Fra passiv til aktiv. Erfaringer med å promotere kunstutstilling i Østerrike

I 2011 mislyktes vi med Shen Yun (en danse- og musikkforestilling som viser den 5000 år gamle kinesiske kulturen) i Østerrike, og mange medutøvere gjennomgikk en periode med tilbakegang i kultiveringen. Resultatet var en tilstand med passivitet, noe som naturligvis også gikk ut over kunstutstillingen ”Sannhet, Medfølelse og Toleranse”, som vi hadde arrangert flere ganger. I dag vil vi gjerne dele hvordan vi kom oss ut av denne passive tilstanden gjennom kunstutstillingen.

Vi hadde gjennomført over 20 vellykkede kunstutstillinger ”Sannhet, Medfølelse, Toleranse” i Østerrike fra starten i 2006. Da besluttet vi å kjøpe et nytt sett arbeider med tittelen ”Kunsten i Sannhet, Medfølelse og Toleranse”. Disse arbeidene ble første gang vist i Galleri Wien i 2009.

Etter denne utstillingen var utøverne som deltok, passive, og ingen tok initiativ til en ny utstilling. Selv prosjektkoordinatoren var opptatt med forstyrrelser i egen kultivering. Prosjektet stoppet. Kravene våre ble høyere, og selv om vi prøvde, greide vi ikke finne et passende utstillingssted. Vi manglet den overordnede energien.

Mange utøvere var svært frustrerte over det dårlige billettsalget for Shen Yun, danse- og musikkforestillingen i 2011. Vi diskuterte hvorfor vi ikke greide å gjøre Shen Yun til en suksess i Østerrike. En av årsakene var manglende grunnlag i Fa-studier. Manglende samarbeid innen teamet var også en årsak. Hver av deltakerne arbeidet svært hardt, men den samlede styrken var ikke god nok. Selv om mange ting ble gjort, ga det ingen effekt. Selvsagt var vi ikke tilfredse. Selv om vi hadde besluttet å ikke arrangere Shen Yun i 2012, var kravet til Dafa-disipler uendret: Redde så mange levende vesener som mulig.

I ”Fa Teaching Given at the 2010 New York Fa Conference” står det:
Disippel: Hvilket prosjekt vil være best egnet til å redde mennesker i Afrika? Shen Yun, New Tang Dynasty TV eller Epoch Times?
Mesteren: (ler) Benytt den metoden som er riktig for dere. Hvis du føler at NTDTV er bra, så bruk den tilnærmingen. Men hvis dere ikke har de rette forholdene, så vil det ikke fungere. Hvis det er Epoch Times som er bra for dere, så lanser Epoch Times. Det handler ikke om hvilket prosjekt som passer best, snarere må dere først bestemme om det er eller ikke er de rette forholdene for det. For det andre må dere, som Dafa-utøvere, tenke rent praktisk gjennom hva dere kan gjennomføre.

I Østerrike hadde hverken NTDTV eller Epoch Times modnet tilstrekkelig, men vi hadde svært gunstige forutsetninger for kunstutstillingen. Vi hadde allerede kunstarbeidene, koordinatoren var en ansvarlig utøver, og vi hadde også erfaring med dette. Kunstutstillingen var svært godt egnet for å klargjøre sannheten til de som er glade i kunst og kultur. På denne måten kunne vi også legge et grunnlag for å skape publisitet for Shen Yun i 2012 og 2013. Gjennom å diskutere med utøvere fra andre land forsto vi at i de landene hvor Shen Yun hadde vært en suksess, hadde informasjonen om Falun Gong og forfølgelsen blitt gjort grundig. Høsten 2011 bestemte vi at kunstgruppen aktivt skulle gå inn for prosjektet og se etter enhver mulighet for å arrangere kunstutstillingen.

Men å ta beslutningen var ikke nok. Hvordan skulle vi komme oss ut av den passive tilstanden? I de to månedene som fulgte delte vi ideer og erfaringer, men vi greide ikke å gjøre noen endring.

På den tiden spurte utenlandske utøvere om de kunne låne bildene våre. De hadde fått et svært godt lokale for å arrangere kunstutstillingen. Vår forståelse på den tiden var at hvis vi ikke kunne organisere en utstilling selv, kunne vi i det minste gi kunstverkene til andre land for å redde mennesker der. Derfor lånte vi ut arbeidene. Utstillingen der ble en stor suksess etter flere uventede hendelser. De fikk grundig informert om Falun Gong og forfølgelsen.

