Utøver i Belgia: "Gi aldri opp"

Hilsen til vår kjære Mester! Hilsen til medutøvere!

Jeg har blitt hardt presset til å skrive erfaringsberetninger hver gang tiden for den årlige europeiske Fa-konferansen nærmet seg, men jeg har alltid avslått å skrive, for det er mye jeg ikke har gjordt bra, og jeg hadde derfor ingenting å dele. Før den europeiske Fa-konferansen i Belgia i 2012 innså jeg at uansett om det var mange ting jeg skulle forbedre meg på, kunne jeg reflektere rundt min kultiveringserfaring gjennom mer enn et tiår. I dag deler jeg kultiveringserfaringene som jeg har fått gjennom å gjøre medieprosjekt de siste ti årene, eller mer, med dere. Beretningen min er i tre deler.

1. Sette opp et medieteam fra starten

Omtrent på den tiden da FGM TV (Falun Gong Media TV) ble dannet, var en medutøver fra Washington DC på forretningsreise i Belgia. Han fortalte om egne tanker og erfaringer han hadde fått fra deres FGM TV-prosjekt, og han håpte at vi også kunne lage et lignende TV-program.

Jeg var dårlig i bruk av teknologi. Jeg kunne bruke email og surfe på Minghui nettside, men ellers kunne jeg ingen ting. Jeg var alene med tanken om å lage film- og TV-programmer, men tenkte at Fa-opprettingen trengte oss til å gjøre TV-prosjekter. Selv om jeg ikke var kjent med teknologien, kunne jeg tilby annen hjelp. Senere diskuterte jeg dette med en vestlig utøver, og vi besluttet å arbeide sammen. Det var på den tiden da KKP´s forfølgelse av Falun Gong var svært alvorlig og få mennesker i Belgia kjente til Falun Gong og forfølgelsen. Borgermesteren i en by tilbød oss plass foran inngangen til rådhuset. Der arrangerte vi fotoutstillingen “Reisen til Falun Dafa”. Vi tok opp deler at Hongfa-aktiviteter og laget vår første film – “Falun Dafa i Belgia”.

Straks etter ble NTDTV (New Tang Dynasty TV) startet. Etter en Fa konferanse i Washington DC tok en lokal utøver meg med til et møte på NTDTV. Der hørte jeg noen Hong Kong-utøvere snakke om sine erfaringer med medieprosjekt fra starten. Da de skulle gjennomføre de første intervjuene, visste de ikke en gang hvordan de skulle stille spørsmål. Da jeg skjønte hvor uerfarne de var og hvor mye erfaring de manglet, følte jeg meg tryggere. Selv om jeg ikke var journalist, var det ikke problem for meg å skrive en nyhetsbulletin.

Da jeg kom tilbake fra DC, var det kjøpt inn et videokamera som var bra nok for å lage TV-programmer. Det var kjøpt av en utøver. På denne tiden arbeidet jeg med vestlige utøvere. Siden vi ikke var kjent med hvordan man lager TV-programmer, kunne en ettminutts filmsnutt ta flere dager å lage. Etter en tid bekymret jeg meg for språket og mine tekniske ferdigheter. Da snakket jeg med noen utøvere og inviterte dem til å bli med. Et år senere kom ytterligere to utøvere med, og vi klarte å lage ett nyhetsinnslag på bare noen få timer.

Jeg husker første gangen vi produserte nyhetsprogrammer fra toppmøtet i EU. Utøvere fra flere land arbeidet sammen i nesten tre døgn. Nyhetsprogrammene våre ble godt mottatt da det gjaldt filming, intervju og redigering. Jeg virker ganske avslappet når jeg snakker om det nå. Men da jeg for første gang holdt i et videokamera blant mange av verdens profesjonelle medier, kanskje på grunn av mitt orientalske utseende eller at jeg hadde identitet som kvinnelig fotograf, skalv jeg i beina under hele filmingen, men jeg var svært rolig i sinnet. Det var Dafa som ga meg visdom og mot. Selv om jeg fremdeles følte meg nervøs da jeg møtte profesjonelle medier, endret skyheten seg når jeg prøvde å fokusere på jobben og de jeg filmet. Jeg så at sinnet mitt bli stadig klarere og roligere gjennom mange intervjuer med myndighetspersoner og ved å lage flere nyhetsreportasjer.

2. En klar forståelse av oppgaven å redde vanlige mennesker

Vi er ofte involvert i rapportering av store saker, så de store mediene ble gradvis kjent med oss. For to år siden innså jeg ansvaret og oppgaven jeg hadde tatt på meg.

