Utøver fra Nederland: Tenk mer på andre

Hilser Mesteren, hilser medutøvere
Jeg organiserte dør-til-dør-utdelingen av brosjyrer i postkasser for Shen Yun i Nederland i 2013, slik jeg har gjort tidligere år. Jeg søkte etter ”velstående boligområder”, laget kart og fordelte dem ut blant utøverne. I helgene kjørte jeg utøverne til områdene for å dele ut brosjyrene. Da de var ferdige med området, ringte de slik at jeg kunne kjøre dem til et nytt område.

En morgen da jeg ga et nytt kart til en utøver, tok han imot det. Jeg husket plutselig at han hadde fått et områdekart sist vi var ute og spurte om han hadde gjort ferdig hele området. Han sa at det hadde han ikke. Jeg ba ham dra og gjøre det forrige området ferdig først, men han sa at han ikke hadde det med seg. Jeg snudde meg og snakket med en annen utøver. Han hadde også lagt igjen det forrige kartet hjemme og var heller ikke ferdig med det. Han fikk også et nytt kart. Jeg begynte å irritere meg: ”Hvorfor fortalte dere meg ikke at det forrige området ikke var ferdig, før dere tok et nytt kart?” Hvis ingen rapporterer tilbake til meg, hvordan kan jeg få oversikt over hva som er ferdig eller ikke. Dette blir bare kaos”.

Da det var tid for å gjøre FZN, klarte jeg ikke få vekk de negative tankene om utøverne. Jeg visste at det var en binding. Jeg prøvde å avvise tankene, men jeg ble ikke kvitt dem. Etter FZN gikk vi til bilen for å dele ut brosjyrer. Da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen, kom det en annen bil som ikke kunne kjøre forbi fordi jeg kjørte midt i veien. Jeg satte bilen i revers og hørte plutselig et høyt smell. Jeg forsto at jeg hadde truffet noe bak meg. Da jeg gikk ut for å se på skaden, var det merkelig nok ingen skade, selv om smellet hadde vært ganske høyt. Det var en advarsel om at jeg må slutte å klage. Etter at jeg forsto det, forsvant de dårlige tankene.

Dette minnet meg om en ulykke i fjor som viste meg hvor viktig det er å ikke klage. Under fjorårets Shen Yun ba han som koordinerte markedsføringen i handlesentrene, meg om å sende ham alle kartene over områdene vi hadde delt ut brosjyrer i, slik at han kunne arrangere markedsføring i handlesentre i de samme områdene. Utøveren kopierte alle kartene og ga dem til en annen utøver, uten å informere meg.

Da jeg tok det opp med ham, følte jeg at jeg begynte å bli sint. Jeg begynte å irritere meg: ”Hvorfor koordinerer du ikke ditt eget område og lar meg koordinere mitt?” Jeg mislyktes fullstendig i å se innover og oppdaget ikke egne dårlige tanker om ham. De gamle kreftene hadde nå en unnskyldning for å forfølge meg.

En morgen da jeg hadde våknet og gikk inn på kjøkkenet, følte jeg meg svimmel, og jeg besvimte. Etter noen timer våknet jeg opp på det kalde golvet. Da jeg prøvde å reise meg, så jeg blod utover golvet. Jeg må ha falt og slått bakhodet. Jeg tenkte raskt at jeg var utøver og at alt var i orden. Jeg lå i sengen hele den dagen. Jeg lyttet til Mesterens forelesninger og gjorde FZN. I løpet av disse dagene kom det opp mange dårlige tanker, inkludert begjær. Det var som en stor kamp i en annen dimensjon.

Hele prosjektet ble forsinket fordi jeg var hjemme og ikke kunne levere nye kart til utøverne. En utøver ringte og lurte på hva tid jeg kunne komme. Jeg begynte å klage igjen: ”Jeg er så svak at jeg ikke kan gå enda, og likevel ber du meg komme!”

Neste dag kom plutselig min mor på besøk. Hun ble sjokkert da hun så meg. ”Hva har hendt deg? Du ser elendig ut”, sa hun. Jeg fortalte henne ikke om ulykken og sa at jeg bare var syk og at jeg skulle bli frisk i løpet av noen få dager. Hun insisterte på at jeg skulle gå til legen, men jeg nektet.

Hvis det ikke hadde vært for vår medfølende Mester som reddet meg, ville jeg blitt liggende der og ikke kommet meg opp. Etter en uke var jeg frisk. Jeg sa strengt til meg selv at jeg ikke skulle irritere meg eller klage, uansett hva som skjedde. Dette var en alvorlig lærepenge for meg.

