”Å fylle en plass” (濫竽充數)

Det kinesiske uttrykket 濫竽充數 (làn yú chōng shù) betyr bokstavelig talt “å late som en spiller yu [et eldgammelt kinesisk musikkinstrument] for å ha et fulltallig orkester” og oversettes ofte som “å fylle en plass”.

Uttrykket stammer opprinnelig fra en historie om en mann kalt Nanguo fra boken ”Han Feizi” (1) (韓非子) som er skrevet på slutten av De krigførende statenes periode (475-221 f. Kr.).

Historien sier at kongen av staten Qi, på den tiden var veldig glad i å lytte til yu, et vindinstrument som består av en rekke bambusrør. Kongen likte spesielt å lytte til et stort orkester med 300 musikere som spilte storslått musikk på yu. Disse slottsmusikerne fikk rikelig betalt.

Nanguo fikk høre om kongens generøsitet og klarte å bli medlem av det kongelige orkesteret, til tross for at han over hodet ikke visste hvordan en skulle spilte på en yu.

Hver gang orkesteret spilte for kongen, satt Nanguo sammen med de andre musikerne og lot som han spilte, uten å lage en lyd. Ingen var klar over bedrageriet.

Flere år senere døde kongen, og sønnen tok over tronen. Den nye kongen likte også å lytte til nydelig yu-musikk, men han foretrakk soloartister fremfor store orkestre, så han fikk musikerne til å spille for ham individuelt.

Nanguo ble svært redd da han hørte nyheten. For å unngå å bli oppdaget var han rask med å pakke sakene og rømme fra slottet.

Senere ble frasen “å fylle en plass” et uttrykk som beskriver de som skjuler seg blant profesjonelle, men som faktisk ikke har noen kvalifikasjoner og er bare til stede for å fylle en ledig plass.

Uttrykket brukes for å latterliggjøre noen for manglende talent eller evner. Når det brukes om en selv, er det simpelthen for å uttrykke sin beskjedenhet.

Fotnote:
1. Boken inneholder 55 detaljerte kapitler om den politiske filosofen Han Fei (ca. 281-233 f. Kr.) som har vært en av de tidlige juridiske filosofene i Kina. Den er verdifull for sin overflod av anekdoter om eldgamle Kina i den perioden.