Uttalelse angående reversering av dommen Falun Gong-utøvere fikk i Hongkongs endelige ankesak

Yeung May-Wan og andre vs. Hongkong spesial-administrativ region

Sammendrag av dommen gitt av den endelige ankesaken

Dette sammendraget er lagt fram av dommerstanden.

Dette er ikke en del av selve dommen og har ingen juridisk effekt.

1. Retten til å demonstrere på fredfullt vis er en grunnlovsrettighet beskyttet av artikkel 27 i Grunnloven. Den er nært relatert til ytringsfrihet. Slike rettigheter inkluderer selvfølgelig frihet til å uttrykke synspunkter som andre kanskje vil være uenige i eller finne støtende, eller som kan være kritiske ovenfor autoritære personer. Slike rettigheter er i hjertet av Hongkongs system, og retten burde gi dem en sjenerøs tolkning.

2. De som anket, var del av en gruppe på 16 medlemmer av Falun Gong som holdt en fredelig demonstrasjon på offentlig fortau utenfor samferdselsavdelingen til Folkets Sentralmyndighet den 14. mars 2002. Demonstrantene ignorerte advarsler fra politiet om å flytte seg fra stedet. Dette førte til at alle 16 ble arrestert og tiltalt for forstyrrelse på offentlig sted. Som et resultat av deres opptreden etter å ha blitt tatt med til Politistasjon Vest, ble appellantene i tillegg tiltalt for å, på en egenrådig måte, hindre politikonstabler som handlet på en pliktmessig måte. To av dem ble også tiltalt for overgrep på politikonstabler som handlet på en pliktmessig måte.

3. Øvrighetspersonene erklærte dem skyldige på alle anklager. Retten satte til side dommen om forstyrrelse på offentlig sted, men dommen om egenrådig hindring og angrep på politikonstablene stod. Anken til retten var rettet mot de resterende dommene.

4. Ikke alle typer fysisk forhindring på et offentlig sted (slik som et offentlig fortau) er en lovovertredelse. Loven krever fornuftig vurdering mellom brukere av offentlige steder. Det er bare der forhindringen er en urimelig bruk av offentlig plass med tanke på omfang og varighet, tid og sted hvor det inntreffer og hensikten bak det, at det er ”uten lovlig unnskyldning”, og dermed en lovovertredelse. Når forhindring er et resultat av at personer utøver sine grunnlovsrettigheter til å demonstrere, må viktigheten av denne fundamentale rettigheten bli gitt vesentlig viktighet når det kommer til å avgjøre om forhindringen er rimelig.

5. Da de satte til side dommen om forhindring på offentlig sted, hevdet anken at politiet og øvrighetspersonene ikke hadde betraktet spørsmålet om rimelighet tilstrekkelig. Den lille forhindringen, forårsaket av denne demonstrasjonen, kan ikke anses som urimelig og utgjør derfor ikke en lovovertredelse.

6. Siden politiet hadde arrestert demonstrantene på bakgrunn av mistanke om forstyrring på offentlig sted, måtte retten bestemme effekten av å sette til side dommene med hensyn til lovligheten av arrestasjonen. Om arrestasjonen var urettsmessig, ville politiets handlinger mot appellantene på politistasjonen ikke ha blitt gjort i henhold til riktig pliktmessig opptreden, og dermed gjelder ikke dommene om egenrådig forhindring og angrep på politikonstabler som handlet ifølge riktig pliktmessig opptreden.

7. En person kan på en lovlig måte bli arrestert uten en arrestordre om politikonstabelen (1) oppriktig mistenker personen for å begå et lovbrudd som kan straffes med fengselsstraff og (2) har rimelig grunnlag for slik mistanke, med tanke på de materielle elementer i lovbruddet, og tar i betraktning informasjon som er tilgjengelig for ham på det tidspunkt at han utfører arrestasjonen.

8. Ved dette tilfellet handlet politiet på bakgrunn av informasjon de hadde fått på politiunderretning før arrestasjonen og også på grunnlag av hva de så på stedet. Retten mente at selv om konstablene oppriktig hadde mistenkt at et lovbrudd i form av forhindring på offentlig sted hadde blitt begått, så hadde de ikke rimelig grunnlag for den mistanken. Under underretningen hadde ingen tatt hensyn til de materielle elementene om hvorvidt demonstrantene, som utøver sin grunnlovsrettighet til å demonstrere, laget en forhindring som var urimelig og dermed uten lovlig unnskyldning. Det var ingen ting åpenbart ved demonstrasjonen som støtte en slik konklusjon. Arrestasjonen var derfor urettsmessig, og etterfølgende handlinger gjort av politiet mens de holdt demonstrantene i varetekt, var ikke gjort i riktig pliktsmessig opptreden.

9. Retten godkjenner derfor anken og setter til side de resterende dommene. Retten uttalte at de ikke ønsket å kritisere politikonstablene som var involvert. De hadde taklet en vanskelig situasjon som er i et av lovens utviklingsområder med selvbeherskelse og gjennomført profesjonalitet.