Erfaring fra Storbritannia: Fa-studier og kultivering i dagliglivet

Jeg har bodd i London i over 20 år, er yngst i familien og har en søster som er elleve år eldre. Jeg vokste opp i trygge og komfortable omgivelser i Kina, så mange har spurt meg hvorfor jeg bestemte meg for å dra til London for å søke et nytt liv før jeg var var 20, selv om jeg ikke kjente noen der. Jeg svarte at jeg visste det ikke helt selv heller; kanskje er det som i et gammelt kinesisk ordtak: En nyfødt kalv er ikke redd når han møter en tiger. Jeg har hatt mine opp- og nedturer i livet. Men det har alltid vært slik at når jeg møter problemer, var det alltid noen der som hjalp meg. Jeg ha vært nært knyttet til min søster. Min beslutning om å dra til England gjorde at vi følte at avstanden ble kjempestor. Et menneske må gjøre erfaringer i livet. Jeg har følt smerte ved å være atskilt fra familien. Jeg spør alltid meg selv: ”Er et menneskes liv forutbestemt? Hvorfor i all verden kom jeg hit?”

På anbefaling fra en venn begynte jeg i 2006 å lese Zhuan Falun. Framgangen var liten og jeg forsto det ikke helt; dette på grunn av min familiebakgrunn og oppdragelse. Da jeg leste: ”Zhen-Shan-Ren er det eneste kriteriet for å skille gode og dårlige mennesker” og ”Noen mennesker evaluerer seg selv i forhold til den synkende moralstandarden. Fordi vurderingskriteriene har endret seg, ser de på seg selv som bedre enn andre”, rørte det hjertet mitt. Er ikke dette rettet mot meg direkte? Jeg rødmet. Jeg følte meg skamfull over min nidkjære binding til enhver mulighet for personlig vinning som kom på min vei.

Jeg forsto ikke helt hva kultivering betydde, men jeg følte det var noe hellig og langt borte. I Zhuan Falun står det: ”Straks denne personen tenker på å begynne kultiveringspraksis, straks denne tanken dukker opp, skinner den som gull og skaker verden i ti retninger” og ”Hvis en person ønsker å returnere fra denne dimensjonen tilbake til sin opprinnelse, sier Tao-skolen at han må praktisere kultivering for å returnere til sitt opprinnelige, sanne selv. Hvis han har et hjerte for kultivering, så er det Buddha-naturen som har kommet fram. Dette hjertet blir vurdert som mest verdifullt, og mennesker vil hjelpe ham. Under slike vanskelige omstendigheter er denne personen fremdeles ikke mistet og ønsker å komme tilbake. Som et resultat vil mennesker hjelpe ham uten betingelser og gi ham en hånd, de vil hjelpe ham med alt”. Da jeg leste dette, steg det et ønske opp i hjertet mitt: Jeg ville kultivere.

Min svigermor bor sammen med oss. Å bo sammen med svigerforeldre er noe av det vanskeligste som mennesker må forholde seg til. Jeg trodde aldri at dette en dag skulle skje meg. Jeg liker å gå på arbeid, fordi jeg da midlertidig kan glemme problemene hjemme. Da det var tid for å gå hjem, sank hjertet mitt. Jeg sukket: ”Nå må jeg gå hjem og få en skyllebøtte igjen”. Da jeg kom hjem, hadde svigermor middagen klar. Jeg vasker opp etter middag. Hun sto alltid ved siden av meg og rettledet meg: ”Du burde vaske på den ene måten eller på den andre måten”. Dette frustrerer meg, og jeg tenkte med meg selv at jeg er gammel nok og trenger ikke noen til å lære meg hvordan jeg vasker opp. Ansiktet mitt lukket seg, og jeg sa ikke et ord. Etter oppvasken gikk jeg ovenpå til soverommet og lukket døren. I helgene gikk jeg ofte hjem til venner for å klage.

En dag jeg kom hjem, hvisket mannen min til meg: ”Mor klaget akkurat over deg”. Jeg spurte ulykkelig: ”Unnskyld”? ”Hun sa at du ikke gjør husarbeid og at du behandler henne som en tjenestepike”. Jeg var rasende og svært opprørt. Når jeg gjør rent i huset, sier hun ironisk: ”Det gjorde jeg i går”. Hvis jeg noen ganger flytter litt på hennes ting mens jeg gjør rent, småskjenner hun på meg. Jeg spurte henne om vi kunne kaste noen gamle ting som ikke hadde vært i bruk på lang tid. Hun svarte sint: ”Du kaster alt, vil du kaste meg ut også”? Jeg følte meg virkelig såret og syntes det var vanskelig å bo sammen med henne.

