jeg var student, var jeg både student på fulltid og lærerassistent. Jeg underviste også ved tre skoler i tillegg til at jeg gav privattimer. Jeg tok spillejobber når jeg hadde anledning til det. På dagtid i helgene hadde jeg ikke forestillinger. Da jobbet jeg i en hurtigmatbutikk i nærheten av leiligheten min. I tillegg måtte jeg finne tid til å øve og studere. Det sier seg selv at jeg aldri hadde en dag fri.

I Zhuan Falun sier Mesteren: “I det vanlige menneskelige samfunn kjemper dere med andre for berømmelse og personlig vinning. Dere hverken sover eller spiser godt, og kroppene deres er i en dårlig tilstand.” Jeg var alltid trøtt og drakk om lag fem kopper kaffe hver dag bare for å holde det gående, også fordi kaffe var billigere enn mat og virket dempende på appetitten. Jeg fortsatte å jobbe ved hurtigmatbutikken, delvis fordi de ansatte fikk ble mette der.

Selv om jeg var utslitt etter å ha vært travelt opptatt i minst 17 timer om dagen, klarte jeg ikke å sove mer enn fem timer om natten. Tankene mine svirret alltid, og jeg var fylt med angst. Jeg var ikke engang bekymret for berømmelse eller personlig vinning med tanke på å bli velstående, fordi jeg gjorde akkurat nok til å få tak over hodet, drivstoff til bilen og ha mobiltelefon. Jeg var svært mismodig og lurte på om hele livet skulle bli slik: jobbe hele tiden og bare så vidt klare seg. Framtidsutsiktene med å leve et slikt liv gjorde meg veldig trist.

Jeg besluttet å dra på en audisjon for Shen Yun, mest av nysgjerrighet for å se om jeg overhode kunne klare det. Det ble et øyeblikk som endret livet mitt. Jeg tror virkelig på forutbestemt skjebne. For å bli med i Shen Yun sa jeg fra meg mange andre muligheter. På den tiden visste jeg ikke hvor bra Dafa er og hvor vidunderlig det ville gjøre livet mitt, men på et eller annet vis bestemte jeg meg for å bli med i Shen Yun-gruppen.

I Zhuan Falun sier Mesteren: “Uten tap, ingen vinning.” For en vanlig person ville det jeg gav opp, være mye verdt, men for meg var det jeg fikk, mye mer verdifullt; skinnende som gull. Etter å ha vært her forstod jeg at det finnes så mye mer i livet enn bare å løpe rundt eller jobbe i utallige timer og så vidt tjene nok penger for å overleve.

Jeg er så takknemlig ovenfor Mesteren som har gitt meg så mye, inkludert enkle ting, som tak over hodet og mat på bordet. Mesteren er svært medfølende og forstår prøvelsene artister møter om de må tjene til livets opphold selv. Jeg er enda mer takknemlig for kultiveringsaspektet, muligheten til å strebe etter å bli et bedre menneske. Denne tilnærmingen til kultivering er så logisk. Selv om min forståelse ikke er på et veldig høyt nivå, forstår jeg alle fordelene jeg har fått fra denne metoden, uten engang å spørre. Det er virkelig utrolig.

Å bli med i Shen Yun var også en stor livsstilsendring. Det tok litt tid å omstille seg til hvordan ting blir gjort. I de første ukene og månedene stilte jeg hele tiden spørsmål ved logistikken under forestillingen. Den var helt forskjellig fra det jeg hadde opplevd tidligere. Jeg kunne spørre: “Hvorfor må vi sitte i denne formasjonen?” “Kan vi ommøblere?” og “Hvorfor skifter vi til 442? Jeg er vant til 440.” “Hvorfor må vi bruke mikrofoner og høyttalere?” og så videre. Egoistisk nok ønsket jeg å gjøre tingene slik jeg var vant til.

Gradvis godtok jeg endringene, men i hjertet var jeg ikke helt overbevist; inntil vi startet å opptre. Mesteren fortalte oss hvor kraftfull forestillingen er, men jeg måtte erfare det selv for å virkelig forstå det. Under hele turneen har jeg sett så mange mennesker som blir beveget av forestillingen. Jeg har sett publikum felle tårer i glede og tristhet. Etter å ha sett dette forstod jeg virkelig hvorfor alt var som det var og at jeg bare er en liten del av noe så stort og meningsfullt.

