OL i Beijing og OL i Berlin i 1936 – Likheter og forskjeller

Den britiske avisen The Times og flere amerikanske kongressmedlemmer har sammenlignet OL i Beijing med OL i Berlin i 1936. Ikke overraskende utløste sammenligningen øyeblikkelig en protest fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Hva forteller så sammenligningen? La oss gå tilbake og se på hva som skjedde i tiden rundt OL i Berlin.

I mai 1931 vant Berlin over Barcelona retten til å holde Den 11. olympiaden. Nazistene var ennå ikke ved makten, og Tyskland var et demokratisk land. Tyskland hadde tidligere vunnet retten til å holde OL i 1916, men 1. verdenskrig kom i veien, og Lekene ble kansellert. Det å gi Tyskland retten til å holde OL i 1936 ble sett på som en slags kompensasjon. I 2001 vant KKP retten til å holde OL i Beijing, først etter at de hadde lovet å forbedre menneskerettighetene i Kina. Dette bunnet i at det internasjonale samfunnet diskuterte Kinas brudd på menneskerettigheter; med massakren på Den himmelske fredsplass friskt i minne og blant andre ting, den pågående forfølgelsen av Falun Gong.

I 1933 kom nazistene til makten. Hitler ble leder av Tyskland og snudde raskt Tyskland fra å være et demokratisk land til å bli en totalitær stat. Politiet arresterte utallige dissidenter og sendte dem til konsentrasjonsleire uten rettssak. I mellomtiden utførte Hitler raseutvelgelse, erklærte arisk overlegenhet og startet en systematisk plan for å rydde ut den jødiske rasen. Sigøynere og homoseksuelle ble også rensket ut og sendt til de beryktede dødsleirene.

Hitler selv var ikke spesielt interessert i sport. Istedenfor var han redd for at den internasjonale oppmerksomheten fra OL ville avsløre nazistenes rasediskrimineringspolitikk. Så Hitler hadde fortsatt nag til den tidligere myndigheten i Tyskland som hadde søkt om å ha OL. Hans beryktede propagandaminister Paul Joseph Goebbels overbeviste imidlertid Hitler til å bruke OL som et redskap for propaganda.

Det gjorde at Hitler ble entusiastisk til OL. Hans regjering investerte 20 millioner mark (en enorm sum) til å bistå OL i Berlin. Han ga ordre om å bygge et stadion i Berlin som skulle romme 100.000 mennesker. Han ønsket at OL i Berlin skulle være et politisk fantasistykke og overgå alle tidligere Olympiske leker i omfang. Goebbels sa: "Den eneste oppgaven tysk sport har å gjøre, er å styrke det tyske folkets karakter." Det han refererte til her, var, selvfølgelig, den rene tyske rasen. På nazistenes sportsplakater ble utøverne bedt om å vise maskulinitet og den heltemodige styrken til den ariske rasen.

Nazistenes entusiasme i å promotere OL førte til og med til et teknologisk gjennombrudd i kringkasting. Nazistene kringkastet OL live (TV hadde akkurat kommet til Tyskland), så OL ble en politisk scene hvor Hitler og nazistene kunne promotere deres politiske agenda. Deres motto var: "Publisitet hjelper oss til å ta makten, publisitet hjelper oss i å styrke makten og publisitet vil hjelpe oss til å nå hele verden." Nazistene og KKP er ganske like på dette området, begge har en overlegen dyktighet i den ondsinnete kunsten om å bedra gjennom propaganda.

Nazistenes antijødebevegelse begynte å få oppmerksomhet fra verden. Etter at Hitler kom til makten i 1933, startet mennesker å diskutere hvorvidt OL skulle bli holdt et annet sted, og ytringer om å boikotte OL i Berlin økte i styrke. Mange jødiske organisasjoner holdt demonstrasjoner. I 1935 dro Avery Brundage, leder for Den amerikanske internasjonale olympiske komité, personlig til Berlin og var på et kort besøk under nazistenes nøye overvåkning. Nazistene hadde gjentatte ganger fortalt ham at OL var helt og holdent en sportsbegivenhet og ville ikke bli brukt til å promotere det politiske synet. Brundage gikk så langt at han til og med trodde at det han hadde sett, var det virkelige Tyskland, og han hadde derfor forandret sin opprinnelige tanke om å boikotte OL.