Da jeg sa til meg selv at jeg ønsket å kultivere, ble det en stor test for meg å lære å forholde meg til relasjonen oss imellom. Jeg innså at jeg hadde tolerert med sinne. Jeg hadde ikke sett på hennes følelser eller ut fra hennes synspunkt. Jeg kunne ikke forandre henne. Som utøver forsto jeg at jeg måtte forholde meg til høyere prinsipper. Derfor måtte jeg endre meg selv først. Da hun begynte å klage, måtte jeg ta imot det med et smil og ta det til hjertet. Jeg ble mer tolerant mot henne og mer hensynsfull. I løpet av svært kort tid snudde holdningene hennes til meg 360 grader. Dette er noe jeg aldri ville ha trodd kunne skje.

Min mann eide en restaurant og arbeidet døgnet rundt. Han hadde alltid tenkt over den sanne meningen med livet. Da jeg leste Zhuan Falun, spurte han alltid: ”Hva handler boken om?” Han stilte mange spørsmål om boken, men jeg svarte utålmodig: ”Jeg er ikke ferdig med å lese den enda, du kan gå på ineternett og lese den engelske versjonen selv!” Han sluttet å lese før han var ferdig med første kapittel, for han klarte ikke å forstå det. Jeg spurte om han ville gjøre øvelsene sammen med meg, men han sa nei. Han sa han måtte være årvåken. Hvis han ser at jeg kommer i en tilstand av kultiveringsgalskap, vil han dra meg tilbake. Da min beste venninne, Wendy, kom på besøk til oss, leste vi i Zhuan Falun på kantonesisk til ham. Han lyttet og begynte å vise interesse. Så begynte han igjen å lese Zhuan Falun på internett. Denne gangen ble han tiltrukket som en magnet. Hver dag etter arbeid satt han foran pc`en og leste Zhuan Falun. Selv da moren ropte at det var middag, ville han ikke flytte seg fra stolen. En dag sa han plutselig til meg: ”Jeg vil gjøre øvelsene”. Så gikk han inn døren og begynte å kultivere Dafa.

Begge har begynt å praktisere Dafa, men hva med min svigermor? Hun immigrerte til Hong Kong i 1960-årene. Hun er 70-årene nå. Hun er analfabet og forstår ikke mandarin. Vi kan lære henne øvelsene, men det er ikke nok, hun må studere Fa. Vi fikk Mesterens Guangzhou forelesninger på DVD på kantonesisk av en medutøver. Da kunne hun begynne å gjøre øvelsene og på samme tid studere Fa. Kort tid etter lå hun på sofaen og følte seg dårlig da jeg en dag kom fra arbeid. Hun frøs, hadde feber og ville ikke spise. Hun ba oss skaffe henne medisiner etter middag. Mens jeg spiste, tenkte jeg med meg selv: ”Hun har akkurat startet, kunne det være for raskt for henne å eliminere karma? Skulle jeg skaffe medisinen? Hvis svigermor var syk, ville det virke ganske merkelig å ikke gi henne medisin?

Da jeg vasket opp, hørte jeg min mann si til henne: ”Mor, du har begynt å praktisere. Mesteren hjelper deg med å eliminere karma. Prøv å holde ut ubehaget så lenge du kan. Jeg skal hente medisiner til deg hvis du virkelig ikke kan holde ut smertene.” Da jeg hørte hva han sa, fant jeg med det samme fram Zhuan Falun og leste opp den siden der det står om å eliminere karma. Hun lyttet og sto så plutselig opp fra sofaen og sa: ”Ok, jeg vil lytte til Mesteren. Jeg vil ikke ta medisin. Jeg ønsker å eliminere karma”. Vi ba henne om å gå tidlig til sengs. Neste morgen var vi fremdeles litt bekymret, så vi gikk for å se om alt var bra, ettersom hun vanligvis står opp tidlig hver dag. Hun fortalte oss lykkelig: ”Jeg har sovet svært godt hele natten. Jeg følte det som om jeg ikke hadde vært syk forrige kveld. Jeg føler meg så sterk nå at jeg kunne sloss med flere tigre.” Når hun møter vennene sine, forteller de henne hvor bra og frisk hun ser ut. Hun svarer: ”Kom og praktiser Falun Gong raskt. Falun Dafa er bra!”

På arbeidsplassen trives jeg med alle kollegene mine. Sjefen er også tilfreds med arbeidet mitt. Innimellom snakker jeg med kolleger i Kina og finner anledning til å fortelle om forfølgelsen og hjelper dem med å melde seg ut av KKP. Jeg sendte dem også en DVD med de 9 kommentarene og aviser som forteller om forfølgelsen sammen med pakken vi sender til våre Kina-kontorer. Min kollega sendte meg mail tilbake hvor det sto: ”Takk for informasjonen, sjokkerende og forbausende”.

