Utøver fra Østerrike: "Å ta motgang med glede"

Hallo alle sammen.

Jeg er fra Østerrike. I promoteringsperioden av Shen Yun arbeidet jeg med å selge billetter i et handlesenter. I disse omgivelsene var det lett å få vekket alle slags menneskelige tanker og bindinger. Jeg innså at tankene mine ikke var gode; jeg var ikke vennlig mot mennesker jeg møtte, og jeg var ikke medfølende mens jeg promoterte Shen Yun. Jeg forsto raskt at jeg måtte forbedre meg.

En dag kom et åtte år gammel gutt og besteforeldrene til handlesenteret. Besteforeldrene ønsket å sitte og prate og drikke kaffe med venner. Barnet kjedet seg og klaget hele tiden, og bestefaren skjente på ham. Jeg kunne føle barnets smerte, og det gjorde meg deprimert. Jeg var også svært sint på bestefaren; hvordan kunne han være så slem? Når de satt der og drakk kaffe, kjedet barnet seg!

Jeg innså at tankene mine ikke var gode; jeg var ikke vennlig mot mennesker jeg møtte, og jeg var ikke medfølende mens jeg promoterte Shen Yun. Jeg forsto raskt at denne hendelsen var en avsløring; jeg måtte forbedre meg. Spesielt berørte urettferdighet mot barn meg. Jeg har sett slike hendelser flere ganger. Jeg trengte litt tid for å roe meg ned. Jeg tenkte at jeg må bare betrakte det som skjer foran meg, jeg vet ikke hva slags karmisk relasjon disse har. Jeg måtte konsentrere meg hundre prosent om å promotere Shen Yun. Jeg innså en sterk menneskelig tanke i meg.

Gjennom denne erfaringen innså jeg at jeg kan føle noe overfor andre, men jeg skal ikke bli berørt. Det fikk meg til å huske Mesterens dikt i “Hong Yin”:

Forbli i Dao

Til stede, men hjertet er et annet sted –
Perfekt forsonet med verden.
Observerer, men bryr seg ikke om å se –
Fri fra illusjonen og all tvil.
Lytter, men bryr seg ikke om å høre –
Et sinn så vanskelig å forstyrre.
Spiser, men bryr seg ikke om å smake –
ganens bindinger er kuttet.
Handler, men uten streben –
Blir så konstant i Dao.
Rolig, men uten belastende tanker –
Det virkelig vidunderlige kan sees.

Jeg følte at hvert øyeblikk på billettsalgsstedet var en gave fra Mesteren. Jeg innså fra Fa at hele universets vesener ser på Dafa-disiplene, så vår oppførsel er avgjørende. En dag dro jeg til et billettsalgssted ved et handlesenter og så med det samme at det var tekniske problemer med storeskjermen, og ansiktene til medutøverne fortalte: “Det må være noe galt.” Jeg sto bak skranken, og uten den store skjermen fortsatte jeg å smile og hilse på forbipasserende. Jeg husket mesteren sa: “Selv om du i dagliglivet passerer mennesker så raskt at du ikke har en mulighet til å prate med dem, skal du likevel la dem gå videre med din medfølelse og godhet.” ("Teaching the Fa at the 2003 Atlanta Fa Conference")

Jeg bebreidet ikke andre utøvere for ikke å ha et godt hjerte overfor vanlige mennesker når de møter problemer. Jeg prøvde å harmonisere rolig og ba Mesteren om å styrke meg. Situasjonen endret seg raskt, og problemet med skjermen ble naturligvis løst. Jeg vet at jeg kunne gjort dette bedre og at jeg skulle ha kommunisert de andre utøverne, men jeg hadde ikke mot til det. Jeg tenker at jeg må gi slipp på min redsel for konflikter. Jeg arbeider flittig med det nå.

I en periode dro jeg til billettkontoret for Shen Yun hver helg. En dag sa far til meg at det er merkelig at du forlater barnet ditt hjemme alene og jevnlig drar frivillig for å selge billetter. Det fikk meg til å føle meg forferdelig, og jeg tenkte på hvordan jeg skulle forklare det til ham.

Jeg dro for å selge billetter helgen etterpå også, og jeg følte sann glede. Et øyeblikk så jeg alle menneskene som det er synd på. De dro gjennom handlesenteret i all hast og ble drevet videre av egne bindinger. Alt var for penger, for et bedre liv; de endret hele tiden det de jaktet på. De kan ikke virkelig bestemme noe og vet ikke hva som vil skje i morgen. Hvem av disse menneskene kan si at han er fri til å gjøre hva han ønsker? Jeg sa til min far i tankene: Jeg står her, selv om jeg ikke får betaling for det, men jeg er den lykkeligste, for jeg gjør det som er den eneste grunnen for at jeg er her. Jeg gjør det som mitt sanne selv ønsker å gjøre. Vanlige mennesker strever for å nå sine mål, å oppfylle sitt ego og frigjøre seg selv. Jeg er ikke kommet her for å ha et liv som vanlige mennesker, men for å assistere Mesteren og redde mennesker. Dafa-disipler er de lykkeligste!