Jeg prøvde mitt beste og kjørte utøverne rundt for å levere ut brosjyrer når de hadde behov for det. Flere ganger ringte de meg og ba meg kjøre dem til nærmeste stasjon, slik at de kunne komme seg hjem. En ny tanke kom og jeg fikk lyst til å si: ”Hvis du drar til stasjonen på egen hånd, vil det gå raskere. Nå er jeg på den andre siden av byen, og det tar meg dobbelt så mye bry og tid for å hente deg.” Jeg korrigerte straks tankene mine og minnet meg på at jeg skal tenke på andre først. Jeg dro dit og kjørte dem hvor de enn ønsket. De var svært glade for å se meg, og jeg følte virkelig glede inni meg. Vi var harmoniske, som en stor familie.

Siden vi ikke har mange biler tilgjengelige i Nederland under Shen Yun, spurte koordinatoren for handlesentrene meg om å hjelpe med transport av materiell til sentrene. Da det var tid for å dra og hente materiell fra handlesentrene, samtidig som andre utøvere delte ut brosjyrer og kunne ringe meg hvert øyeblikk, føltes det vanskelig. På det tidspunktet ringte utøverne meg merkelig nok og sa at de kunne dra tilbake på egenhånd eller at de ikke trengte meg mer. På denne måten hadde jeg tid til å dra til handlesentrene for å hente materiell. Mesteren har virkelig arrangert alt perfekt.

Vi hadde ofte tre eller fire informasjonsplasser om Shen Yun på handlesentre hver dag. Butikkene stengte klokken fem, og jeg skulle hente to forskjellige sett med materiell samtidig. Noen handlesentre var utendørs og svært kalde. Jeg prøvde å gjøre det så raskt jeg kunne, slik at utøverne ikke skulle vente for lenge på meg i kulden. Da jeg kom til det første handlesenteret, var en av utøverne svært sen med å pakke sammen. Han forsto sannsynligvis ikke at det var utøvere på andre sentre som ventet også. Jo raskere jeg ønsket å pakke sammen tingene, jo senere ble han. Jeg begynte å irritere meg og klagde på at han måtte skynde seg. Jeg innså at dette også er en binding. Jeg kan ikke tvinge noen til å gjøre noe og kan bare gjøre mitt beste med et rolig sinn. Da alt var i bilen, dro jeg videre til neste handlesenter, en time for sent. Jeg tenkte de ville klage. Men til min overraskelse var de svært glade for å se meg og hilste meg som en gammel venn som de ikke hadde sett på lenge. Igjen ser jeg harmoni: Falun Dafa er virkelig et rent land.

Under Shen Yun forsto vi hvor viktig det var å ha gruppestudier jevnlig. Foreningen arrangerte nasjonal Fa-studie hver søndag morgen. Vi hadde prøvd søndag kveld, men de færreste utøverne hadde bil, og det ville bli for sent å komme seg hjem med offentlig transport. Det var to forskjellige tanker om Fa-studier søndag morgen. Den første gruppen tenkte at tiden er verdifull. De kom bare for å hente materiell for å markedsføre Shen Yun og ville ikke delta i Fa-studiet. Andre utøvere fra samme gruppe ville delta i FA-studiet, lese en forelesning fra boken Zhuan Falun og deretter skynde seg ut. De ønsket ikke å bli et øyeblikk lenger for å diskutere eller dele erfaringer. Den andre gruppen mente at Fa-studiet i gruppen er virkelig viktig og ville studere Fa hele søndagen og dele erfaringer i stedet for å gå ut og gjøre ting. Jeg tilhørte den andre gruppen og tenkte at hvis vi ikke gjør Fa-studier i gruppen godt, vil ikke markedsføringen bli bra. Snart forsto jeg at dette også er feil, siden jeg bare har tid i helgene til å gå ut og gjøre ting for Shen Yun. Å bli værende inne hele søndagen betyr at halvparten av min helg er gått, og det var mye arbeid som skulle gjøres.

Den første gruppen foreslo at vi skulle starte Fa-studiene tidligere slik at de hadde tid til å bli værende lenger og dele erfaringer. Den andre gruppen var uenig. Noen kom langveis fra og ville komme for sent til Fa-studiene, mens andre utøvere hadde familie å ta seg av, noe som gjorde det komplisert for dem å komme så tidlig. Begge gruppene klaget på hverandre i en periode uten at problemet ble løst.

Jeg drar regelmessig til foreldre mine og spiser, og de krangler ofte. De prøver å overbevise hverandre og mener at de alltid har rett. De irriterer seg over hverandre og ber meg ta deres side, slik at de kan bevise at de har rett. Siden jeg er utøver, prøver jeg å gi dem kunnskap om Fa-prinsippene, Sannhet, Medfølelse og Toleranse, som jeg prøver å leve etter. Jeg fortalte dem at hvis begge tror at de har rett, hvem har da rett? Hvis ingen av dere kan ta ett skritt tilbake, vil dere aldri være i stand til å løse problemet.