Det var et EU-Kina toppmøte. Som vanlig dro reportere fra Epoch Time og NTDTV for å rapportere. Men vi ble stanset ved sikkerhetssjekken. Der var det kinesere som snakket nervøst med sikkerhetsstaben, med papirer i hendene (muligens navnelister). Vi spurte sikkerhetsstaben om årsaken til at de stanset oss, men de ba oss vente. Vi forlot stedet og dro til en Falun Gong proteststand i nærheten og traff journalister fra AP og Reuters. Vi fortalte dem hva som hadde hendt, og de ville ikke tro at dette kunne skje i et vestlig land. De tilbød seg å følge oss til toppmøtet for å høre hvorfor det skjedde.

Vi ventet ved sjekkpunktet for sikkerhet, sammen med journalistene fra AP og Reuters, for å få årsaken fra sikkerhetslederen. Mens vi ventet, ble jeg plutselig minnet på hva Mesteren sier i sin Fa-forelesning gitt på møtet i Epoch Times: ”Dafa-disiplene i verden omslutter hele jorden, og hver person har sitt område. Alt det du møter og treffer på, skyldes faktorer som er til stede innen din utstrekning. Hvis du kan ha tilstrekkelig opprette tanker, kan du bli ruvende og massiv innen ditt ekspansjonsområde og undertrykke alle dårlige ting som måtte eksistere der. Hvis alle Dafa-disipler var i stand til å oppnå dette, ville hele verden endre seg, siden hver av dere tar ansvar for et stort ekspansjonsområde i denne verden og representerer et visst segment av vanlige mennesker”.

Tidligere forsto jeg ikke uttrykket ”ta ansvar” godt nok. Men denne gangen hadde jeg en ny forståelse. Dette store ekspansjonsområdet i verden og dette segmentet av folk skal vi redde. Jeg hadde ingen redsel, og vi ventet rolig, med opprette tanker. Etter en stund fikk vi komme inn, men pressekonferansen etter toppmøtet var kansellert. Det som var enda mer utenkelig, var at toppmøtet kansellerte pressekonferansen før møtet. Disse hendelsene viser hvor redd ondskapen er for sannheten. Vårt nærvær og hva vi gjør med hensyn til å forklare sannheten, skremmer ondskapen. La oss gjøre medieprosjektene våre bra for å fullføre vår oppgave. Disse menneskene venter på oss for at vi skal fortelle dem om Falun Gong og forfølgelsen, og de venter på at vi skal redde dem.

3. Husk alltid: Følg mesteren for å returnere

For to år siden videresendte en direktør i Epoch Times en email fra Epoch Time´s administrerende direktør, som ba om at hver ukeavis skulle oppnå et månedlig salg på 100.000 USD. Jeg forsto da at Epoch Time aldri ville bli drevet som den sannhetsforklarende informasjonsbrosjyren vi normalt sendte ut. Vi må drive Epoch Time skikkelig. Jeg tenkte at jobben jeg hadde på den tiden, kunne drives normalt, selv om jeg ikke var med i Epoch Time-teamet. Ingen hadde ansvar for den lokale Epoch Time på den tiden.

En dag leste jeg Mesterens “Fa forelesning gitt på Epoch Times møte”: “Faktisk har jeg tenkt på dette siden dere startet. Hvis dere virkelig kan oppnå det, ville jeg bli den lykkeligste. Jeg har ikke noe imot at Dafa-disipler tjener store penger. Jeg ville bli glad når forretningsforetakene deres vokser seg store og dere får enda større velstand. Min eneste bekymring er at dere ikke klarer oppnå dette. Hvis dere alle hadde store finansielle midler, ville dere ikke hatt større kraft å sette inn på de tingene som Dafa-disipler gjør for å verdsette Fa? Ville ikke det vært enestående?”

Som disippel må jeg virkelig prøve å gjøre det som gjør Mesteren glad. Sett at jeg hadde vært innen business og gjort det bra etter at jeg kom til utlandet, og jeg trodde at vi hadde nok folk, så ville det ikke vært vanskelig å drifte lokal Epoch Time på en god måte. Kanskje tiden var inne. Straks etter deltok jeg i San Francisco på et globalt Epoch Time møte for ledere. Jeg fikk ansvar og ble leder for det lokale Epoch Time straks etter at jeg kom tilbake.

Da begynte jeg å organisere vårt lokale team. På den tiden var hele teamet fullt av tiltro og ønsket virkelig å få det til. Vi sa til og med at hvis det gikk bra, skulle vi ta ferie på Hawaii ved slutten av året. Kort tid etter fikk imidlertid selgere på heltid sykdomskarma. Så startet Shen Yun-promoteringen, og jeg besluttet å stanse salgsarbeidet. Alle team-medlemmene arbeidet med markedsføring av Shen Yun i en periode.

