Erfaring fra Kina: Min kultiveringsvei har vært svært vanskelig, men en fornøyelse

Jeg var svært skjør da jeg var liten, og mor tok alltid svært godt vare på meg. Likevel hadde jeg et lyst sinn; det vil si at jeg ikke tenkte så mye over ting.

Jeg ble født med en hjertelidelse (en defekt arterie). Jeg måtte ta en operasjon for å korrigere det. Legene sa at problemet ville vise seg rundt 20-årsalderen. Før jeg var ferdig på høgskolen, hadde jeg symptomer på hjerteproblemer. Jeg fortalte ikke mor om det før jeg var vel ferdig med studiene og var hjemme igjen.

Mor hadde nettopp begynt å praktisere Falun Gong på den tiden. Hun visste at boken Zhuan Falun var bra. Hun håpet at jeg ville lese den og forbedre min moral og karakter før jeg dro ut i samfunnet for å finne meg en jobb.

Hjerteproblemene mine forsvant
Mor ba meg se Mesterens videoforelesninger sammen med henne. Jeg satte meg ned og lyttet til dem og falt raskt i søvn. Jeg leste Zhuan Falun for å glede mor. Jeg la ikke merke til at hjerteproblemene hadde forsvunnet.

Tankene mine var fremdeles rolige. Jeg hadde ikke mange tanker om ting og snakket med mor om dette. På den tiden hadde hun det travelt på jobb hver dag, så vi klarte ikke å sette av tid til å studere Fa og gjøre øvelsene, og følgelig mistet vi mange verdifulle kultiveringsmuligheter.

Forfølgelsen styrker min beslutning

Forfølgelsen av Falun Gong startet den 20. juli 1999. Fordi jeg sjelden var i kontakt med andre utøvere, var jeg ikke klar over hva som skjedde. Alle de statligdrevne nyhetskanalene bakvasket Falun Gong.

Arbeidstakere ble samlet for å se nyhetene på TV. Alle måtte skrive en kritisk artikkel, og Falun Gong-bøker måtte leveres inn. Mor og jeg lyttet ikke til dem.

Selv om disse hendelsene fant sted, ble jeg en sann utøver. Mor og jeg tenkte på det tidspunktet at hvis en utøver ringte oss, ville vi dra til Beijing for å be om rettferdighet for Mesteren og Dafa. Vi ville sykle dit, om nødvendig.

Fa-opprettende kultivering
I begynnelsen av forfølgelsen manglet materiell for å informere folk. Fordi det var for risikabelt å kopiere opp Mesterens nye artikler ved kopieringskontorer, gikk de få eksemplarene vi hadde, på rundgang.

I 2001 foreslo mor å kjøpe en datamaskin og utstyr for å lage vårt eget materiell. Jeg kunne ikke noe om slikt. Min største svakhet var motstanden mot å gjøre noe jeg ikke forsto. Men mor brydde seg ikke. Utstyret var dyrt på den tiden; over 8.000 yuan for en god datamaskin og annet utstyr.

I erfaringsartikler om utøveres kultivering står det ofte: ”Så lenge dere har hjerte for det, vil Mesteren arrangere alt for dere.” Dette var sant. Straks datamaskinen kom, dro mor for å treffe en onkel, en utøver som akkurat var løslatt fra en tvangsarbeidsleir. Han ringte til en annen utøver, for å lære meg å bruke utstyret vi hadde kjøpt. Jeg startet med å finne ut hvordan musen brukes.

Vi kontaktet en annen utøver som regelmessig sendte oss Minghui-artikler. Da vi lastet ned artiklene, leste mor og jeg dem først. Deretter utformet vi en layout og skrev dem ut slik at andre utøvere kunne distribuere dem.

En dag vi lastet ned artikler, dukket det opp et bilde av Mesteren som viser hvordan man sender opprette tanker. Vi ble svært oppglødd! Det finnes ikke ord for å beskrive det; vi presset hendene våre sammen umiddelbart og bukket for Mesteren.

Alle firmaene arrangerte en utstilling for å sverte Dafa. De tvang ansatte til å se utstillingen. Jeg hadde ikke noe ønske om å se utstillingen og håpet at andre også skulle slippe det. Men da jeg neste dag kom inn i utstillingen, hadde alle bildene falt ned på golvet! Jeg forstod ikke da at det var Mesteren som hadde styrket mine overnaturlige evner. Jeg dro svært glad hjem for å fortelle dette.

En gang ble det arrangert en utstilling på den lokale idrettsarenaen for å sverte Dafa. Jeg dro hjem og skrev ut selvklebende plakater for montering på en tavle på en busstasjon rett overfor utstillingssenteret. Mens jeg gjorde det, kom noen bort til meg og spurte hva jeg drev med. Jeg rakte ham en plakat og sa: ”Her er det, du kan lese selv!” Deretter syklet jeg av sted. Mesteren er virkelig ved vår side. Så lenge vi vil informere om Falun Gong og forfølgelsen, beskytter Mesteren oss og styrker oss!

Å klare prøvelser med sykdomskarma
Fordi det ikke var mange produksjonssteder for materiell på den tiden, var vi svært opptatt med å produsere materiell. Fordi vi lot Fa-studier, øvelser og sending av opprette tanker komme i bakgrunnen, utnyttet de onde kreftene dette smutthullet, og mor ble arrestert.

Det var virkelig tøft da min mor var vekke. Jeg måtte gjøre alt selv. Jeg handlet inn mat, kokte og vasket klær. Da jeg støtte på sykdomskarm før, var mor der. Men prøvelsene mine var små, og jeg klarte det med få anstrengelser. Etter at mor ble arrestert, gjenomgikk jeg en større prøvelse med sykomskarma, uten hennes hjelp.

