Erfaring; Veien hjem. Innsikt i egen kultivering

Det var tidlig vinter, og vinden var kjølig. Jeg måtte dekke til halsen. Solen var som en belønning fra himmelen. Jeg gikk ut av trærnes skygger og inn i solskinnet. Umiddelbart kjente jeg en varme over hele kroppen. Jeg stod i solskinnet en stund og så på bilene og menneskene som passerte. Jeg kjente meg ikke lenger ensom, som jeg vanligvis føler når jeg har det travelt. Til slutt kunne jeg ikke huske hvorfor jeg hadde det travelt.

Jeg tenkte tilbake på innslaget “poetens visjon” fra Shen Yun-forestillingen (en danse- og musikkforestilling som viser den 5000 år gamle kinesiske kulturen) for to år siden. Poeten så de grasiøse damene i halvvåken tilstand. De grasiøse damene var nær ham, men han kunne ikke berøre dem. Dette ville selvsagt gjøre ham forvirret hvis han forsøkte å finne ut om det han hadde opplevd, var virkelig eller bare en drøm.

Tidligere skilte jeg meg alltid ut fra andre med vilje, helt fra jeg var ganske liten. Jeg tenkte alltid ut nye ideer for å skille meg ut. Jeg visste at mange andre mennesker også var slik. Akkurat som prinsippet i gravitasjonsteorien i fysikken, eller den og den teorien i ideologiske kretser, har mennesker forsøkt å forme sine teorier om den ubegrensede, ukjente fremtiden, med sin egen begrensede kunnskap.

Men menneskenes historie var forutbestemt til å være en tragedie, lik maur som bygger sin tue, generasjon etter generasjon. Til slutt vil vind eller regn ødelegge tuen. Når kontrollerer mennesket sitt eget liv? Selv i denne tidsepoken med vitenskap og informasjon som utvikler seg i hurtig tempo, vandrer menneskets sjel stadig lenger og lenger bort fra sannheten. Mennesker utfordrer alltid ”prinsippene” definert av dem eller det som ble utviklet av kloke menn, på bekostning av blod og tårer. Senere føler de seg bedratt og lærer leksen gjennom negative erfaringer.

Vi vet at Kina, slik det eksisterer i dag, og framtidens generasjoner som behandler marxist-leninismen som sine forfedre, har falt dypt. Med den hurtige utviklingen av abnormal forskning blir folk enda mer fortapt.

Når man ser på motløse poeter og filosofer som grublet over sannheten hele livet, men likevel bare skraper på overflaten, når man ser på bøndene som arbeider så hardt for bare så vidt å få nok mat, elskende på torget og eldre mennesker som venter på å krysse gaten, ser det ut som om skaperen etterlater mennesker forskjellige former for liv, i tillegg til utslettelse av liv. Hvis en ikke forstår den virkelige meningen med livet, vil alle oppturer og nedturer føre til ensomhet. En kan ikke ta noe med seg når en dør. Hvor er slutten på livet? Folk kan bare gjette seg til om slutten på livet er en ny begynnelse.

Folk er så vidt interessert i tanker som dette. Få tør å utforske sannheten på et dypere nivå, og de som utforsket dette tankefeltet, ble ikke forstått eller akseptert av vanlige mennesker. Enten forsvant de, eller de levde underdanige liv på ukjente steder. Einstein, som var en berømt fysiker, oppdaget for eksempel en mer avansert forskning, men det var utenfor hans rekkevidde. Han kunne ikke utrykke annet enn respekt. Jeg tror han allerede da visste at mennesket ikke hadde nok visdom til å utforske livets og universets mysterium. Det Einstein fant ut som verden kunne akseptere, var innenfor menneskets begrensede kunnskap på den tiden.

Et annet eksempel er Sokrates, den kjente greske filosofen. Faktisk ble tankene hans menneskeliggjort av folk. Han var profet, og hans visdom ble skjenket av gudene. Han kunne kommunisere med himmelske vesener i høyere dimensjoner. Han visste at prinsippene i den menneskelige verden var underlagt kontroll av høyere prinsipper. Han visste hvor enden på ens liv var.

Gjennom kultivering vet vi at det finnes en annen type visdom bak disse fysiske dimensjonene. Vi vet så lite om denne visdommen, akkurat like lite som vi vet om sjelen vår. Men det finnes alle steder. Vi kaller det sannhet. Denne sannheten kontrollerer alt og måler menneskenes retning.

Mesteren sa i Zhuan Falun: ”Hva er da Buddha Fa? Dette universets mest fundamentale egenskap, Zhen, Shan, Ren (Sannhet, Medfølelse, Toleranse) er den høyeste manifestasjonen av Buddha Fa. Det er den mest fundamentale Buddha Fa. Buddha Fa manifesterer forskjellige former på forskjellige nivåer og spiller forskjellige veiledende roller på forskjellige nivåer. Dess lavere nivå, dess mer komplekst. Denne egenskapen, Zhen Shan Ren, er i all materie, i de mikroskopiske partiklene i luft, tre, jord, jern og stål og i menneskekroppen. I gamle dager ble det sagt at alle ting og all materie i universet var skapt av de fem elementene, og disse har også denne egenskapen, Zhen Shan Ren. En utøver kan bare forstå den spesifikke manifestasjonen av Buddha Fa på det nivået som hans eller hennes kultivering har nådd, som er hans eller hennes nivå og Fruktstatus. I det store og det hele, Fa er enorm. Fra perspektivet på det aller høyeste nivået er Fa veldig enkel fordi den er som en pyramide i form. På det høyeste punktet kan den sammenfattes i tre ord: Zhen Shan Ren.” Mesteren bruker vanlige ord og dyptgående Fa-prinsipper for å avdekke universets mysterier som så mange mennesker har forsøkt å finne svar på i fortiden.

Hvis ens liv er akkurat som om en er fortapt i en drøm, hvis man er kommet hit for å finne veien hjem; når Satan bedrar dine øyne og blokkerer din vei med blomster og torner, kan vi da fremdeles bevare vårt siste håp under veiledning av vårt eget sanne selv, skyve vekk tåken og finne retningen hjem?

Mine venner, jeg går allerede på min vei hjemover. Hva med deg?

http://www.pureinsight.org/node/6207