Da jeg gjorde den stående øvelsen neste morgen, dukket plutselig argumenteringen med foreldrene mine og problemene i vår Fa-studiepruppe opp i hodet mitt. Jeg begynte å sammenligne de to. Er ikke dette samme sak? Hvordan kan vi som utøvere oppføre oss på samme måte som foreldrene mine som er vanlige mennesker og sloss om hvem som har rett eller feil?

Tårene rant nedover kinnet i nesten en time, og jeg hadde vondt i hjertet fordi vi som utøvere ikke kunne komme over en slik liten sak. Jeg besluttet å sende en email til andre utøvere for å dele min forståelse. Senere ble Fa-studiene endret til et tidligere tidspunkt.

Mesteren sa i ” Non-Omission in Buddha-Nature” fra Essentials for Further Advancement: ”Jeg vil også fortelle dere at deres tidligere natur faktisk var basert på egoisme og selvopptatthet. Fra nå av, uansett hva dere gjør, så tenk på andre først, for slik å oppnå den opprette opplysningen med uselviskhet og nestekjærlighet”.

Noen av de nederlandske utøverne, inkludert meg selv, er også med i ”The Marching Band”. Når vi skal opptre i en parade, må vi i forkant registrere oss på internett slik at koordinatorene i korpset vet hvor mange som trenger et sted å bo, mat osv. Da flere utøvere er eldre og ikke vet hvordan de skal registrere seg på internett, ber de meg ofte om å gjøre det for dem. De er vanskelige å nå på telefon, og noen ganger må jeg ringe fram og tilbake for å få detaljerte opplysninger.

Jeg var lei av å gjøre dette for dem. Det er enkelt å gjøre det. Derfor tenkte jeg at barna deres kan hjelpe dem, så hvorfor alltid spørre meg? De burde ikke være avhengige av andre utøvere. Mesteren sa i ”Dafa Disciples Must Study the Fa - Fa Teaching Given at the 2011 Washington DC Metro Area Fa Conference”: ”Noen mennesker blir ulykkelige når de møter utrivelige ting. Så er ikke du et menneske? Hvordan er du annerledes? Når du møter utrivelige ting, er det akkurat tid for å kultivere deg, til å kultivere ditt sinn”.

Jeg visste at jeg var lei av det, men at jeg skulle ta hensyn til andre. Derfor prøvde jeg likevel å hjelpe dem.

En gang annonserte koordinatorene for ”The Marching Band” at vi alle måtte bestille nye hatter. Først nølte jeg med å spørre de eldre utøverne, for jeg visste at de også hadde fått informasjonen på email, så de kunne ordne det selv. Men tidligere hadde de ikke leste emailene eller hadde ikke forstått dem og stolte på at andre utøvere gjorde det for dem. Jeg tenke at jeg ikke skulle være egoistisk og ønsket å informere dem. For hvis de ikke leste bestillingen, ville de fortsatt bruke de gamle hattene, og dette ville medføre tap for Dafa. Etter å ha informert dem og forklart dem om størrelsene på hattene, ba de meg legge inn en bestilling.

Neste dag ringte de meg og fortalte at de ønsket å endre størrelsen på hattene, fordi de nettopp hadde lest eposten og hadde fått en annen forståelse om hattestørrelsen. Jeg ble frustrert, men prøvde å undertrykke det og fortalte dem at jeg skulle sende en ny epost og endre bestillingen for dem. Alle mine negative tanker dukket opp: ”Hvorfor lager dere alltid problemer for andre? Hvis dere hadde lest emailen tidligere, kunne dere ha bestilt selv. Nå må jeg endre bestillingen, noe som skaper problemer for koordinatorene som arrangerer dette.” Jeg innså at jeg hadde et problem og startet med å se innover. Jeg ga slipp på alle negative tanker om dem og tenkte bare ut fra deres perspektiv. Tårene rant nedover kinnene, og alle de dårlige tankene forsvant. Nå ble jeg svært lykkelig og ønsket virkelig helt fra hjertet å hjelpe dem.

Mesteren sa i ”Explaining the Fa for Falun Dafa Assistants i Changchun”: ”Vi krever at du er en fullstendig ekstraordinær person som fullstendig gir opp dine egne interesser og er helt og fullt for andre. Hva lever disse store opplyste for? De er fullstendig til for andre”.

Ofte kan det synes som om vi har rett på overflaten. Men når vi ser dypere, er tankene eller det vi gjør, fortsatt for oss selv i stedet for den andre personen. Jeg håper at vi alle kan løse våre konflikter med våre medutøvere, siden det er verdifullt å ha medutøvere rundt oss. Vi er alle Mesterens disipler.

Takk til dere alle.

Oversatt etter: http://www.clearharmony.net/articles/Think_More_of_Others-a111010.html#.UgoKeuB-6NU
Kinesisk versjon: http://www.clearharmony.net/articles/Think_More_of_Others-a111010.html#.UgoKeuB-6NU