Canada: ”Dette er bare toppen av isfjellet”

Falun Gong-utøvere arrangerte en samling foran Det kinesiske konsulatet i Toronto den 21. april 2011. Samlingen besto av utøvere som fredelig delte sine historier med forbipasserende; slik de gjorde under appellen 25. april 1999 i Beijing; uten noe form for roping av slagord. Utøverne ønsket å avsløre Det kinesiske kommunistpartiets (KKP´s) 12 år lange forfølgelse av Falun Gong. De ønsket å få flere mennesker til å hjelpe med å få en stopp på forfølgelsen.

	Falun Gong-utøvere arrangerte en samling foran Det kinesiske konsulatet i Toronto for å minnes 12-årsdagen for den fredelige appellen

For 12 år siden reiste mer enn 10 000 Falun Gong-utøvere i Kina til Beijing for å appellere ved Riksrådets appellkontor. På en fredelig måte ba de om løslatelse av utøvere som hadde blitt urettferdig arrestert flere dager tidligere i Tianjin. De ba også om at forbudet mot publisering av Falun Gong-bøker skulle oppheves. Daværende leder for KKP, Jiang Zemin, brukte den fredelige og rasjonelle appellen som et påskudd på å starte en nasjonal forfølgelse av Falun Gong. Den 12 år lange, brutale forfølgelsen foregår fremdeles i Kina.

Falun Gong-utøver Ying Wang fra Changchun kom til Toronto i november i fjor. Hun hadde vært arrestert tre ganger og fengslet i en arbeidsleir i Kina fordi hun praktiserte Falun Gong. Under samlingen i Toronto fortalte hun om sin opplevelse med brutal tortur i Heizuizi arbeidsleir.

Utøver Ying Wang avslører den grufulle torturen hun var utsatt for i Heizuizi arbeidsleir

I løpet av det 2 år lange oppholdet i arbeidsleiren brukte fengselsvakter ulike metoder for å prøve å tvinge Wang til å gi opp Falun Gong. Hun sa: ”Det første som blir brukt mot Falun Gong-utøvere i leiren, er elektriske batonger. Fengselsvaktene bærer elektriske batonger med seg hele tiden, og de bruker dem slik de ønsker. De tvang meg til å sitte i lotusstilling med hendene på ryggen fra tidlig morgen til seint på ettermiddagen. Jeg fikk ikke lov til å skifte stilling eller gå på do. Smerten forårsaket hjertebank, pusteproblemer, svimmelhet, kvalme og oppkast. Jeg klarte bare så vidt røre på meg for å lindre litt av den ekstreme smerten.”

Senere bandt fengselsvaktene Ying Wang til et torturapparat, kjent som dødssengen, med sine fire lemmer dradd ut i forskjellige retninger. De gjennomførte flere brutale tvangsforinger. Etter hver runde med tvangsforing var hele ansiktet hennes dekket av blod, mat og slim. Da hun endelig fikk slippe løs etter å ha vært fastspent i dødssengen i 13 dager, hadde beina mistet all følelse. Hun kunne ikke bevege armene, og ansiktet var blekt. Hun var utmagret og ekstremt svak. Da andre utøvere fikk se henne, begynte de å gråte.

Wang sa: ”Dette er bare toppen av isfjellet. I løpet av de mer enn 700 dagene jeg var fengslet i arbeidsleiren, opplevde jeg fysisk og psykisk tortur som ikke kan uttrykkes med ord. Selv om det er et par år siden, husker jeg svært klart følelsen av ekstrem lidelse. Jeg opplevde slik en umenneskelig forfølgelse bare fordi jeg ville være en god person og beholde min tro.”