Mennesker i Trondheim og Bodø venter på å få vite sannheten om Falun Gong.

På reisen til min hjemby i midten av juni 2005 møtte jeg mange mennesker som sårt venter på å få vite mer om Falun Gong og den brutale forfølgelsen som skjer i Kina i dag. Under er bare noen av de små møtene jeg opplevde. Det finnes mennesker over alt som sårt venter på å få Fa.

I Trondheim var det sol og fint vær, perfekt for å gi ut brosjyrer om forfølgelsen av Falun Gong. Men siden jeg var alene tenke jeg at det kunne være fint å henge opp en gul lysende banner med ordene "Falun Gong er bra". Det er de samme ordene som utøvere i Kina blir torturert til døde for. Så jeg spurte noen om veien til politistasjonen for å få tillatelse og ga samtidig en flyer om Falun Gong og forfølgelsen til vedkommende.

Et stykke lengre ned i gaten skjønner jeg hvorfor jeg endte opp med å gå en så lang omvei for å høre om tillatelse. Rett imot meg kommer en jeg har gått i klasse med for mange år siden. Både han og jeg er i byen for bare noen timer, så det er et verdifullt øyeblikk. Vi småprater litt om gamle kjente og jeg forteller om Falun Gong og forfølgelsen. Så skilles vi; jeg lykkelig vitende om at enda en person får muligheten til å ta et godt standpunkt i forhold til forfølgelsen av Falun Gong i Kina.

Nede på politistasjonen får jeg beskjed om at det er et annet kontor jeg må henvende meg til. Jeg finner aldri det kontoret, men føler samtidig at jeg ikke behøver banner. Min redsel for at ingen skal ta flyer på grunn av at jeg er alene og uten banner, viser seg å være grunnløse. Jeg merker at om jeg bare går rundt i byen, er folk veldig villige til å ta flyer. Så jeg bestemmer meg for å følge den naturlige veien.

Det er som om noe som viser vei, for da jeg bestemmer meg for å gå opp en mer sentral hovedgate, er det ingen som vil ta imot flyer lengre. På en eller annen måte får jeg følelsen av at jeg går feil vei, så jeg snur og går inn en annen gate. Plutselig smiler alle til meg og alle takker pent for flyeren med verdifull informasjon. En ung mann står og spiller fløyte på gaten, og jeg går bort og prater med ham. Det viser seg at han egentlig studerer i samme by som meg og er veldig interessert i å prøve Falun Gong. Vi blir stående å prate en god stund, og han forstår enda bedre årsakene til forfølgelsen i Kina. Da vi skilles ønsker jeg ham en god ferie, og vet at også hans familie i russland vil få vite om Falun Gong.

Til sammen hadde jeg delt ut over 500 flyere på noen timer i Trondheim. Alle smilte og takket for flyeren. Det var en utrolig stemning, hvor det virket som om at hele Trondheim ventet på å få høre sannheten om Falun Gong og forfølgelsen.

Om kvelden dro jeg videre med natt-toget til Bodø, og da jeg kom til Bodø var det som om hele byen feiret at de skulle få høre om Falun Gong den dagen. Menneskene strålte om kapp med solen, og de lagde i stand til markedsdag. Derfor var det mange mennesker i sentrum den dagen, og jeg fikk delt ut omtrent 600 flyer på noen få timer.

Men først trengte jeg noe mat, så jeg satt meg ned på en benk litt i bakgrunnen av torget. Der satt også en mann, så vi begynte å prate. Det viste seg at han var kristen og at foreldrene var misjonærer, så jeg nevnte at jeg visste at kristne blir forfulgt i Kina. Etter hvert kom samtalen inn på Falun Gong, og han spurte meg ut om både forfølgelsen og om hva Falun Gong egentlig er. Før jeg gikk videre for å dele ut flyere ga jeg han en kopi av "de Ni kommentarene om det kinesiske kommunistpartiet". De "Ni kommentarene" er en artikkelserie med kommentarer utgitt av The Epoch Times, en global, uavhengig kinesisk avis. Han sa at han gjerne vil lese den, i og med at han også er interessert i Kina og ønsker å dra dit.

Mens jeg står på torget og deler ut flyere, kommer en gutt ut av en butikk og begynner å spørre meg om Falun Gong. Det ender med at han inviterer meg hjem, for han ønsker å lære øvelsene. Han synes de var harmoniske, beroligende og oppkvikkende. Også hans far får høre om Falun Gong den kvelden, før jeg begir meg av sted til fergen som skal ta meg videre.