Et halvt år senere var salgsarbeidet elendig, og moralen i teamet møtte sitt laveste nivå. Jeg så på situasjonen og hadde mange menneskelige tanker og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke kunne oppnå det som alle hadde lovet å gjøre. Jeg var deprimert. Straks etter fikk min egen forretningsvirksomhet personalmangel, og jeg måtte ordne opp der. Derfor satte jeg ikke nok krefter inn i lokale Epoch Time. Jeg ble hele tiden klandret og fikk mange klager, og teamet fungerte ikke. Jeg ble mer og mer engstelig.

En dag sendte en medutøver meg en adresse til en nettside med en film med tittelen ”Gi aldri opp”. Det første bildet i filmen var noen få linjer med ordene: “En får ikke suksess, fordi en mangler et mål, en drøm, tiltro, veiledning og en ikke vet hvor stort potensiale en har.”

Jeg var akkurat slik det ble beskrevet. Jeg ble blank i øynene og avsluttet filmen med tårevåte øyne. Ordene “Vet ikke” var så store på skjermen og “Hvor stort ditt potensiale vil bli” var så små. I det øyeblikket forsto jeg at jeg var forblindet av mine menneskelige tanker, hadde glemt at jeg var en Dafa-disippel, hvis evner var gitt oss av Dafa. Hvis vi bruker menneskelige tanker for å gjøre prosjekter, kan ikke Dafa gi oss noen kraft og vil ikke tillate oss å se vårt virkelige potensiale.

Jeg samlet hele den lokale staben i Epoch Time og delte mine tanker og fremtidige mål oppriktig med dem. Etter mer enn en måneds forsøk på teamarbeid, signerte vi mange kontrakter, mer enn nok til å dekke hele årets trykkeutgifter, og opplaget økte også.

Etter et års arbeid som leder for det lokale Epoch Time, fant jeg at deltidsarbeid var begrensende, og det førte til at en ikke hadde nok tid til Fa-studier og øvelser. Det var nødvendig å ha flere fulltidsansatte i salgsstaben. To fulltidsansatte arbeidet på denne tiden, og de studerte hardt. De arbeidet to og to og oppmuntret hverandre. Jeg tror at de vil være i stand til å gjøre det på sin egen måte når de assisterer Mesteren i Fa-opprettingen.

I forbindelse med konferanser i New York og Washington DC deltok jeg på Epoch Times-møtene og så stor endring i Nord-Amerikas Epoch Times, mens vi i Belgia lå langt etter. Mye som ikke var blitt gjort bra tidligere, hindret oss, men kultivering er en alvorlig sak. Menneskelige fastholdene, som vi ikke ønsket å gi opp, hindret oss definitivt i å gjøre det vi skulle gjort. Dette hadde innflytelse på menneskene vi skulle redde. Jeg stoppet å klage og beskylde. I stedet brukte jeg hvert minutt til å studere og studere. Hver dag på vei til jobb passerte jeg hovedkvarteret til EU, og jeg så store bygninger ved veien da jeg kjørte. Jeg tenkte: På grunn av Dafa-disiplenes ansvar og oppgave, ønsket jeg å gjøre alt jeg kunne for å finne vår egen vei sammen med teammedlemmene. Nå er det nesten utgangen av 2012, og vi har allerede fått flere heltidsansatte innen salgsstaben. Vårt mål er å drive det lokale Epoch Time godt, mens vi utvikler flere språkseksjoner. Jeg tror at uansett hvor vanskelig oppgaven vil bli, har vi vært på veien med Fa-opprettingen i mer enn et tiår. Hvis vi står fast på det vi skal gjøre og følge Mesteren med opprette tanker, vil veien bli bredere og bredere nå i denne siste tiden.

Til slutt vil jeg gjerne dele Mesterens ord i hans “20th Anniversary Fa Teaching” med mine europeiske medutøvere: “Hvis vi ser dette i et historisk perspektiv, så er dette virkelig en overordnet ting, så vurder hva slags forberedelse som behøves. Arrangementene som ble laget, var faktisk ganske detaljerte, enda til hvordan Dafa-disipler skal vandre sin sti; hvilke situasjoner hver enkelt vil møte, hvordan hver enkelt vil gå fremover eller falle tilbake og hvordan ting vil bli håndtert når upassende ting hender. Alt dette blir nøye arrangert. Men det får være som det er, det må bli det som du, som et levende vesen, ønsker, som til sist teller. Enten du ønsker å kultivere, ønsker noe, ønsker å gjøre noe, ikke ønsker å gjøre noe, ikke ønsker noe – alt dette blir bestemt av personen selv…”

Vennligst ikke nøl med å peke ut noe som er feil.

Takk!