Italiensk utøver: Å kultivere Dafa

Vær hilset Mester!
Vær hilset medutøvere!
Jeg er en italiensk Dafa-utøver. Jeg ønsker å dele mine erfaringer med å kultive Falun Dafa.
Jeg kjenner virkelig viktigheten av Fa-studier.
Gjennom mannen min fikk jeg Fa. Han inviterte meg med i en lokal Fa-studiegruppe. I begynnelsen kjente jeg at Fa-gruppestudier og erfaringsutvekslinger blant utøvere gjorde meg godt. Nå har jeg kultivert en stund, og jeg merker fremdeles hjelpen og støtten jeg får i egen kultivering gjennom gruppestudier i Fa.

Jeg husker at utøvere etter Fa-studier delte sine erfaringer med hverandre, noe som hjalp meg til å forstå Fa bedre. Jeg lærte å se innover. Jeg er ikke veldig erfaren med kultivering, men jeg forstår at hvis vi ønsker å gjøre det bra med å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen, er det viktig for utøvere å kommunisere godt og studere Fa bra. Hvis vi ønsker å holde tritt med Mesterens Fa-opprettingsprosess, hvis vi ønsker å nå standarden i vår individuelle kultivering og hvis vi vil oppfylle våre forhistoriske løfter, kan vi ikke ignorere Fa-studiene. Noen få måneder etter at jeg hadde fått Fa, deltok jeg ved en europeisk Fa-konferanse for første gang. Jeg må innrømme at jeg ikke forstod helt talene på konferansen og at jeg til og med sovnet. Da jeg var hjemme igjen, kjente jeg en enorm kraft som presset meg videre til å være flittig i min egen kultivering. Mesteren hadde allerede tatt seg av meg. Men min forståelse av Fa på den tiden var liten. Jeg husket to ting. Det ene var å studere Fa så mye som jeg kunne for å holde tritt med Fa-opprettingen. Det andre var å avklare sannheten. Fra da av begynte jeg å delta ved lokale arrangementer for å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen. Senere deltok jeg ved tilsvarende landsdekkende arrangement.

Hver gang jeg deltok både på nasjonale og internasjonale erfaringskonferanser, merket jeg betydningen det hadde for meg. Det var skamfullt, for da jeg dro hjem, ble betydningen svakere, og vanlige menneskers tanker og fastholdende skjulte den virkelige meg, delen som hadde assimilert seg til Dafa, den delen som tillot meg å gå tilbake til det rette sporet.

I Fa forelesninger har Mesteren gjentatte ganger fortalt meg betydningen av Fa-studier. Denne Fa forelesningen virket ganske enkelt, men jeg forstod dette gradvis under modningsprosessen. Selv om jeg forstod det rasjonelt sett, så møtte jeg i praksis fremdeles mange problemer, mye forstyrrelser og prøvelse etter prøvelse.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var da vi organiserte en filmvisning av Free China, som skulle holdes i en møtesal i Rådhuset. Flere utøvere jobbet sammen. Noen av oss ringte til lokale politikere for å invitere dem til å komme. En uke før arrangementet var det fremdeles flere politikere vi ikke hadde kontaktet, så jeg gikk i gang med å ringe dem. Jeg brukte derfor mindre tid på Fa-studier og å gjøre øvelsene og var ikke oppmerksom nok på min egen individuelle kultivering.

Dagen da visningen skulle være, var statusen på min kultivering veldig dårlig. Jeg hadde ikke opprette tanker, og alle mine menneskelige fastholdende dukket opp. Politikerne vi hadde invitert, møtte ikke opp. I stedet kom mange vanlige mennesker til visningen. Jeg var opprørt og mente at arrangementet ikke var en suksess fordi politikerne ikke hadde møtt opp. Jeg var ikke i humør til å ta meg av alle disse andre menneskene.

Selv om jeg tydeligvis ikke gjorde det bra, var alle tilskuerne beveget av filmen, takket være Mesteren og medutøverne. Noen av dem spurte til og med hvor øvelsesstedet er, slik at de kunne lære metoden.

Etter dette har jeg hatt en sterk og skremmende følelse av å vingle, så jeg besluttet å bruke all min tid til å studere Fa. Til å begynne med ønsket jeg å studere Fa, men jeg klarte ikke å konsentrere meg før jeg hadde lest Mesterens forelesning ”Hva er en Dafa-utøver”. Mesterens forelesning var i mine tanker: ”Hva jeg mener: Den eneste stien som ligger foran dere, Dafa-disipler, er den med sann kultivering. Det finnes ingen annen vei.” Mesteren nevner også: ”Dere er kultiverere. Jeg snakker ikke om deres fortid, hva dere en gang var, eller hva dere viser på overflaten. Jeg snakker om det grunnleggende og meningen med livet, ansvaret som hviler på deres skuldre og deres historiske oppdrag. Bare på denne måten er dere virkelig Dafa-disipler.”

Ettersom jeg ikke studerte Fa bra, mistet jeg grunnfestet. Hvordan kunne jeg virkelig hjelpe Mesteren å opprette Fa uten Fa’s veiledning? Hvordan kunne jeg si at jeg er en Dafa-disippel? Hvordan kunne jeg glemme hvem jeg var og glemme mitt oppdrag? Uten Fa’s veiledning er alle mine handlinger menneskelige handlinger, veiledet av menneskelige tanker.