Lånernes gode erfaringer initierte flere forespørsler om å låne bildene, også fra andre land. Dette førte til diskusjon i Østerrike. Plutselig ble det et tema i hele Østerrike: Hvordan kunne vi arrangere en utstilling i vårt eget land? Det var forskjellige forståelser av hvordan vi skulle forholde oss til denne saken. På den ene siden var det selvsagt en god ting å være i stand til å støtte andre land, men vi hadde også et ansvar for å redde mennesker i Østerrike. Hvis vi virkelig ønsket å ha en utstilling i Østerrike, måtte vi ha tillit til at vi ville finne et passende utstillingssted i løpet av kort tid. Gjennom en lang periode med deling og å se innover, bestemte kunstkoordinatoren at vi skulle beholde bildene til bruk i Østerrike. Beslutningen og deltakelsen fra samtlige utøvere gjorde alvoret og ansvaret klarere for kunstutstillingsgruppen. Dette var i begynnelsen av 2012.

Koordinatoren for kunstutstillingen var aktiv og ledet gruppen til å lage ukentlige planer. Alle satte ned på papir hva de ville bidra med hver uke. På denne måten ble aktiviteten og fremgangen klarere for en hver, med bare et blikk. Vi fulgte opp planen hver uke. I tillegg forsto vi også, gjennom erfaringene fra andre land, så vel som Shen Yun, at vi ikke bare skulle starte arbeidet og så se hva som måtte gjøres etter hvert. I stedet måtte vi planlegge godt og samarbeide; noe som er svært viktig. Først av alt måtte vi bestemme når vi skulle kontakte galleriene, tidspunkteter etc. Vi gjorde felles innsats mot det samme målet.

Da vi forandret oss og tok beslutningen, forandret også omgivelsene seg. Mesteren ga oss en ny mulighet. En utøver som ikke hadde vært involvert i prosjektet tidligere, ønsket å bli med. Gjennom ham fikk vi den første muligheten til å ha utstillingen siden 2009. Vi kunne vise bilder på denne utstillingen. Samtidig kunne vi vise Falun Gong-øvelsene på scenen. Publikum viste interesse. Det var en god start.

Så kom muligheten for å holde kunstutstillingen i Rådhuset i en stor by i Østerrike. Bildene ble vist i et vakkert rom. På den ene siden av rommet var det vinduer ut mot gaten. I tiden utstillingen varte, introduserte vi Falun Gong og snakket grundig om forfølgelsen i Kina til lokale politikere, spesielt ordføreren. Nye utøvere og de som i utgangspunktet ikke hadde noen rolle i prosjektet, fikk også mulighet til å være med. Den fineste opplevelsen for de involverte i utstillingen var å informere om Falun Gong og forfølgelsen gjennom å snakke med folk, så vel som å se lysende ansikter etter at de hadde sett utstillingen og hørt om forfølgelsen. En som skrev i gjesteboken fastslo: ”Lys vinner over mørke i verden. Jeg støtter Falun Gong”.

På dette tidspunktet fikk vi også gjort en avtale om å fortelle om kunstutstillingen og informere om Falun Gong og forfølgelsen til ledelsen i et berømt museum i Wien. Dessverre kunne ikke museet vise våre bilder på det tidspunktet. Da nestlederen så arbeidene, ble hun svært rørt. Hun følte at selv om tiden ikke var moden nå, kunne hun tenke seg å ha en visning der i fremtiden. Det var et hint fra Mesteren. Selv om vi ikke gjorde det bra nok for øyeblikket, hadde vi ansvar for å redde mennesker og gjøre bra det vi skulle gjøre.

Mesteren sa på ”Fa Teaching Given at the 2010 New York Fa Conference”:
”Jeg må spørre om våre Dafa disipler som er vertskap for Shen Yun virkelig har satt inn mye krefter på dette? Og dette gjelder spesielt for Europa. Hvert år har dere vanskeligheter med å gå i balanse økonomisk, og jeg vurderer nå om kompaniet skal fortsette å dra dit. Dere kan ikke fortsette slik. Dere må forholde dere seriøst til denne situasjonen. Enorme menneskelige, materielle og finansielle ressurser blir brukt, så hvorfor gjør dere ikke dette bra? Hvis dere ikke kan gjøre det bra, så kanskje dere skulle stanse og gjøre andre prosjekt i stedet; prosjekt som ikke er så krevende.”

Vi forsto da på et dypt plan at når vi gjør en oppgave, må vi virkelig vurdere hvordan vi kan gjøre den bra. Det var ikke Shen Yun foretilling i Østerrike i 2012, men mennesker ventet fortsatt på å bli reddet. Med den erfaringen vi hadde oppnådd, så vel som den kollektive prosessen fra passiv til aktiv, arrangerte vi den neste utstillingen.

