Erfaring fra Latvia: Å redde mennesker ved hjelp av kunst og tradisjonell kultur

Vær hilset medutøvere!

Jeg er utøver fra Latvia og tok imot Fa for ti år siden. I flere år har det i vårt utøvermiljø ikke vært nevneverdig deltakelse i internasjonale prosjekter, men i de siste årene har dette endret seg fundamentalt. Jeg har gjort mange ting i livet, og mye av det har dreid seg om kunst og kultur. Jeg ble overrasket og hadde aldri tenkt at det jeg hadde drevet med, ville få betydning for å redde himmelske vesener og at ferdighetene mine kunne komme til nytte.

Jeg vil gjerne dele min kultiveringserfaring med å håndtere forskjellige slags kunst- og tradisjonelle kulturprosjekter for å redde mennesker under Fa-opprettingsprosessen.

Å avdekke sannheten med betydningen av tradisjonell kultur
Blandt de sannhetsavklarende emnene på nettstedet Clearharmony, er det et kapittel om tradisjonell kinesisk kultur.

Tradisjonell kultur har alltid stått meg nær fordi eldgamle historier har mye visdom. I forhistorisk tid kjente ikke folk til universets lover, men de visste at moral og ærbarhet hjelper en til å bli bedre mennesker og oppnå en god framtid. Derfor ble sannhet av stor verdi og overført fra generasjon til generasjon.

Sent i fjor fikk jeg muligheten til å fordype meg i eldgamle kinesiske fortellinger om ærbarhet og moral. Jeg begynte å oversette kinesiske idiomer (uttrykk) for nettsiden Clearharmoni.

I begynnelsen var jeg fasinert over historiene i seg selv og moralen i dem. Jeg oversatte ett idiom i uken som ble publisert. Men flere ganger klarte jeg ikke å oversette noen av de ukentlige idiomene, og for meg virket det som om det ikke gjorde noe. Etter som tiden gikk, la jeg merke til at jeg ikke klarte å ordne opp i enkelte hindringer på min kultiveringsvei og at løsningen lå i idiomene jeg ikke hadde oversatt i tide. På denne måten forstod jeg at oversettelse av idiomer var en av mine kultiveringsveier og at jeg måtte utføre forpliktelsen mer ansvarsfullt.

I blant snakket jeg om sannheten, medfølelsen og toleransen i de kinesiske idiomene som er publisert, med kolleger, venner og slektninger. Jeg oppdaget at de hadde en positiv innvirkning på dem, fordi historiene både var interessante og opplysende.

Mesteren sa:
„Et menneske er som en stor beholder, og en er hva en inneholder. Alt det en person ser med øynene og hører med ørene, er vold, begjær, maktkamp i litteraturen, kampen for profitt i virkeligheten, pengetilbedelse, andre manifestasjoner av demonisk natur og så videre. Med ens hode fullt av dette er et godt menneske virkelig en dårlig person, uansett hvordan han tilsynelatende er. En persons oppførsel dikteres av hans tanker. Når et sinn er fyllt med slike ting, hva er da en person i stand til?”

Mesteren sa også:
„På den andre siden, hvis en person tar imot de gode, tradisjonelle tankene i menneskeheten som har rådet i tusener av år, tror på skikkelig menneskelig oppførsel og standard og er fylt med slike saker, hvordan vil da denne personens oppførsel være? Enten denne personen viser det eller ikke, er han i sannhet en god person”. (Fra: ESSENTIALS FOR FURTHER ADVANCEMENT)

Å informere om Falun Gong og forfølgelsen gjennom parader
Denne våren hadde vi, etter et lengre opphold, en erfaringsutvekslingskonferanse for utøvere i Latvia. Samtidig med konferansen ble det arrangert flere arrangementer i byen, blant annet en parade gjennom gatene i Riga.

For å gjøre paraden mer fargerik og forsterke Fa-kreftene fikk vi, med hjelp av russiske utøvere, for første gang muligheten til å supplere paraden med midjetrommere og himmelske unge kvinner i vakre drakter. Innstillingen til de to gruppene var oppløftende, og deltakerne lærte seg de nødvendige ferdighetene hurtig. Alt gikk bra paradedagen. Dette inspirerte oss utøvere til å høyne kravene til seg selv. Foran neste parade som tradisjonelt finner sted hvert år i Ventspils, en annen by i Latvia, var gruppene med midjetrommere og himmelske unge kvinner i vakre drakter allerede dannet.

