Erfaring; Mine tanker om avdøde utøvere

Etter å ha lest artikkelen “Betrakt ikke et problem med et menneskelig hjerte” publisert i 559. utgave av ”Minghui Weekly”, ønsker jeg å dele mine erfaringer om dette temaet.

Min ektemann døde på grunn av sykdom. Når jeg ser tilbake på den tiden min mann og jeg hadde på vår kultiveringsvei, kjenner jeg en dyp smerte i mitt hjerte. Jeg angrer veldig.

Mannen min og jeg var begge veteranutøvere. Vi startet å øve Falun Gong før forfølgelsen startet. I løpet av den tidlige fasen av personlig kultivering forstod han bare Fa på et overfladisk nivå. Han klarte mange vanskeligheter og prøvelser og gav slipp på mange menneskelige fastholdende.

I Fa opprettelsestiden gikk han, som mange andre utøvere, ut for å informere om den onde forfølgelsen og snakke om Falun Gong. I dette arbeidet besøkte han tusenvis av familier. Han informerte om forfølgelsen for alle han kom i kontakt med. Da han ble anmeldt til politiet eller da 610-kontoret og lederne fra arbeidsorganisasjonen presset ham, klarte han også det og gav ikke opp. Han krevde av seg selv å følge Fa-prinsippene: Sannhet – Medfølelse – Toleranse. Han arbeidet hardt og tok aldri bestikkelse. Kundene og sjefene hans lovpriste ham. Han ble utnevnt til «fremragende arbeidstaker» i organisasjonen sin og innen provinsen flere ganger.

Alle trodde at min ektemann trodde fast på Dafa. Mange utøvere trodde også at han var en genuin utøver. Selv om han hadde en slitsom jobb der han måtte gå i fem til seks timer hver dag, sluttet han aldri å gjøre øvelsene eller å studere Fa, ikke en eneste dag. Kultivering er imidlertid alvorlig. I Fa-opprettelsestiden setter Fa en høyere standard for oss, ikke som da vi først startet; da vi bare begrenset oss overfladisk.

Mannen min var en oppfarende person, selv om han endret seg veldig etter å ha øvet Falun Gong. I årene før han døde feilet han. Han tenkte at han var ganske flittig fordi han gjorde de tre tingene ganske bra. Men han brydde seg ikke så mye om å kultivere og høyne hjertet, og han syntes det var vanskelig å gi slipp på sine fastholdende i mange av prøvelsene han møtte. I begynnelsen på forfølgelsen hadde han mange ideer om hvor vi skulle dele ut informasjonsmateriell om forfølgelsen.

En gang var han så sint på meg at han sparket til døren og nesten knuste den. Sønnen vår var opptatt med å leke og slakket av i kultiveringen, men mannen min skubbet, dro ham og tvang ham til å gjøre øvelsene. Sønnen gråt og ønsket å gi opp kultiveringen flere ganger.

Mannen min var snill og medfølende da han reddet himmelske vesener. Han brukte alle sparepengene sine på informasjonsmateriell og knapt noe på seg selv. En varm sommerdag hadde han gått i omtrent fire til fem timer og feiet og var veldig tørst. Han kom forbi en kiosk og gikk fram og tilbake foran butikken tre ganger. Han kjøpte ikke noe, bare for å spare penger. Jeg beundret ham av hele mitt hjerte fordi han var så flittig med å redde himmelske vesener.

Men mannen min visste ikke hvordan han skulle se innover og kultivere seg selv. Ved mange anledninger klarte han å roe seg ned fordi han tenkte han var en utøver og skulle oppføre seg bra. Men han oppdaget egentlig ikke sitt fastholdende eller sine menneskelige luner. Han prøvde heller ikke å bli kvitt dem. Mange ganger krevde han ikke Fa’s standard av seg selv og prøvelsene økte.

En dag kom innkreveren av vannavgift hjem til oss for å kreve avgift. Mange av husholdningene hadde redusert pris og vannavgiften ble billigere på denne måten. Mannen min ønsket redusert pris til vår husholdning også. Han hadde diskuterte dette med innkreveren flere ganger, men de nektet å la ham få redusert pris. I dette tilfellet klarte han ikke å kontrollere seg selv og ble rasende. Han ville ikke la meg betale innkreverne, men jeg gjorde det. Han befalte dem da å gi pengene tilbake. De ble så redde at de fór på dør.

På denne tiden var ikke min kultiveringsstatus bra heller. Jeg så ofte utover, heller enn inn i meg selv. Jeg så ned på mannen min fordi mye av hans oppførsel ikke var i henhold til Fa. Jeg kritiserte ham og mistet mange muligheter til å forbedre meg selv.

En dag i mars 2006 ba min mann meg om å gå og kjøpe nye bukser til ham. Da kjøpte jeg moteriktige bukser. Han ble sint på meg og beskyldte meg for å ha avvikende tanker. Han holdt det gående slik i flere timer. Han var sint hele dagen. Neste dag da jeg nevnte det for ham, kunne han fremdeles ikke kontrollere seg og irettesatte meg. Akkurat da skrev jeg en erfaringsartikkel. Jeg lyttet uten å si noe, inntil jeg ikke kunne finne meg i det mer. Jeg gråt og rev i stykker artikkelen jeg skrev. Han ble sjokkert og innså at han hadde feil. Han puslet sammen papiret med tape og sa til meg: «Hvis jeg forstyrret din kultivering, har jeg gjort noe galt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan kontrollere temperamentet mitt.» Litt senere ble han igjen sint på grunn av buksene. Klokken 18.00 sendte jeg opprette tanker, jeg så med mitt tredje øye at to guder fra de gamle kreftene dukket opp foran meg på min høyre side. En av dem pekte med fingen mot mannen min og sa hånlig: «Se på ham!» Med en gang skjønte jeg at det onde ikke var verdig å ha for utøvere. Jeg sendte opprette tanker hele tiden inntil de gamle kreftenes guder forsvant. Da jeg sendte opprette tanker ved midnatt, så jeg en skarp dolk, omtrent 15 cm lang, liggende midt på puten hans med spissen oppover. Jeg var sjokkert. Det er der han har hodet sitt når han legger seg. Jeg sendte sterke opprette tanker for å oppløse ondskapen. Han selv tok det ikke alvorlig.

