Tenåringsdatter: "Jeg savner min mor"

Jeg er datter av Falun Gong-utøver Liu Yanchen. Sørgelig nok kan jeg ikke lenger treffe min kjære mor. Hun ble arrestert og gjentatte ganger slått av Kommunistpartiets tjenestemenn fordi hun praktiserte Falun Gong. Etter arrestasjonen kunne hun ikke gjøre Falun Gong-øvelsene i en lang periode, og etter en stund fikk hun slag og døde.

Da jeg var ung, var mor ikke frisk. Hun hadde høyt blodtrykk, hjertelidelse, elveblest og reumatisme. Vi brukte alle sparepengene for å prøve å kurere sykdommene hennes. Vi solgte til og med huset vårt, men vi fant ingen hjelp for henne. I 1995 begynte mor å praktisere Falun Gong, og alle sykdommene hennes forsvant straks. I juli 1999 forbød regjeringen Falun Gong, og alle utøverne, inkludert min mor, ble svært triste. Vinteren 1999 gikk mor for å sette opp løpesedler som fortalte om forfølgelsen av Falun Gong. Hun ble arrestert og holdt tilbake i 48 dager. Jeg var bare seks år på den tiden, og det var svært trist for meg å leve uten mor.

Sommeren 2000 ble mor angitt igjen og ble sendt til et forvaringssenter. Hun ble slått av Li Qinghua, lederen av sikkerhetslaget Jidong County National Security Team, og blodtrykket steg til over 200. Hun ble blind og ble sendt til sykehuset for øyeblikkelig hjelp. Min far lånte penger fra mange hold for å få henne behandlet. Etterpå var politiet redde for å bli holdt ansvarlige, så de måtte sende mamma hjem.

En kveld i 2002 tok over 10 politimenn fra Det nasjonale sikkerhetslaget mamma med seg, og de ransaket huset vårt. De konfiskerte Falun Gong-bøkene våre og noen løpesedler som avslørte forfølgelsen. På den tiden var jeg bare 9 år, og det var ingen som kunne ta vare på meg.

Mamma ble på nytt slått av politiet og blodtrykket steg til over 300. Hun ble sendt til sykehuset med fot- og håndjern og ble voktet av politibetjenter. Etterpå sendte de henne tilbake til forvaringssenteret. Der led hun av andre sykdommer. De ba far om å sende henne noen medisiner, men hun fikk dem ikke. De ville sende mor til Harbin tvangsarbeidsleir, som er langt borte.

Da min mors blodtrykk fortsatte å stige, sendte de henne hjem igjen. Etter det var hjemmet vårt aldri rolig. Direktøren for Nabolagskontoret og politibetjenter kom jevnlig for å trakassere oss. Som et resultat av dette, ble helsen hennes stadig verre.

I 2003 var mors blodtrykk høyt gjennom en lang periode. Hun var på sykehus tre ganger på grunn av hjerneblødning. Den 14. november 2004 ble hun igjen ført bort. Jeg var 12 år det året.

Over flere år hadde far lidd under et voldsomt mentalt press og hadde flere sammenbrudd. Helsen hans var dårlig hele tiden. Min mor ble tatt til en tvangsarbeidsleir tre ganger. Legeregninger, kontante depositum og bøter ble totalt til over 30.000 yuan (1). Familien min hadde stor gjeld, og min far var syk. Min tante måtte adoptere meg slik at jeg kunne gå på skole i byen Jixi. Men min tante hadde ikke råd til de høye skolepengene. Sommeren 2007 kom jeg tilbake til byen Jidong for å studere. For å klare det, måtte far arbeide ute, men med det han tjente, kunne vi knapt livberge oss.

På den tiden gikk jeg i tredje klasse, og vi hadde ikke hus. Jeg følte meg ensom da jeg bodde for meg selv, men det kunne ikke måle seg med sorgen over å miste mamma.

Fotnote:

1) “Yuan” er den kinesiske myntenheten. 500 yuan er lik en gjennomsnittlig månedslønn for en arbeider i en by i Kina.

Kinesisk versjon: http://minghui.org/mh/articles/2008/4/7/175978.html