For å kunne delta i paraden var det nødvendig å sy kostymer til de himmelske unge kvinnene. Jeg har syferdigheter innen kostyme og formgiving og påtok meg ansvaret. Gjentatte ganger studerte jeg videoopptak av tradisjonelle kinesiske kulturkonkurranser organsisert av NTD TV (New Tang Dynasty Television) og så etter en løsning på hvordan det kunne gjøres. Jeg studerte kinesiske kostymer fra forskjellige dynastier. Jeg så videoopptakene flere ganger for å kunne fornemme essensen av disse kostymene og det spesielle ved snittet og for å kunne skape kostymer nøyaktig og i henhold til tradisjonene. Best av alt likte jeg draktene fra Tang dynastiet. De ser svært elegante ut og virkelig slik kostymene til himmelske vesener kan være. Derfor foreslo jeg å lage kostymer til de himmelske unge kvinnene basert på Tang dynastiets særtrekk.

Sammen med en annen utøver valgte vi passende tekstiler, dekormateriell og tilbehør. Da oppdaget jeg at jeg en gang hadde hatt en drøm om å bli kostymedesigner, mens den andre utøverens drøm hadde vært å bli modell, og det viste seg at det vi hadde ønsket mest av alt, kom til nytte da vi gjorde Dafa-arbeid.

Deltakelse i Ventspil byfestivals parade er allerede en tradisjon. Både ved tidligere års forberedelser til paraden og dette årets arrangement samarbeidet jeg mye med den lokale utøvergruppens koordinator. Vi brukte tid på kommunikasjon mens vi snakket om organisatoriske spørsmål og koordinerte aktiviteter, materiell og nødvendige dekorasjoner til en flåte som skulle brukes i paraden. Da vi samarbeidet, stod vi ovenfor mange forskjellige kultiveringsspørsmål, også da vi delte erfaringene våre og så etter løsninger på spørsmål som ikke hadde den framdriften de skulle ha.

I løpet av denne tiden oppstod det konflikter, og ingen av oss ønsket å samarbeide lenger. Fordi støtten fra andre utøvere i forberedelsesprosessen var ubetydelig, måtte vi likevel løse spørsmålene og samarbeide, uavhengig av vårt personlige ståsted. Uansett situasjon måtte vi hele tiden huske at Mesteren har sagt: Samarbeid og koordinering mellom utøvere er det viktigste i prosessen med å redde himmelske vesener og i Fa-opprettingsprosessen. Når vi setter koordinering og samarbeid først, blir ofte andre vanskeligere spørsmål også løst.

Siden vi tilbrakte mye tid sammen da vi koordinerte, la jeg merke til at når vi delte erfaringene våre og diskuterte sofistikerte spørsmål, sa denne utøveren alltid de samme ordene om hvordan en utøver skulle være, da vi snakket om mine problemer. Han sa at han alltid så innover for å se om han hadde gjort det bra nok og at en utøver ikke skulle strebe etter egennyttige ting etc. Jeg forholdt meg vanligvis taus, fordi det for meg virket overdrevent og at jeg fra mitt ståsted var den som hadde rett, så det var ingenting å se etter i meg. Men etter å ha fullført samtalene, tok jeg meg selv oftere i å tenke, mens jeg sa til meg selv: ”Nå kan jeg slappe av, ingen ser meg” eller ”nå kan jeg se inn i meg selv og finne det som er i meg som ikke er rent nok”. Ettersom tiden gikk, gikk det opp for meg at jeg hadde blitt fri fra frykt, noe som hadde vært som en barriære på min kultiveringsvei. Jeg hadde frykt for fordømming hvis jeg innrømmet at jeg ikke var perfekt, frykt for å ikke gjøre ting godt nok og frykt for andre menneskers standpunkt. Nå begynte dette å forsvinne, og under den daglige øvelsen begynte jeg å innrømme at jeg kom til kort og ordnet dette umiddelbart. På verdens Falun Dafa-dag på Fa-konferansen i New York 2014 minte Mesteren oss om: ”Uansett hvilken vei dere løper, vil dere ikke oppnå opplysning når dere har frykt. All frykt er et fastholdende.” Så disse fastholdende må slippes.

Vi lagte store og fargerike lotusblomster til paraden. Disse ble plassert på flåten der de fem øvelsene ble vist. Paraden ble fin. Det kunne merkes at innslagene med skjønnhet gav folk glede under byfestivalen. Mange som kom til Rådhusplassen etter paraden, lette etter utøverne for å få mer informasjon om metoden og sa at de hadde akkurat sett oss i byfestivalens parade.