Den neste muligheten vi fikk, var et lite, men berømt galleri i en stor by i fylket Nedre Østerrike. Etter å ha studert Mesterens siste forelesninger bestemte den lokale Fa-studiegruppen å ytterligere styrke koordineringen og samarbeidet. Tidligere hadde utøverne fokusert på sine respektive prosjekter. Det var få koordinerte forsøk på å informere om Falun Gong og forfølgelsen i regionen. Etter at beslutningen var tatt om at kunstutstillingen skulle være i denne regionen og at alle ønsket å samarbeide, fikk gruppen i oppgave å se etter et visningssted eller å be om VIP-støtte. Hver uke etter Fa-studiene snakket utøverne om progressjonen og forståelsen.

På grunn av utøvernes innsats fikk vi tidlig gjort en avtale på Rådhuset. Å informere om Falun Gong og forfølgelsen der var ikke helt enkel, siden byen var vennskapsby med en by i Kina. Vi kunne føle at folk på Rådhuset var forgiftet av KKP. Gjennom samtale med byens representant ble vi kjent med hans situasjon. De følte forlengelsen av KKP’s forfølgelse helt til Østerrike. Derfor kunne de forstå hvor alvorlig situasjonen er for Falun Gong-utøvere i Kina. Det var altså ikke begrenset til Falun Gong-utøvere, men forfølgelsen var også eksportert utenlands. De anbefalte i stedet et galleri som var mer egnet for oss.

Gallerieieren var i utgangspunktet skeptisk siden kunstverkene var kopier; altså ikke originaler. Hun ønsket først å avslå. Men utøverne var fast i sin beslutning og stolte på Mesteren. De ga ikke opp og fortsatte å fortelle gallerieieren om grunnen til at det finnes en slik utstilling og hvorfor vi må støtte utstillingen, samt det faktum at vi skulle arrangere alt. Vi trengte bare et lokale. Vi fortsatte med å fortelle henne hvilke politikere og media vi planla å kontakte. Da hun forsto at det vi gjorde, var frivillig, og at dette handlet om forfølgelsen av Falun Gong, endret hun holdning. Hun gikk med på å låne oss lokalet i nesten tre uker. Hun betalte fra egen lomme de 2000 invitasjonene hun sendte til egne kunder til åpningsseremonien. Hun sørget også for drikkevarer og gjorde alt hun kunne for å hjelpe oss.

Gjennom dette besøket forsto vi at sterke opprette tanker spiller en avgjørende rolle. Vi søkte også støtte fra lokale myndigheter. Alt gikk lett. Omfanget av prosjektet vårt ble forstått, og kravene våre ble sendt til Utenriksdepartementet. Dette var et interessant hint til oss. Opprinnelig var dette et lokalt prosjekt, men nå ble vi henvist til de føderale myndighetene for å redde mennesker. Vi er fortsatt i kontakt med de føderale myndighetene. Byen sendte en representant fra regjeringen som deltok på åpningsseremonien. Byen sendte også en representant fra kommunestyret. Denne respresentanten hadde tilfeldigvis ansvar for å følge opp økonomien i forbindelse med vennskapsbyen i Kina og fikk nå kjennskap til Falun Gong og forfølgelsen gjennom kunstutstillingen.

Vi brukte erfaringene fra Shen Yuns forestillinger og planlegging i forhold til kunstutstillingen i den neste byen. Vi utviklet en plan med tidslinjer. Med to til tre ukers intervaller satte vi opp Falun Gong informasjonsstand på Rådhuset og etablerte en sterk energi for å redde mennesker. Alle ventet ivrig på å bli reddet, noe som betydde at etter hver informasjonsdag var det mennesker som hadde fått Fa på informasjonsdagen og kom til øvingsstedet for å lære øvelsene. Halvparten av de nye utøverne ble utøvere i lokal gruppe.

Koordinering og samarbeid blant utøverne, d.v.s. forståelse av å være en kropp, var ikke bare til nytte i den lokale Fa-studiegruppen, men også for andre utøvere. For første gang greide vi å finne sponsorer i forhold til alle utgifter og materiell, slik som trykking av flyers og posters, servering på åpningsseremonien og invitasjonene. Denne erfaringen ga oss større selvtillit i det å arrangere Shen Yun i Wien. Åpningsseremonien i august 2012 var en enorm suksess. Det kom så mange mennesker at hallen var stappfull. Vi håper å oppnå det samme for Shen Yun. For å nå dette målet må vi arbeide hardt.

Gjennom erfaringen med kunsturstillingen ”Sannhet, Medfølelse og Toleranse” gjennom flere måneder så vi at Mesteren har gitt oss mange sjanser. Hvis vi studerer Fa godt og arbeider mot det samme målet, vil Mesteren lede de forutbestemte menneskene til oss. Faktisk har Mesteren allerede gjort alt. Vi må være bevisste på hvilken vei vi tar. Vi begynner nå forberedelsene for Shen Yun 2013 i Wien. Vi tror at vi vil gjøre ære på våre løfter. Å ha tillit til Mesteren og Fa vil hjelpe oss.