I USA var det imidlertid fortsatt stor uenighet. Jeremiah Mahoney, leder for foreningen Amateur Athletics Union i USA, insisterte på at nazistenes rasediskriminering brøt med den olympiske ånden. Brundage trodde på: "Politikk må ikke bli blandet inn i sport." Dette ekkoets strømmer nå, ord for ord, fra byråkratene i Beijing. De anklager de som protesterer, for å gjøre lekene til politikk. Inne i Kina har KKP imidlertid gjort OL til den "øverste politiske saken".

Mahoney ønsket ikke at amerikanske sportsutøvere skulle bli involvert i "diskusjonen mellom jøder og nazister". Ernest Lee Jahncke, amerikansk medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC), ble sparket fra IOC på grunn av hans innvendinger mot OL i Berlin. Han har derfor blitt det eneste IOC-medlemmet i historien som har blitt sparket på over 100 år. Den ledige plassen ble fylt av Brundage. Til slutt deltok USA i OL i Berlin og president Roosevelt deltok i seremoniene. Den amerikanske holdningen til OL i Berlin hadde stor innflytelse på andre land. Etter at USA annonserte at de ville delta, bestemte andre land seg for også å delta i lekene. Det var totalt 49 land som deltok i dette OL. Omfanget hadde overgått alle de tidligere lekene - det var enestående.

Den 1. august var Hitler vert for åpningsseremonien. OL i Berlin startet tradisjonen med Den olympiske fakkelstafetten (tidligere ble den Olympiske fakkelen tatt til OL stedet fra Hellas, men det var ingen stafett). Over 3000 mennesker sprang i stafett med fakkelen i 21 dager. På dagen for seremonien, da fakkelen ble ført til Hitler, var det som om verden hadde glemt den etniske utryddelsen som fortsatte, rett foran nesene deres. Nazistenes propaganda hadde promotert fakkelstafetten noe helt vilt. Hitlers offisielle propaganda filmlager Leni Riefenstahl produserte en dokumentarfilm i full lengde om Olymiaden og ga videre Hitler og hans OL ufortjent anseelse. Hitlers bedragerske propaganda var svært vellykket. Tyskland fortsatte med å vinne de fleste gullmedaljene. Hitler og nazistene hadde lurt seg inn i rampelyset.

I august 1936 var Berlin dekorert til fest, og det var olympiske bannere og nazistiske symboler over alt. Det de fleste turistene ikke visste, var at de antijødiske slagordene nettopp hadde blitt tatt ned og ville bli satt opp igjen straks etter OL. Turistene kunne ikke vite at sigøynerne hadde blitt jaget vekk fra sentrumsområdet under bevegelsen med å "renske" byen, noe som var organisert av innenriksdepartementet. De ble internert i en midlertidig konsentrasjonsleir i forstedene. Turistene kunne heller ikke vite at Geobbels propagandadepartement hadde utstedt et stort antall ordre for å strengt evaluere media som ville rapportere om lekene, slik at verden ikke kunne se noen signaler på nazistenes forbrytelser mot menneskeheten.

Hitler skapte et "økonomisk mirakel" i Tyskland, ganske likt slik KKP har skapt det som fremstår som et "økonomisk mirakel" i Kina.

Fra 1929 til 1933 kjempet verden med Den store depresjonen, og Tyskland var ikke et unntak. Etter at Hitler kom til makten, resulterte nazistenes økonomiske politikk imidlertid i en nedgang i arbeidsløshet fra 30 % til nesten 0 %. Tyskland mistet sterkt sin tillit til verdensøkonomien, og lønningene og prisene ble stabile. De velkjente Volkswagen bilene ble utviklet for arbeiderklassene på Hitlers anmodning. Til tross for alt dette ruinerte Hitlers rasistiske politikk til slutt Tyskland.

Hitler ønsket å regjere verden. Han ønsket at Berlin skulle være vert for OL. Med nazi-Tysklands voldsomme økonomiske styrke og Hitlers uovertrufne propagandakampanje ble OL i Berlin i 1936 sett på som vellykket på den tiden. USA korrespondent Shirer skrev i sin dagbok fra Berlin: "For det første har nazistene kjørt OL i et så overdådig omfang som aldri tidligere har blitt gjort, og dette har appellert til sportsutøverne. For det andre har nazistene satt opp en svært god fasade for de alminnelige besøkende, spesielt for de store foretningsmennene" (se: http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/olympics.html). Faktisk hadde hele verden blitt lamslåtte, og Holocaust kunne gå sin gang. Da Hitler hadde spredd krigsflammene over hele Europa, var folkemordet godt rotfestet.