Jeg fikk også muligheten til å høyne meg selv i denne prosessen. Da jeg så gjennom fotografiene fra paraden, gikk blikket mitt til gruppen med himmelske unge kvinner. Fargene på kostymene, harmonien som oppstod i de identiske linjene og kurvene i kostymene, utøvernes indre glød og solrike dag; alt sammen gav meg en ny visjon. Det var så nydelig, og jeg forestilte meg at så vakkert kan det være i himmelen. Umiddelbart forstod jeg at alle verdslige ting ikke er verdt noen bekymring sammenlignet med slike himmelske ting.

I denne prosessen fikk jeg innblikk i den kinesiske tradisjonelle kulturen, hvor folk vet å kle seg og der klær ble skapt i respekt til personens kropp. Former og linjer kan med hell skjule skavanker, og farger og dekor kan skjule ens egentlige alder. Folk i forhistorisk tid visste virkelig å kle seg i ærbødighet!

Zhen-Shan-Ren. Kunstutstillingsprosjekt
Siden slutten av 2012 har latviske utøvere hatt mulighet til å arrangere Den internasjonale utstillingen Zhen-Shan-Ren. Utstillingen hadde allerede vært i Latvia, men ingen hadde tatt tak i dette prosjektet igjen på flere år.

I løpet av disse årene hadde kunstsamlingen økt betraktelig. Vi måtte begynne helt fra starten både med beskrivelse av maleriene og også med andre aktiviteter i tilknytning til å arrangere en utstilling: skaffe lokale for utstillingen, søke økonomisk støtte og gjøre markedsføring. I forbindelse med dette prosjektet møttes vi en gang i uken, studerte Fa, delte erfaringer og beveget oss framover steg for steg.

Da jeg allerede hadde litt erfaring fra kunstfag fra tidligere, tenkte jeg at det største bidraget mitt for å promotere prosjektet var å oversette beskrivelsene av maleriene i tillegg til å forberede annen tekst og materiell til utstillingen. Mens jeg jobbet med oversettinger og maleribeskrivelser, måtte jeg fordype meg i maleriene og tenke gjennom historiene deres, slik at jeg kunne oversette det som var nevnt i beskrivelsene mer presist. Jeg jobbet med maleribeskrivelsene som var blitt forfattet i løpet av et par års tid, og det var tydelig at utøvere i andre land hadde oppgradert sin forståelse i denne prosessen og at vi måtte ta dem igjen på veldig kort tid for å holde tritt med Fa-opprettingsprosessen også i dette prosjektet. Jeg forsøkte å dele dette med alle under prosjektmøtene, og sammen klarte vi å bli oppdatert på ganske kort tid.

Vi kom til enighet om at de besøkende på utstillingen i vår region skulle få en omviser som kunne hjelpe folk å få den egentlige kunstforståelsen og budskapet gitt gjennom Zhen-Shan-Ren-maleriene. Mens jeg jobbet med teksten, måtte jeg sjekke ut flere ting om elementene skildret i maleriene relatert til tradisjonell, kinesisk kultur, som kanskje ikke ville fanget tilskuernes oppmerksomhet uten denne kunnskapen. Vi lærte å se hvordan elementene kombineres i maleriene. For omviserne var det viktig å holde balansen i beretningen slik at man ikke overlesser de besøkende med for lange og detaljerte utredninger, men virkelig gir folk en sjanse til å redde seg selv.

Mesteren sa: „Kunst er svært viktig for menneskeheten. Som andre former for menneskelig kultur, kan det spille en vesentlig rolle med hensyn til folks oppfatnig av det menneskelige samfunnet og påvirkning av menneskelige estetiske verdier. Konseptet „Hva er estetikk” og „Hva er den passende oppfatningen folk bør ha av skjønnhet” er nært relatert til menneskehetens moralske grunnlag og standard”. (Fra ”Teaching the Fa at the Discussion on Creating Fine Art”, Li Hongzhi, 21.juli 2003, Washington D.C.)

Mesteren sa i „In teaching the Fa at the discussion on creating fine art”: „Menneskehetens moral påvirker menneskehetens kunst, og kunsten igjen påvirker menneskeheten” (Teaching the Fa at the Discussion on Creating Fine Art, Li Hongzhi, 21. juli 2003, Washington D.C.). Jeg ble opplyst til at kunsten som kommunikasjonsmåte skaper en forbindelse mellom mennesker, og i en slik kommunikasjon kan mennesker gi hverandre et mangfold av skjønnhet, læring og følelser i større grad enn det er mulig ved hjelp av ord. Derfor er kunst med sine forskjellige kunstneriske uttrykk svært viktig i å redde mennesker. Det finnes grenseløst mange kosmiske kropper og ulike verdener i universet. Hvilken disse som de himmelske vesenene kommer fra, hvert av disse stedene, må ha hatt ulike uttrykksmåter og kriterier, men kunstens språk muliggjør å overlevere denne informasjonen på den enkleste måten. Derfor er det viktig å redde mennesker ved hjelp av kunstneriske uttrykk; hvis ikke ville folk med en lav moralsk standard og med et verdensperpektiv basert på personlige kriterier raskt og direkte gå til grunne.

