Min far og bror ble drept i forfølgelsen

Den 19. september 1999 ble Falun Gong utøver Yu Zhenyi fra byen Harbin i Heilongjiang provinsen arrestert og internert. I september 2001 ble han dømt til fire år i fengsel. På den tiden hadde han allerede blitt torturert. I april 2002 ble han overført til Harbin 3. fengsel. Den 25. april 2002 hentet familien ham fra Wanjia tvangsarbeidsleir til Det 2. sykehuset som er knyttet til Harbin Medisinske Universitet for øyeblikkelig hjelp. En undersøkelse viste at han hadde blitt slått hardt i hodet og led av alvorlige indre skader. Han døde den 14. mail 20002. Faren Yu Guanyun ble arrestert i juli 2002 og ble dømt til tre år i tvangsarbeidsleir. Han døde den 11. januar 2003 grunnet torturen han var utsatt for i Changlizi tvangsarbeidsleir og på sykehuset i Wanjia tvangsarbeidsleir i Harbin. For å unngå en sannsynlig arrestasjon har ikke hans yngre bror, Yu Zhenxiong, vært hjemme de siste fem årene.

Yu Zhenyi (venstre), hans yngre bror Yu Zhenxiong (høyre) og faren Yu Guanyun (midten)

Yu Zhenxiongs historie:

On September 19th, 1999, the police arrested my elder brother, Yu Zhenyi, for printing Falun Gong books. After that, my father went the police department and the Procuratorate, running between these two places. My brother was being held at the detention centre. The city police department and the Procuratorate sent his case to one another and neither wanted to proceed with it. He was detained in the detention centre for two or three years without any explanation.

Den 19. september 1999 arresterte politiet den eldre broren min Yu Zhenyi fordi han trykket opp Falun Gong bøker. Etter det sprang faren min mellom politidepartementet og påtalemyndigheten. Min bror ble holdt i et interneringssenter. Politidepartementet og påtalemyndigheten i byen sendte saken hans til hverandre, og ingen av dem ønsket å ha noe med saken å gjøre. Han ble internert i interneringssenteret i to eller tre år uten noen forklaring.

Yu Zhenyis helse ble raskt dårligere. Han ble overført til en annen celle kalt "Gaojian celle". Denne såkalte ”Gaojian celle” var litt bedre enn vanlige celler, ettersom det var færre mennesker i den, og han kunne få litt ris til måltidene. Men vi måtte betale 700 yuan (1) pr måned for at han skulle være der.

Hver gang vi så ham, var han alltid veldig bestemt på å fortsette å kultivere og ga uttrykk for at han ikke ville gi opp.

Tidlig i 2002, to år etter at han var arrestert, ble han dømt til fire år i fengsel for å gjøre ”ulovlig handel”, på falskt grunnlag. Han ble sendt i fengsel i Beian i Heilongjiang provinsen. Ikke lenge etterpå mottok faren min et brev der det sto at broren min hadde blitt sendt tilbake til Nangang interneringssenter i Harbin. Årsaken var at en medisinsk undersøkelse viste at han hadde tuberkulose. Han var svært svak, men ble fortsatt holdt i cellen uten noe dagslys.

I april 2002 ble broren min overført til Harbin 3. fengsel. Jeg dro dit sammen med min far og en av våre venner. Vi måtte gjennom endeløse metalldører for å komme til fengselssykehuset. Da vi så ham, var han forferdelig utmagret. På grunn av at han ikke kunne gjøre Falun Gong øvelsene og hadde vært i cellen og i det skrekkelige miljøet, var han ikke i bevisst tilstand.

Bare en dag etter at vi kom hjem, mottok vi en telefon klokken 21.30 fra tjenestemenn ved Wanjia tvangsarbeidsleir. Vi ble fortalt at min bror holdt på å dø, og vi ble bedt om å komme for å se ham for siste gang. Uten å gi oss beskjed hadde han blitt overført fra Det 3. sykehuset til Wanjia tvangsarbeidsleir. Jeg spurte dem hvorfor han lå for døden og nevnte at han så grei ut da jeg så ham noen dager tidligere. Min far og jeg dro til Wanjia tvangsarbeidsleir via en fengselsbil. På nytt måtte vi gjennom endeløse metalldører før vi kom til 3. etasje i tvangsarbeidsleirens sykehusbygning. Vi fant min bror liggende på en båre etter å ha blitt vist dit av politiet. Han pustet tungt, og halsen hans var full av slim. Fortennene på den underkjeven var ødelagt, og bare en tynn tråd med hud var festet til gommen. Han hadde mistet følelsen. Jeg hadde ingen intensjon om å argumentere med politiet angående årsaken til at min bror hadde endt opp slik. Jeg lot dem søke om kausjon for medisinsk behandling for ham. Vi ventet enda en time før kausjonen var godkjent. Det var midnatt. Han ble sendt til Harbin 2. sykehus knyttet til Det medisinske universitetet. En sykehusundersøkelse viste at han hadde blitt slått hardt i hodet, han var full av indre skader og lungene hans var punkterte og infiserte med tuberkulose. Sykehuset nektet å ta imot ham.