De politiske motivene som ligger under KKPs ønsker om å være vert for OL, den brutale undertrykkingen av spesielle grupper mennesker under bekledning av å "forberede" OL og KKPs ubøyelige propaganda rundt OL, er ganske visst svært lik det som skjedde i nazi-Tyskland.

Å bruke OL til å promotere sitt eget land er i seg selv helt rimelig. Problemet ligger i de underliggende politiske motivene. Nazistenes og KKPs politiske motiv er fullstendig uten forbindelse til sport og den sanne "Olympiske ånd". KKP ønsker at mennesker både i og utenfor Kina skal tro at KKPs styre er bra for Kina og folket, at Kina ikke ville være i frontlinjen uten KKP. KKP ønsker å bruke OL til å berømme seg selv og legitimere sitt styresett.

Lik Hitler ønsker KKP å gjøre Beijing OL til den største til nå, og er villig til å oppnå det for enhver pris. Det ønsker verdens ledere til å komme og heie på OL.

KKP sier at det kinesiske folket trenger å "ta OL som en politisk oppgave som står over alle andre"; dette til tross for de mange vanskelighetene kinesere møter med å finne seg bolig, få medisinsk behandling, få skolegang til barna sine og mange andre problemer og til tross for de sosiale krisene som er over alt, til tross for fakta om at KKP forfølger mennesker fra alle samfunnsgrupper; inkludert troende, menneskerettighetsadvokater, Falun Gong-utøvere, tibetanere, bønder som har blitt fratatt land, huseiere som har fått sine hjem revet ned.

Regimet har utstedt ordre hvor de lister opp 11 kategorier og 43 typer mennesker som har forbud mot å delta i aktiviteter relatert til OL. De vedtok lover og politikk som fordrer at millioner av bønder som kom til Beijing for å hjelpe å bygge OL fasilitetene om å bli "overtalt til å returnere hjem", at tiggere blir "hjulpet" (arrestert og omplassert), at avfallsinnsamlingsstasjoner og lavklasseforretninger blir fordrevet ut av Beijing, at de som trenger å dra til Beijing, viser samtykkebrev fra sine fylkesadministrasjoner eller høyere myndigheter og så videre. Beijing OL er ikke folkets OL, det er Kommunistpartiets OL, på lik linje som Berlin OL var nazistenes OL.

Nazistene måtte trappe ned på sine ugjerninger under OL. KKP fortsetter imidlertid sine forbrytelser, selv om det er i rampelyset. KKP bruker "de olympiske lekene" som en unnskyldning til å ubarmhjertig arrestere og dømme menneskerettighetsaktivister og Falun Gong-utøvere.

Mange vestlige land kan ikke tre sterkt fram på grunn av sine økonomiske interesser. Kina er som en ku. KKP lar alle de vestlige landene dra til Kina for å melke kua så mye de kan. Siden de er fullstendig klar over tankegangen til vestlige land kan KKP fortsette å forfølge kinesere bak lukkede dører. Til tross for de mange likhetene mellom de to, er dette den store forskjellen mellom "Beijing OL" og "Berlin OL".

Likevel er det i økende grad mange rop om rettferdighet, en økende grad av rop om at KKP rydder opp sine handlinger, og det er oppmuntrende.

Men KKP har ikke evnen til å gjøre noe godt. Det har ikke spart på noe i å forfølge det kinesiske folket. Mens hurrarop kommer fra Den olympiske stadion, vil samvittighetsfanger fortsatt stønne i smerte. Om lekene blir en stor suksess, vil de bli brukt til å "rettferdiggjøre" KKPs fortsatt despotiske styresett og gjøre det enda vanskeligere å stoppe den ubarmhjertige forfølgelsen av de mange menneskene de krever å styre over.

Feilene verden gjorde ved å se gjennom fingrene med Berlin OL i 1936, lærte verden en verdifull lekse. Likhetene til situasjonen i dag i Kina er alarmerende. Hvordan kan menneskerettighetsforbrytelser som skjer i Kina i dag bli feiret som en del av den "Olympiske ånden"?