Jeg var rørt og følte meg svært lykkelig. Jeg husket hva Mesteren sa: “Visste du, at for å redde deg, tigget Buddha en gang mat blant vanlige mennesker?” I dag har jeg igjen åpnet døren på vidt gap og lærer ut Dafa for å redde dere. Jeg har aldri følt meg bitter for de enorme vanskelighetene jeg har lidd.” (Falun Dafa Essentals For Further Advancement, “True Cultivation”)

I det øyeblikket forsto jeg, på mitt nivå, hvorfor Buddhaer kan gjøre det de gjør, for Buddha visste at gjennom sine lidelser kunne han bringe lykke til mennesker. Min far sa ikke mer, og jeg ønsket ikke å forklare mer. Jeg visste hva jeg gjorde og hvorfor jeg gjorde det. Jeg visste at det jeg gjør, er det beste.

Når det gjelder å samarbeide, vil jeg gjerne dele med dere min erfaring med å lete etter et passende handlesenter der vi kunne ha en stand og selge billetter. Det var to handlesentre som hadde avslått vår søknad. Etter at vi snakket sammen, bestemte vi oss for å konsentrere oss om at vi ønsket å møte lederen for handlesenteret, selv om vi hadde fått avslag. Resultatet var at vi lyktes på begge stedene.

Det var vanskelig å gjøre avtale med et av handlesentrene, og vi ventet lenge. Da vi møttes, foreslo vi flere måter å samarbeide på, men lederen avslo alle. Det virket som om han var fastlåst ved avgjørelsen. Jeg følte at både jeg og den andre utøveren også sto fast og ikke ville vike. Jeg ba mesteren om hjelp. Lederen så kortet med navnet til Dafa Association og spurte hva Falun Dafa var. Utøveren introduserte Falun Dafa for ham, og jeg snakket om forfølgelsen i Kina. Jeg følte at han ble berørt i hjertet. Han spurte oss hvorfor vi markedsførte Shen Yun. Vi forklarte ham at Shen Yun viste gammel kinesisk kultur og god moral. Han sa til oss at han også hadde sin tro og at han verdsatte god moral. Jeg innså at dette var arrangert for ham, for at han skulle støtte Shen Yun forestillingen. Øynene hans avslørte: “Her må jeg hjelpe”, og det var faktisk det han gjorde.

Ventetiden for et nytt møte var kortere og mindre komplisert. Men hendelsen syntes å måle hvordan vi følte for det vi gjorde og hvor høyt vi ønsket å redde dette livet og folk ved handlesenteret. Denne avtalen gikk greit da han skjønte verdien av det. For meg var det som en test for å se om vi våget å oppsøke ham og snakke med ham.

Jeg møtte en annen test etter Shen Yun-forestillingen som berørte min fundamentale binding og denne bindingen var også årsaken til at jeg startet å kultivere. Jeg ønsket å forlate denne menneskelige verden; som er full av lidelser. Jeg søkte med andre ord såkalt harmoni og lykke, å returnere til mitt hjemland, da det ikke er noen lidelse der og mennesker forstår meg. Jeg var alene da jeg startet å kultivere. Nå har jeg familie, hus, hage og mange venner. Mine foreldre, slektninger og jeg har et tett forhold. Mitt liv her er tilsynelatende tilfredsstillende, og jeg føler livet mitt til en viss grad er greit. Kanskje er det også en liv- og død-test for å se om jeg kan la dette livet fare og se om jeg kan ta disse tingene lett? Hvor bra kan jeg utføre de tre tingene som Mesteren har bedt oss om. Disse tingene er nært knyttet til hjertet.

Da jeg en gang passerte denne testen, skrev jeg ned et løfte, slik min tidligere ed ble nedskrevet og signert. Jeg puttet det i lommen og hadde lappen med meg for å minne meg på hvem jeg er og hvorfor jeg er her. Det var svært meningsfylt å skrive ned denne eden. Gjennom denne prosessen kan jeg føle sorgfull anger og at Mesteren alltid er nær meg.

Jeg vil slutte med et av Mesterens dikt fra Hong Yin II:

Rette tanker og rette handlinger

En stor opplyst frykter ingen prøvelser
Har smidd en ubøyelig vilje
Fri fra bindinger til liv og død
Han går Fa opprettingsveien sikkert og målrettet

Takk respekterte Mester! Takk medutøvere!