På turnering med Shen Yun
I begynnelsen av turneringen hadde jeg ikke lagingstilling eller et takknemlig hjerte. De dagene vi ikke hadde forestilling, skulle vi likevel samles om morgenen og bruke hele dagen på sightseeing, handling, spising ov. Etter å ha reist og opptrådt var disse lange dagene utmattende. Jeg følte jeg hadde rett på litt egentid, hovedsakelig for å hvile. Da jeg spurte om å bli igjen, ble jeg fortalt at vi måtte holde sammen, og da ble jeg frustrert. Jeg forstod det ikke og følte jeg ble mistrodd og ikke behandlet som en voksen person.

Egentlig var disse følelsene et resultat av mitt lave kultiveringsnivå. Jeg måtte endre innstilling. I Zhuan Falun sier Mesteren: ”Du kan ikke tilfeldig gjøre det du måtte ha lyst til, og du må kunne opprettholde ditt xinxing”. Etter å ha lest dette ble jeg skamfull over oppførselen min. I hver by brydde de lokale utøverne seg så mye om oss og ønsket at vi skulle være tilfredse. De arrangerte aktiviteter for oss for å vise oss byene og ha det gøy.

Med en gang jeg endret innstillig, følte jeg stor takknemlighet for muligheten til å se nye ting. Alle aktivitetene var saker jeg normalt ikke ville gjort på egenhånd, så jeg lærte mye. I "Teaching the Fa at the Conference in Switzerland" sa Mesteren til oss: “Dere vil ikke oppnå noe når dere går ut fulle av fastholdende for å oppnå noe eller gjøre noe. Dere kan bare oppnå det når dere gir mer slipp og er mindre bekymret. Det kalles å oppnå noe naturlig uten streben.”

Da vi ankom Asia, fikk vil velge litt friere hvilke aktiviteter vi ønsket å delta i, og dette var også veldig greit. Den viktige jeg lærte var å ikke ha fastholdende til aktiviteter jeg ønsket eller ikke ønsket å gjøre, steder jeg ønsket eller ikke ønsket å dra til eller maten jeg ønsket eller ikke ønsket å spise og så videre. I Zhuan Falun sier Mesteren: ”Det er mange bindinger som skapes av følelser. Vi bør ta lett på dem og til slutt slippe dem fullstendig. Straks jeg forstod dette, var jeg mye mer glad hele tiden, uansett hva jeg drev på med.

Bekymring for egen kultiveringe
Nå har jeg følt meg trygg i min måte å kultivere på. Jeg vet at jeg har feilet i flere prøvelser, men jeg tror virkelig at jeg går på en riktig og opprett vei.

Ettersom kultiveringen forbedret seg, la jeg merke til andre som feilet. Jeg ble virkelig opprørt og sint på dem. Jeg undret: Hvorfor skylder alltid denne personen på andre i stedet for å se innover? Hvorfor handler denne personen så egoistisk? Alt dette og mange andre ting bekymret meg. Deretter ble jeg veldig oppskaket over at jeg lot slike ting røre ved meg. Jeg vet at jeg bare skal bekymre meg for min egen kultivering, men det var virkelig vanskelig å se dette og vite at alle bør kultivere.

Da snakket en utøver med meg, en som bryr seg om meg og min kultivering. Jeg hadde ikke engang fortalt henne hva som foregikk, men hun visste akkurat hva hun skulle si. Hun fortalte at alle disse tingene som bekymret meg og problemene som viste seg, tjente som et speil. De manifesterte seg slik at jeg kunne se innover og endre saker i meg selv. Jeg var svært takknemlig for dette rådet.

Mesteren sier i Zhan Falun: “Hvis du vil nå et høyere nivå, må du gi opp dine dårlige tanker og rense det skitne i deg for å assimilere deg til kriteriene på det nivået. Slik kan du stige opp.”