Broren ringte en dag i april da han hadde fri fra jobb. Broren spurte om han ville bli med å spille Mahjong hos moren. (Mannen min spilte mye før han begynte å øve Falun Gong. Han sluttet, men gav ikke slipp på det grunnleggende fastholdende, så når familien samlet seg, spilte han med dem.) Han visste han ikke burde, men gikk dit uten å nøle. Han sa dette skulle være siste gang, og så ville han slutte med Mahjong. Jeg ville ikke at han skulle gå, og jeg jamret meg: «Hvorfor måler du ikke allting opp mot Fa? Hvordan kultiverer du? Hvis du ønsker å kultivere, kultiver seriøst. Hvis du ikke ønsker å kultivere, så la vær, men ikke nevn kultivering mer.» (Jeg sa dette alvorlig og tenkte ikke på mottagelsen. Jeg angrer veldig.) Jeg forsøkte å tvinge ham ved hjelp av menneskelige måter, noe som ikke kan hjelpe utøvere i det hele tatt.

Broren ringte igjen. Denne gangen lovet han at han skulle komme umiddelbart. Han fortsatte uoverensstemmelsen vår. For å rettferdiggjøre at han dro, utdypet han hva jeg hadde sagt og sa høyt: «Fra nå av vil jeg slutte å øve, men det er fordi du tvinger meg til å gi opp. Jeg ønsker å gjøre hva enn jeg vil. Jeg vil dra ut for å se etter jenter. Bare vent å se du.» Selv om han dro, merket jeg at han følte skyld i hjertet.

Da han kom hjem neste dag, angret han og var annerledes. Han sa han hadde gjort feil. Men kultivering er ikke en barnelek. Ondskapen utnyttet hans smutthull og startet å forfølge ham. Tre dager senere blødde han kraftig neseblod på jobb. Han blødde fem ganger i løpet av de neste 40 dagene, og hver gang blødde han kraftigere og varte fra en halv time til opp mot over seks timer. Den siste gangen besvimte han. Ved hjelp av utøvere og mesterens styrke kom han seg til slutt.

Helsen hans ble verre etter denne hendelsen. Han så blek ut, hadde problemer med å gå opp trapper og hostet hele tiden. Han kjente seg hjelpeløs under den langvarige sykdommen. På slutten av 2006 fortsatte han å hoste, han fikk blod i urinen, hele kroppen svulmet opp og han led av søvnløshet. Det var snart kinesisk nyttår. Kollegene hans foreslo at han burde oppsøke lege. Han visste han burde gå, men hjertet var tungt. Jeg prøvde å snakke med ham, men han sa ikke mye. Hver dag sendte han opprette tanker. En uke før han døde, så jeg øynene hans, og jeg ble sjokkert. Jeg visste at han kom til å dø. Hodet mitt ble tomt. Jeg begynte å sende opprette tanker hele døgnet for å stoppe det onde, men det ondes forstyrrelser var enorme, og jeg kjente meg ekstremt søvnig disse dagene.

Ting ble verre i forhold til de onde kreftenes plan. To dager før det kinesiske nyttåret bad mannen min meg å få slappe av under nyttsfeiringen. Jeg var ikke glad for det. Han spilte Mahjong i tre dager.

Da han kom hjem den tredje dagen under det kinesiske nyttår, var beina hans stive da han skulle gå opp trappene. Han strakte ut armene med tegn til meg om å dra ham opp. Jeg ble rasende og kjeftet på ham: «Du går ut for å spille. Jeg vil ikke slepe deg.» Jeg så ham stå der i smerte, men jeg snudde meg bort og gikk min vei. Da jeg endelig hjalp ham opp, døde han rett etterpå.

Hver gang jeg ser tilbake på kultiveringsveien vi delte, tenker jeg alltid på det øyeblikket da mannen min strekker armene sine mot meg og ber meg om å slepe ham opp trappene. Noen ganger kan jeg ikke kontrollere meg selv.

Kultivering er veldig alvorlig. Mannen min forlot denne verden med mye anger. Han spilte en negative rolle og hindret mange mennesker i å bli kjent med Fa. Vi kultiverte ikke genuint. Vi betraktet prøvelsene som ordinære menneskers ubehag. Vi ønsket bare et godt resultat, men vi kultiverte ikke oss selv underveis. Prøvelsene ble større og større, og til slutt ble de uoverkommelige. Mesteren har arrangert veien for alle utøvere mot komplett fullending. Mannen min steg sakte og benektet ikke de gamle kreftenes plan, så han døde da tiden var inne.

Jeg håper oppriktig at Dafa-utøvere som gjør ting ut fra et menneskelig hjerte, kan kvitte seg med det overflatiske og genuint kultivere seg selv. Utøvere, vær så snill, ikke gå glipp av denne muligheten og vær verdig de himmelske veseners tillit.

Vennligst påpek upassende ting.