I dette prosjektet hadde utøverne forskjellige ansvarsområder, men siden jeg trodde at jeg var den med størst erfaring innen kunst, uttalte jeg meg i nesten alt i prosjektet. Fra tid til annen førte dette til spenninger fordi det viste seg at mine meninger om hvordan ting skulle være, begynte å dominere. Det forårsaket misnøye blant deltakerne i prosjektet. Bare etter en lengre tidsperiode, mens jeg økte min forståelse om kunstverkene og om betydningen bak de kunstneriske uttrykkene, om essensen i kunsten og i tillegg til at jeg lyttet til det Mesteren hadde sagt og var engasjert i utstillingsprosjektet, var jeg i stand til å se feilene hos meg selv. Det var holdninger fra livet i kunstmiljøet i gamle Sovjetunionens tid, som hadde satt spor. Disse erkjennelsene hjalp meg til å endre min oppfatning og framgangsmåte i tillegg til at det hjalp meg til å se de rette prinsippene for essensen i kunsten. Da jeg kom i kontakt med kunstmiljøet i sammenheng med utstillingsprosjektet, skjønte jeg ikke hvorfor holdningen til utstillingen ved kunstinstitusjoner og folk som jobbet innen kultur, var reserverte og med innvendinger; inntil prosjektlederen en dag delte sin erfaring med at våre gamle sovjetiske omgivelser i kunstmiljøet fremdeles domineres og at en suksess i kunstutstilling måles etter hvor berømte kunstnerne er.

Dette var som et signal om å se innover i meg selv for å finne at mine standpunkter fremdeles er på nivået av holdninger ervervet i dette livet og hvorfor jeg ikke kunne oppdage det før i meg selv eller mine omgivelser. Bare i det lange løp kunne jeg klare å identifisere disse uriktige uttrykkene i meg selv; et ønske om å konstant være i fokus eller få anerkjennelse for det jeg har gjort.

Den virkelige kunstneriske verdien er gitt oss av himmelske vesener. Uansett hva slags kunst det er, malerkunst, scenekunst eller annen slags kunst, gir det mennesker en mulighet til å forstå godt og ondt og gjøre egne valg mens de står på grensen uten returmulighet. Det skal mer innsats og flid til for å redde flere himmelske vesener, som er hva vår ærede Mester kontinuerlig ber oss gjøre.

Det har allerede vært to utstillinger, en i begynnelsen av 2013 som startet kunstutstillingens turné i Latvia. I desember samme år åpnet en ekstraordinær utstilling i en av byene i Latvia, Liepaja, i lokalene til byens museum. Senere i februar 2014 besøkte utstillingen en annen region i Latvia, Valmiera, som er en by i Vidzeme.

Mesteren har sagt:
„Men hvis mennesker maler Gud, tenk over dette alle, Gud er praktfull, storartet og utstråler barmhjertighet og menneskekjær energi som gavner mennesker. Menneskene som utfører maleriene eller skaper skulpturene, drar fordel av prosessen med å fullføre kunstverkene. På samme tid utvikler kunstneren gode tanker, mens han skaper gudenes kunstverk. Derfor hjelper gudene ham kanskje til å styrke sine opprette tanker og fjerne karma fra kunstnernes kropper og tankekarma. Når andre ser på denne type kunst, vil de dra nytte av det, de vil utvide tankesettet, de vil få gode tanker i sitt sinn og det vil gjøre karakterene deres edlere. Når Gudene ser mennesker som har opprette tanker, vil de fjerne farer og ulykker for menneskene. Så hvilken retning gavner menneskeheten best?” (Teaching the Fa at the Discussion on Creating Fine Art, Li Hongzhi, 21. juli 2003, Washington D.C.)

Besøkende på utstillingen var svært overrasket over å få egne omvisere. Etter å ha sett utstillingen takket de omviseren av hele sitt hjerte for fortellingene som innimellom rørte deres hjerter. Tydelige endringer skjedde med de besøkende etter at de hadde sett temaet „Forfølgelse i Kina”. De ble mer oppmerksomme og sensitive for de påfølgende delene av utstillingen. Det har satt seg på minnet hva en av de besøkende på utstillingen sa om Buddha-statuen av professor Zhang: „Men han ser jo levende ut!”

Takk Mester!
Takk medutøvere!