Jeg kjente at jeg ikke kunne stå til ansvar ovenfor Mesteren og ble veldig trist. Jeg bestemte meg for å gjøre det godt igjen. Jeg forstod at jeg måtte søke innover og virkelig kultivere meg selv. Ønsket om suksess på filmvisningen, berømmelse og å være bra i andre menneskers øyne, hadde overtatt plassen for opprette tanker, som en utøver skal ha. Jeg ønsket at mange mennesker skulle komme til visningen. Jeg hadde ulike tanker om ulike mennesker, jeg så på deres sosiale status, jeg tenkte ikke på at alle er himmelske vesener som skal reddes. Mesteren fortalte meg at å avklare sannheten skal rettes mot menneskenes hjerter, med tilbud om muligheten til å velge sin egen framtid. Etter å ha fått denne lærepengen ignorert jeg ikke Fa studiene lenger. Fa er luften jeg puster. Nå forstår jeg i økende grad hvorfor Mesteren sa vi skulle ”ta Fa som Mesteren” og at vi kunne finne svar på alle spørsmålene i Fa. Mesteren har gitt oss alt for å gå hjem igjen og fullende våre forhistoriske løfter. Så lenge vi gjør ting i henhold til Fa og ikke setter oss selv først og følger våre menneskelige fastholdende, vil alt bli bra.

Jeg klarte å se mye jeg ikke gjorde bra i samarbeid med medutøvere. Jeg stolte ikke helt og fullt på de lokale utøverne. Spesielt var det mange selvmotsigelser mellom mannen min og meg.

Fordi min mann og jeg alltid deltok ved sannhetsavklarende arrangementer sammen, var det veldig viktig for meg å samarbeide bra med ham. Jeg takker Mesteren for å ha gitt meg et slikt kultiveringsmiljø. Jeg følte jeg måtte være streng med meg selv, slik at jeg kunne være ansvarlig i min kultivering og i Fa også. Når jeg måtte samhandle med min mann, glemte jeg flere ganger å se innover, og jeg klarte ikke å være medfølende og tolerant ovenfor ham. Jeg var langt fra standarden til Mesteren: ”Toleranse er nøkkelen til ens forbedring av egen moral. Å klare å holde ut hat, klaging eller tårer, er toleranse til et vanlig menneske som holder fast ved sine bekymringer. Å holde ut uten noe hat eller klaging, er toleranse til en som kultiverer”. (”What is Forbearance” fra ”Essential for Further Advancement!)

Jeg kritiserte alltid mannen min mer enn jeg lovpriste ham. Jeg kunne ikke se hans gode sider og ønsket alltid at han skulle gjøre ting mer i henhold til min forståelse og mine krav. Så jeg skyldte alltid på ham. Jeg ble klar over at dette ikke var rettferdig ovenfor ham og at hva jeg hadde gjort, ikke holdt Mesterens krav til å gripe muligheten til å se innover og forbedre meg selv. Hver gang jeg så hans svakheter, burde jeg se på meg selv og korrigere meg selv.

En gang oversatte jeg en artikkel for nettsiden ClearHarmony, skrevet av en ung utøver i fastlands Kina. Han beskrev sin erfaring med å lage sannhetsavklarende materiell og skrive artikler for Minghui. Materialet han skapte, ble valgt av redaktører i Minghui, som redigerte artikkelen og forsterket artikkelen med mer kraftfullt materiell om sannheten. Da jeg oversatte denne delen, tenkte jeg: materiellet hans ble modifisert, han må være veldig oppskaket. Men utøverens respons var helt forskjellig fra min. Han takket redaktørene i Minghui og ble rørt av deres modifikasjoner. Fordi han forstod at Dafa-utøvere er en kropp, at alle støtter hverandre uten betingelser. Målet er å oppå bedre effekt av å avklare sannheten og redde flere himmelske vesener. Jeg kjente meg skamfull over mine lite opprette tanker, men jeg takker Mesteren for å ha gitt meg muligheten til å forstå viktigheten av å bli kvitt individualiteten min. Jeg ønsket å sette Fa i første rekke. Men under samhandling med ektemannen min nektet jeg å godta kritikk. Jeg følte alltid at jeg hadde rett. Jeg hadde ikke en beskjeden holdning.

Noen ganger tenkte jeg at det virket ganske vanskelig å bli kvitt fastholdende, men jeg husket hva Mesteren sa i sin Fa-forelesning i artikkelen ”Explaining the Fa During the 2003 Lantern Festival at the U.S. West Fa Conference”: ”Jeg føler nivået på tankegangen din …….. det er vanskelig, virkelig vanskelig.” Men ventet ikke du disse tusenvis av årene bare på denne dagen? Kan din fremtidige fullbyrdelse sammenlignes med det lille du må holde ut i dag?”

Jeg forstår at jeg er langt fra Mesterens krav. Jeg har mange menneskelige fastholdende å gi slipp på. Men jeg vet at jeg må være streng med meg selv og flittig i min egen kultivering. Jeg forstår at bare hvis man kan gjøre det bra i sin egen kultivering, kan man samarbeide godt med andre utøvere.

Takk, Mester, for at du gir oss denne nydelige Dafa og gir meg muligheten til å bli en Dafa-disippel. Takk til mine medutøvere for hjelp og støtte. Jeg vil også takke redaktørene i Minghui og alle utøverne på den italienske ClearHarmony nettsiden. Å lese erfaringer, skrevet av medutøvere, hjelper meg i min kultivering og forbedring.
Hvis noe ikke er riktig, vær snill og påpek dette med medfølelse.
Takk Mester!
Takk medutøver!

Oversatt etter: http://www.clearharmony.net/articles/Practising_Cultivation_in_Dafa-a111008.html#.UgoyE-B-6NU