Arbeidsgiveren min ordner med en helsesjekk for oss hvert annet år. For fem år siden sa legen til meg at jeg hadde en hoven nyre. Jeg tok ikke dette alvorlig. Ved neste helsesjekk sa legen til meg at jeg hadde nyrestein som forårsaket hydronefrose. Jeg tok det fremdeles ikke alvorlig og fortalte det ikke til noen. Selv om jeg ikke aksepterte det, brukte jeg heller ikke tid på å avvise det. Etter at mor ble arrestert, fikk jeg plutselige smerter i underlivet. Smertene spredte seg til hele ryggen. Jeg hadde blod i urinen. Det varte i en måned, men jeg ignorerte det, holdt ut smerten og gikk på jobb.

En kveld hadde jeg så store smerter at jeg ikke klarte å stå oppreist. Da var jeg uten Mesterens styrke og absolutt ikke i stand til å sykle, i hvert fall ikke i stand til å sykle langt!

Straks jeg kom hjem, ønsket jeg å lese Zhuan Falun. Men jeg var så svak at jeg ikke klarte å holde boken. Det var ingen å snakke med. Ingen kunne hjelpe meg. Men jeg hadde en tanke: ”Hvis jeg ikke klarer å lese, kan jeg lytte; jeg tror på Mesteren!”

Jeg la meg i sengen med MP3-spilleren. Jeg lyttet til Mesterens forelesninger hele natten. Jeg var halvveis i søvn og halvveis våken. Hele natten føltes det som om kroppen min fløt opp til himmelen en liten stund og så ned igjen, opp og ned hele natten. Neste dag kjente jeg at den enorme smerten var borte – det var bare litt igjen. Jeg dro på jobb som vanlig. To dager senere kom en stein på størrelse med en fingernegl ut med urinen. Siden da var alle symptomene mine borte. Da jeg i år var til undersøkelse, var alt normalt.

Da mor var i fengsel, gjennomgikk jeg en stor prøvelse. Men jeg dro på jobb hver dag, uten å ta meg fri. Hvordan kunne jeg komme meg gjennom denne prøvelsen på så kort tid uten Mesterens barmhjertige beskyttelse? Jeg kjenner flere som har hatt nyrestein og som ble behandlet på sykehus over lang tid med medisiner og som ikke ble bedre. De ble på sykehuset, men ble ikke friske. Jeg hadde Mesteren som beskyttet meg; hvor glad jeg var!

Å studere Fa grundig er nøkkelen i kultivering
Etter mors løslatelse så vi innover i oss selv for å finne våre fastholdende og smutthull. Vi forstod dette Fa-prinsippet: ”Kultivering er alvorlig,…” (fra ”En tydelig påminnelse” i Essentials for Further Advancement)

Vi besluttet at vi måtte bruke mer tid på å studere Fa og gjøre øvelsene. Mor spurte meg sjelden om å gjøre noe annet enn å gjøre Fa-arbeid. Vi laget brosjyrer, DVD’er, bokmerker og selvklebende plakater. Hva enn utøverne trengte, produserte vi det. Noen ganger måtte vi midlertidig lage ekstramateriell hvis politiet ødela andre produksjonssteder.

Mor og jeg laget materiell i flere år. Vi hadde ikke noe frykt. Streben for Dafa var det eneste vi hadde i tankene våre, og vi hengav oss helt og holdent til dette. Mesteren sa:

“De gamle kreftene tør ikke å motsette seg oss når vi avklarer sannheten eller redder himmelske vesener. Nøkkelen er å ikke la dem utnytte tomrommene i bevisstheten når de gjør ting.” (Teaching the Fa at the 2002 Fa Conference in Boston)

Gjennom Fa-studier forstod vi at vi ikke studerte Fa gjennomgående. På denne måten trodde vi ikke helt og fullt på Mesteren og Dafa, og anstrengelsene våre tydeliggjorde ikke Dafas kraftige ærbarhet. Dette betydde at styrken i vårt forsøk på å redde mennesker ikke var stor. Vi gjorde tingene som om det var en jobb; vi dabbet av i Fa-studiene og vår kultivering. Mange menneskelige fastholdende ble skapt fra tid til annen. Det aller viktigste var å redde mennesker, mens vi vektla hvor mange ting vi som utøvere gjorde, uten at hovedtanken var å redde mennesker. Vi bare gjorde ting ut fra utøvernes behov. Derfor utnyttet de gamle kreftene virkelig smutthullene.

Da vi studerte Fa oppriktig, erfarte vi at Mesteren gjentatte ganger minnet oss på i mange forelesninger å ”Studere Fa mer”,…”…studere boken om Fa godt”. (Teaching the Fa at the Fa Conference in Australia); “Dere må studere Fa…” (Fa-Lecture at the Conference in Florida, U.S.A) og “…samme hvor travelt dere har det må dere studere Fa.” (Touring North America to Teach the Fa)

Mesteren sa:
“Det jeg sier, er at under kultiveringen må dere gripe dagen og kultivere dere selv bra. Uansett hvor travelt dere har det eller hvor mange ting dere må gjøre, kan dere ikke neglisjere egne Fa-studier eller kultivering. Det er den fundamentale garantien at dere gjør det bra i å anerkjenne Fa og det er også garantien for at dere vil klare det til det siste.” (Teaching and Explaining the Fa at the Metropolitan New York Fa Conference)

Vi skal ikke være som maskiner som bare vet hvordan man arbeider. Vi må virkelig kultivere oss selv.

Mor og jeg studerer nå Fa grundig. Vi har begynt å forstå hva kultivering og kultiveringens høytidelige natur er.

Igjen, takk store Mester. Jeg finner ikke ord for å uttrykke min takknemlighet for at Mesteren barmhjertig redder livet mitt.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/1/23/144559.html