Jeg forstod at disse negative tankene om andre holdt meg på et lavere nivå. Jeg trengte bare å tenke på å forbedre meg selv.

Mester sier i Zhuan Falun: “Du kan ikke tvinges til å kultivere. Det er opp til deg om du virkelig vil gjøre fremgang. Ingen kan gjøre noe om du ikke ønsker å høyne deg. Du har fått lære prinsippene og Fa.”

Jeg synes synd på og har medfølelse med de menneskene som befinner seg i dette kultiveringsmiljøet, men ikke virkelig kultiverer og høyner seg selv. Men det er ikke mitt ansvar å disiplinere dem. Deres handlinger bør heller ikke påvirke meg. Jeg trenger bare å tenke på min egen kultivering.

Xinxing prøvelser
Mot slutten av dagen har jeg en gjennomgang av hvordan jeg har håndtert situasjoner, om jeg har lykkes i prøvelsene eller om jeg har feilet. Det finnes mange eksempler på begge deler. Jeg vil gi et eksempel på et tilfelle der jeg feilet og deretter møtte samme prøvelse igjen og lyktes.

På turnéen kritiserte en musiker en av de yngre medlemmene. Jeg vet at jeg skal praktisere wuwei (ingen innblanding) og ikke gripe inn, men jeg var virkelig oppbrakt over hvor nedlatende denne personen var og forsøkte å forsvare ungdommen. Denne kritiske medmusikanten begynte deretter å angripe min spillemåte og sa noe svært sårende og respektløst. I stedet for å la dem gi meg sin de (dygd), gjengjeldte jeg det. Når det gjelder sinnet mitt, kontrollerer jeg meg selv bra sammenliknet med tidligere, men det var ikke godt nok. Det denne personen sa, gikk virkelig hardt inn på meg. Jeg kjente meg frustrert, fornærmet, flau, sint og mye mer.

Mesteren sier i Zhuan Falun: ”Selv om du kan tolerere det, men ikke slippe det i hjertet, er det fortsatt ikke godt nok.” Denne konflikten tynget meg. Mens jeg fortsatte å studere Fa og så innover, tok jeg til meg hva denne personen hadde sagt og besluttet å bruke det som en mulighet til å forbedre spillingen min. Så egentlig burde jeg takke denne personen.

Senere under turnéen nærmet denne personen meg igjen. Det var spesielt, fordi denne personen mente ikke å være respektløse, men sier likevel respektløse ting. Alt jeg kunne gjøre, var å smile og fortelle at jeg ville forsøke hardere og gjøre ting bedre. Jeg skjønte at jeg hadde håndtert denne situasjonen bra.

Disse konfliktene er eksempler på hvor mye bedre jeg håndterer saker når jeg kultiverer og studerer Fa bra. Etter at denne prøvelsen dukket opp igjen og jeg klarte det, kjentes det som en tung bør var løftet fra skuldrene mine. Det var en stor milepæl i kultiveringen. Jeg var virkelig uberørt av denne personens beskyldninger. Denne konflikten kastet også lys over mine mangler.

Konflikten var ikke bare en mulighet for meg å ta en lang, streng titt på spillingen min og forbedre meg som musiker. Det tjente også som speil til å reflektere kritikk jeg hadde gitt eller tenkt. Senere forstod jeg at det var en karmisk tilbakebetaling for de gangene jeg hadde vært altfor kritisk eller favnet dårlige følelser mot andre på grunn av deres musikalitet. Hele situasjonen lærte meg så mye om kultivering og hvor vanskelig og uutgrunnelig det er å virkelig praktisere alle prinsippene i Fa.

Erfaringsutveksling
I Portland delte vi erfaringer blant medlemmene i gruppen vår. Jeg brukte mye energi på å tenke ut hva jeg skulle si og brukte lang tid på å utforme talen slik at den virkelig reflekterte min kultivering hittil.

Etter denne erfaringen laget vår gruppe en video for Det kinesiske nyttåret. En annen musiker brukte ordene mine og snakket om hvor mye de hadde kjempet før de ble en del av Shen Yun-gruppen. Jeg var så skuffet over at denne personen kopierte meg. Jeg var virkelig sint, dypt i hjertet, selv om jeg visste jeg ikke skulle føle det slik.