Fra 2008 begynte jeg å delta i promoteringen av Shen Yun, en danse- og musikk-forestilling med urgammel kinesisk kultur. Jeg er en svært sky og innadvendt person. Jeg hadde aldri tenkt at jeg en dag skulle stå på gaten og dele ut brosjyrer og til og med prate med fremmede om Shen Yun. Da jeg forsto at disse forutbestemte menneskene som kom for å se Shen Yun, får en anledning til å bli med inn i framtiden, klarte jeg å ta meg sammen og snakke med dem.

Etter siste års Shen Yun-forestillinger har Mesteren hevet standarden og kravene til oss. Vi kan ikke promotere Shen Yun ved å benytte metoder som brukes når en selger ting på et marked. Så hva kan vi gjøre for å promotere Shen Yun som en velkjent merkevare til det ordinære samfunnet? Jeg følte først at jeg måtte få en dypere forståelse av Shen Yun. Jeg brukte mye tid på websiden til Shen Yun. Etter å ha deltatt i trening i forhold til å presentere Shen Yun, brukte jeg mye tid på å skrive et presentasjonsutkast og øvde meg hver dag om og om igjen. Jeg ba til og med mannen min om å være publikum og gi tilbakemelding. Han sa: ”Det lyder som om du leser fra en bok, du må øve mer.”

Da vi var på handlesentre for å promotere Shen Yun, lyttet jeg nøye etter hvordan andre utøvere introduserte Shen Yun til mennesker og lærte av dem. Det var lange dager med promotering. Kostyme og hodepynt fikk meg til å føle meg tung og svimmel. Etter en stund klarte jeg ikke stå rett og greide ikke å smile. Det var svært oppmuntrende å se andre utøvere snakke med folk hele tiden med sterke opprette tanker. Hver gang fant jeg at hvis jeg strebet etter å selge billetter den dagen, fikk jeg ikke solgt mange billetter, eller ikke noen i det hele tatt. På grunn av min binding og mitt urene hjerte, følte folk at jeg bare ville at de skulle ta fram lommeboken og bruke penger og kjøpe billetter på øyeblikket, så de nølte.

En dag vi promoterte på et stort handlesenter, møtte jeg ei kinesisk dame. Hun hadde bodd i London i mange år. Sønnen var født og oppvokst i Storbritannia. Men hun var litt skuffet over ham fordi han ikke var interessert i kinesisk kultur i det hele tatt. Jeg snakket med henne i minst en time og informerte om Kina sin 5000 år gamle historie med guddommelig kultur. Jeg fortsatte med KKP sin ødeleggelse av Kinas tradisjonelle verdier og gikk så over til Kinas aktuelle situasjon og informerte videre om Falun Gong og Shen Yun. Da samtalen var over, så hun på Shen Yun-posteren og sa: ”Dere er virkelig bemerkelsesverdige. Dere bringer tilbake Kinas tradisjonelle kultur til hele verden og bruker en slik vakker form. Dere er alle Guder! Jeg vil dra hjem og snakke med min mann og sønn og kjøpe de beste billettene for å se Shen Yun.

En av promoteringene av Shen Yun var på et blomstershow. Jeg møtte ei engelsk dame i 60-årene. Hun så vennlig og velutdannet ut. Jeg snakket litt med henne, og hun bestemte seg for å kjøpe billetter. Dagen før forestillingen møtte jeg henne, og hun gjenkjente meg blant mange mennesker. Hun ba om mailadressen min, for hun ønsket å holde kontakten. Etter Shen Yun møttes vi. Hun sa at hun likte forestillingen svært godt. Hun fortalte at hun hadde tårer i øynene da hun leste teksten fra den forrige forestillingen. Hun fortalte meg at hun ikke hadde planlagt å gå på blomstershowet, men i løpet av natten lå hun og vred seg og fikk ikke sove og lurte på om hun skulle gå. Hun fulgte instinktet og gikk på blomstershowet. Der så hun standen vår og kjøpte billetter for å se Shen Yun. Hun fortalte meg at hun følte at vi hadde kjent hverandre før. Er det ikke riktig at Mesteren bringer mennesker med forutbestemt skjebne til oss?

Årets Shen Yun i London har vært en suksess. Selvsagt er det mange ting vi kan forbedre oss på. Ut fra min forståelse av Mesterens forelesninger kan det oppstå konflikter og argumentering blant utøverne, men vi skal ikke alltid se etter andres svakheter. Hvis vi ser at andre ikke har gjort en god jobb, skal vi hjelpe til slik at det blir enda bedre, selv om våre egne ideer ikke blir brukt.

Dette er mine kultiveringserfaringer som jeg vil dele med dere alle. Hvis det er noe som er feil, vennligst pek på dette og korriger meg.

Takk Mester. Takk medutøvere.