Mens broren min var på sykehuset, var det alltid to politimenn utenfor rommet hans. På grunn av at dette sykehuset ikke var et sykehus for smittsomme sykdommer, ba de meg om å overføre min bror til et annet sykehus. Jeg ba om hjelp fra politiet, men de sa at det ikke var deres ansvar. Senere ble min brors seng satt i korridoren til sykehuset, og gradvis kom han til bevissthet uten noen medisiner. Jeg visste det var Dafas kraft. Han fortalte meg at han hadde blitt injisert med kranvann da han var i fengsel. Omkring 5 - 6 mennesker ble injisert med kranvann (Kranvann i Kina er dårlig og er ikke bra å drikke dersom det ikke er kokt).

Mens han var på sykehuset, sprang jeg mellom sykehuset, interneringssenteret og påtalemyndigheten for å få ferdig prosedyrene slik at min bror kunne sone dommen utenfor fengselet. Den lange offentlige ferien rundt 1. mai nærmet seg, og menneskene i påtalemyndigheten var ikke villige til å ta seg av denne saken. De sa til og med at det var bedre om han døde. Senere var to direktører ved interneringssenteret redde for at min bror skulle dø i deres varetekt, så for å unngå ansvar, forsøkte de hardt å kontakte personer i påtalemyndigheten for oss. Til slutt var alle prosedyrene ferdige.

Min bror kom til sist hjem. Jeg tenkte at alt ville bli bra fra da av, og at vi bare måtte vente til han ble bedre. Men fra tid til annen var han fortsatt bevisstløs. Den 14. mai 2002 døde han og forlot oss for alltid.

Mindre enn tre måneder etter at min bror døde, ble far arrestert av tjenestemenn fra Sikkerhetsbrigaden ved Harbin Østlige politidepartement da han hengte opp Falun Gong plakater på gaten. De kom hjem med min far. Uten noen rettsdokumenter, og til og med uten at far var med dem, tok de våre husnøkler, åpnet dører og gikk inn i hjemmet vårt. De konfiskerte alle våre Falun Gong bøker. De stjal også 2000 yuan i kontanter som far hadde puttet i en konvolutt.

Far var internert i interneringssenter til Taiping politidepartement i byen Harbin. Flere dager senere ble han overført til Changlinzi tvangsarbeidsleir i Harbin. I januar 2003 ringte jeg til Changlinzi leiren for å få informasjon om ham. Li Jinhua, lagleder for Den første brigaden der far var internert, svarte i telefonen og sa: ”Din far er ikke lengre her. På grunn av at han hadde hjertesykdom, ble han overført til sykehuset i Wanjia tvangsarbeidsleir.” Neste dag dro jeg til sykehuset. Min bror hadde blitt torturert på det stedet. Nå var min far der. Jeg var svært bekymret over hva som kunne skje der.

Jeg gikk opp og så far. Han så ut som et skjelett, dekket med tynn hud. Han sto bak gitteret med en vest og en pyjamas med knapper på. Buksene var for store og falt ned flere ganger. Jeg husker ikke hva han sa, bortsett fra at de kriminelle innsatte ikke tillater at han drikker vann.

Etter at jeg dro fra Wanjia tvangsarbeidsleir, forsøkte jeg å søke om kausjon for medisinske behandling for min far. Men flere dager senere, om kvelden den 10. januar 2003, mottok jeg en telefon fra Li Jinhua. Han sa at min far var ved svært dårlig helse, og han ba meg om å besøke ham dagen etter, som var en lørdag. Hvis det ikke var en hastesak, ville ikke autoritetene ofre sin helg for å gjøre noe slikt. I bilen sa Li Jinhua: ”Jeg kan fortelle deg at din far allerede er død. Du må få ham kremert øyeblikkelig. Ikke lag noe bråk. Aksepter det i det stille.”

Mens han var internert, klarte jeg å se på far to ganger. Han sa ingenting om tvangsarbeidsleiren fordi han ikke ville gjøre meg bekymret. Han må ha lidd av alvorlig tortur som jeg ikke oppfattet. Men ifølge hva han sa til meg flere dager før han døde, lot de kriminelle innsatte ham verken spise eller drikke, og det er mulig at han døde av sult.

På slutten av 1999 dro far til Den himmelske fredsplass for å appellere for Falun Gong. Han ble internert i 15 dager. I juli 2000 dro han på nytt til Den himmelske fredsplass. Han ble arrestert på nytt og internert i over 50 dager. Hjemmet ble ransaket. Han var bare 61 da han døde.

Etter at min far ble drept, fortsatte Shi Changjing, lederen for Changlinzi tvangsarbeidsleir, å holde et øye med meg. I de siste fem årene har jeg vært tvunget til å flytte fra sted til sted uten mulighet til å dra hjem.

Relevant artikkel (på engelsk): http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2003/2/1/31581.html

Fotnote:

1. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

Kinesisk versjon: http://minghui.ca/mh/articles/2008/9/24/186472.html