Ønsket om å spare seg trøbbel er egoistisk

Langs kultiveringsveien er det ofte muligheter eller tester arrangert av Mesteren til å teste vår xinxing (hjertets natur). Veldig ofte når jeg føler at jeg har gjort det bra med Fa-studier, så finner jeg meg plutselig konfrontert med en xinxing-test.

En dag, rett etter klokka 7 om morgenen, kom en nabo som jeg er på vennlig fot med for å høre når min mann og jeg skulle dra til jobb, og spurte om å få sitte på. Jeg sa til henne at vi kunne gi henne skyss, men jeg kunne ikke stoppe meg selv fra å spørre om hvorfor hennes mann ikke kunne skysse henne til jobb. (Hennes mann bruker vanligvis å bringe og hente henne på jobben.) Hun forklarte at han var nødt til å dra tidligere i dag. Jeg spurte så ”Hvor ønsker du å bli satt av?” Da jeg skjønte at hennes destinasjon var i motsatt retning av den vi skulle, hørtes jeg nølende ut. Hun oppfattet at jeg nølte og foreslo med en gang ”Det er ikke så nøye hvor dere setter meg av. Dere kan sette meg av hvor det er lett for dere, så lenge jeg kan få en drosje derfra.” På det tidspunktet kunne jeg ikke riktig skjønne den vanskelige situasjonen hun var i. Jeg reflekterte til og med at ”det er poengløst for oss å gi deg skyss fordi vi skal i motsatt retning. Hvis vi setter dag av på et sted hvor det er vanskelig å få drosje, så lager vi mer trøbbel for deg.”

Da vi møtte henne etterpå, fortalte jeg henne etter et par hilsningsord hvilken vei vi skulle kjøre. Min mann var veldig høflig og grei. Han foreslo at vi kunne prøve en alternativ vei. Jeg hoppet opp og utbrøt ”Umulig! Vi kommer til å havne i en trafikkork hvis vi tar den veien!” Min mann lot som han ikke hørte min protest og prøvde å lette hennes flauhet ved å forsikre henne om at det ikke var noen sak om vi kom noen minutter for sent til jobb. Så fort vi kom ut på åpen vei så min venninne flere drosjer, og hun sprang for å praie en med en gang.

Etter at hun hadde forlatt oss, skjente min mann på meg med en gang. Han sa jeg var ubetenksom og manglet diskresjon. Den overflatiske forklaringen på min oppførsel er at jeg er en rettfrem person, og tar folks ord i sin rette mening uten å tenke mer over det. Men denne gangen skjønte jeg at det var en xinxing-test for meg. Den kom så plutselig og i et uvaktsomt øyeblikk. Som et resultat ble et av mine fastholdende avslørt: Jeg har et fastholdende til å unngå ubehageligheter og trøbbel for meg selv.

Dette fastholdende har sittet dypt i meg i lang tid. Det fremkommer klart i måten jeg hjelper andre. Jeg tenker bestandig på meg selv først. Hvis det ikke koster meg mye å hjelpe andre, så vil jeg hjelpe. Hvis jeg trenger å gå omveier for å hjelpe noen, så vil jeg prøve å finne en løsning som er lett for meg mens den bare delvis hjelper den andre personen. I mine tanker kaller jeg det en vinn-vinn situasjon siden jeg har hjulpet andre og spart meg selv for mye trøbbel. Nå når jeg tenker over det, så har jeg aldri plassert meg selv i andres sko.

Mesteren har sagt til oss: ”Buddhaskolen stiller ingen betingelser eller søker belønning mot å gi frelse til menneskeheten, og den vil hjelpe vilkårsløst. Således kan vi gjøre mange ting for utøvere.” (Fra ”Genuint lede mennesker mot høye nivåer” i første kapitel av Zhuan Falun.)

Jeg følte meg skamfull! Hvorfor må jeg sette vilkår eller søke belønning når jeg hjelper andre? Mesteren sier også til oss: ”Før var utgangspunktet egoet, mens alt som er dannet av Dafa holdes ikke fast av selvet.” (Fra ”Fa forelesning ved 2003 Atlanta Fa Konferanse”)

Grunnårsaken til at man prøver å unngå trøbbel er egoisme. Jeg er redd for at andre utnytter meg eller at jeg taper mer enn andre. Etter at jeg husket den før nevnte setningen av Mesterens Fa, følte jeg at jeg kunne nå standarden i det nye kosmos bare hvis jeg konstant er flittig, gir slipp på fastholdende, assimilerer meg komplett til Dafa, og renser meg selv. Dette er hva vi må gjøre for å rette oss etter den følgende delen av Mesterens Fa:
”Alt av deg som er rent og opprett vil være det som forsikrer at den kolossale himmelhvelving har dannelse og stillstand, men ikke ødeleggelse.” (Fra ”Gratulerer til New York Fa Konferanse”)