Så leste vi "Teaching the Fa at the 2002 Fa Conference in Philadelphia, U.S.A." der Mesteren snakket om utøvere som jobber sammen. Han sa, blant mye viktig: “Hvis du får en god ide, var det du som kom med den. Du er ansvarlig ovenfor Fa og det er ikke viktig om ideen blir adoptert eller din tilnærmig blir brukt.” Jeg besluttet derfor å gi slipp på disse negative følelsene.

I Zhuan Falun sier Mesteren: “Nøkkelen er om du kan ta lett på det og bry deg mindre om personlig vinning og mellommenneskelige konflikter.” Det betyr ingen ting hvem sin ide det er. Hvis jeg har nådd fram til noen gjennom å dele mine erfaringer og de har kjent en forbindelse til dem som har ført dem nærmere Dafa, skal jeg være henrykt i stedet for å være rasende. Så jeg endret min tenkemåte.

Å sende opprette tanker
Da jeg først ble med i Shen Yun, deltok jeg med å sende opprette tanker. Men jeg forstod egentlig ikke hva jeg gjorde. Jeg forsøkte å tenke positivt, men tankene mine vandret. Plutselig tok jeg meg selv i å planlegge neste øvelse eller å lure på hva vi skulle ha til middag den dagen.

Jeg følte ikke den dype meningen med å sende opprette tanker, inntil vi startet turneringen. Gjennom hele turneringen prøvde hindringer å forstyrre forestillingen. En gang virket ikke lysene som de skulle. Under en annen forestilling ville ikke teppet gå opp til riktig tid. Rett før en forestilling falt pipa’en (et kinesisk strengeinstrument), og den brakk.

Når jeg nå sender opprette tanker, har jeg et meningsfullt mål å meditere over. Jeg kan tenke: “Vær snill å sende oss en pipa slik at vi kan ha et fullt orkester, vær snill å la lysene virke eller hold den negative pressen vekke.” Da vi alle var på samme nivå ved å sende opprette tanker, kunne ingen ting forstyrre oss.

Til slutt forstod jeg meningen med og kraften i å sende opprette tanker.

Dafas helende kraft
Jeg har spilt bass halve livet. Før jeg ble med i Shen Yun kunne jeg ikke rette ut fingrene, selv om hendene var avslappet. De var bøyd på samme måte som en pukkelrygget som ikke kan rette seg opp og stå oppreist. Det så ut som jeg alltid holdt en brusboks. Hvis jeg forsøkte å rette ut fingrene, skalv hendene mine av anstrengelse; det var virkelig vanskelig å holde denne stillingen. Jeg var bekymret over om jeg hadde fått varig skad i muskler og ledd og at jeg ville få smerter og sykdommer som følge av å utøve musikk.

Etter å ha begynt kultivering har øvelsene vært til stor hjelp. Den første og femte øvelsen har spesielt bidratt til å slappe av i muskulaturen i hendene og fingrene. Nå kan jeg rette ut fingrene uten anstrengelse. Tidligere forsøkte jeg ulike måter å tøye og bøye på. Ingenting virket; inntil jeg begynte med kultivering. Det er virkelig fantastisk.

Sammendrag
Jeg ble med i Shen Yun for å jobbe som musiker, men fortsatte der for å kultivere. Jeg står ikke her foran dere fordi jeg er usedvanlig. Jeg deler mine erfaringer med dere alle fordi jeg har møtt mange prøvelser, har oppdaget mange fastholdende og har mye å forbedre.

Jeg vil takke medutøvere for alt de har gjort for Shen Yun og inspirasjon til meg. Takk til kvinnen som ordnet håret mitt så flott i Taiwan, til kvinnen som sydde buksene mine i Australia, til alle som lagte mat og solgte billetter, til utøverne i New York som gjør hjemmet vårt nydelig og komfortabelt og til gruppen jeg turnerte med.

Jeg takker dere så mye for alt! Og viktigst av alt, takk Mester for denne muligheten jeg har fått til å endre livet. Du har gitt meg så mye!

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/5/21/1279.html