25. april appell kan ikke bli brukt som grunnlag for forfølgelse

Innledningskommentar: For å minnes 9-årsdagen for "25. april appellen" er dette en av en serie artikler fra noen år tilbake som blir publisert på nytt. Den 25. april appellen var bemerkelsesverdig ikke bare på grunn av størrelsen, men også på grunn av at den var usedvanlig fredelig og velordnet. Omtrent 10.000 utøvere samlet seg i sentrum av Beijing den dagen og protesterte fredelig for sine sivile rettigheter. Etter ordre av daværende partileder Jiang Zemin bearbeidet og vred imidlertid Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) faktaene for å tjene egne motiver i sin søken etter å knuse Falun Gong. Frem til i dag beskylder KKPs propaganda Falun Gong for å "ta beleiring på Zhongnanhai sentrale myndighetskvarter" den 25. april 1999 og hevder urettmessig at den 10.000 store forsamlingen utgjorde en voldelig trussel både for nasjonen og lederne. Ingenting kan være mer fjernt fra sannheten, noe denne serien med artikler dokumenterer fra forskjellige vinkler.

Den 25. april 1999 dro omtrent 10.000 Falun Gong-utøvere til Appellkontoret til statsrådet i Beijing hvor de ba myndighetene om å gi dem et ledig og legitimt miljø å praktisere i. Denne appellen ble kjent som "25. april appellen". Noen har også kalt det "25. april Zhongnanhai-hendelsen". Mange mennesker trodde at forfølgelsen av Falun Gong ikke ville ha skjedd om det ikke var for 25. april appellen. Men dette synspunktet er det faktisk ikke noe hold i.

For det første startet undertrykkelsen av Falun Gong flere år i forkant av den 25. april appellen. I juli 1996 tok China News Press, en statsnyhetsforlegger, administrative mål og konfiskere Falun Gong-bøker og ga ordre om at ingen forleggere fikk tillatelse til å publisere bøker som introduserte Falun Gong. Mens utallige statlige aviser og magasiner publiserte artikler som svertet Falun Gong, fikk ikke en eneste artikkel som forsvarte Falun Gong lov til å bli publisert. I juli 1998 bestemte Kinas Sikkerhetsdepartement i et internt dokument å forby Falun Gong. Med andre ord hadde undertrykkelsen av Falun Gong blitt planlagt for lenge siden og ble ikke satt i flammer av 25. april appellen.

For det andre har det kinesiske kommunistregimet aldri behøvd legitim grunn for å angripe og forfølge sivile grupper. Regimet hadde ingen berettiget grunn da det undertrykte landeiere, forretningsmenn og intellektuelle. Unnskyldninger som "[landeiere] tok land, [forretningsmenn] var på bristepunktet av formue, og [intellektuelle] hadde et for fritt sinn" var helt meningsløse og oppdiktet da de ikke hadde noen legitim grunn. 25. april appellen ble også brukt av regimet for å rettferdiggjøre sin forfølgelse. Selv om 25. april appellen ikke hadde hendt, kunne kommunistregimet i Kina likevel ha diktet opp andre grunner for forfølgelsen. Fakta tilsier at det kinesiske kommunistregimet hadde antatt før 25. april appellen at Falun Gong-utøvere ville gripe til petisjoner etter at utøvere i byen Tianjin ble banket og ulovlig arrestert av politiet, en hendelse initiert av myndighetene. Regimet kunne ha stoppet Falun Gong-utøvere fra å gå til Appellkontoret i Beijing om det hadde ønsket det. I stedet anvendte Jiang og hans sammensvorne trikset med å "gjøre utøvere delaktige", samt at politiet i Tianjin til og med eksplisitt ba utøverne om å dra til Beijing for å "løse deres klagemål". Så på en måte var hjernen bak 25. april hendelsen det kinesiske kommunistregimet selv.

For det tredje kan 25. april appellen aldri utgjøre grunnlaget for forfølgelsen. I Kina er det nedtegnet i loven en rettmessig rettighet om å appellere til høyere myndigheter. Først etter at de hadde blitt svertet og forurettet, dro Falun Gong-utøvere for å appellere den 25. april 1999. Så deres appellering var fullstendig fornuftig, rettmessig og rimelig. At det er et stort antall mennesker, er ikke en berettiget grunn for forfølgelse. I 2001 protesterte mer enn 20.000 mennesker fra omtrent 10 organisasjoner og grupper nær Det hvite hus under president Bushs innvielse. Den 24. september 2005 holdt titusener av mennesker demonstrasjoner mot krigen i Irak i Washington. I den 25. april appellen var dessuten de fredelige og fornuftige Falun Gong-utøverne stille og ryddige og forstyrret ikke offentlig orden eller menneskers daglige liv. De spredde seg rolig da de mottok svar på sine anmodninger. I ethvert virkelig demokratisk land ville en slik fredelig og samarbeidsvillig fremtreden ha blitt verdsatt istedenfor forfulgt.

Det er sant at mange kinesere ikke har noen mulighet til å snakke for seg selv og stå opp for sine rettigheter når deres rettigheter blir misbrukt. Likevel er ikke den noen grunn til å skylde på Falun Gong-utøvere for å fortelle fakta og stå opp for sine rettmessige rettigheter den 25. april 1999. Det er enda mindre fornuftig å godkjenne det kinesiske kommunistregimet for å bruke hendelsen som grunnlag for forfølgelsen. Dersom en ikke står opp når ens rettigheter til å tro på prinsippene Sannhet-Medfølelse-Toleranse og rettighet til å bli en god person er berøvet, er en da verdt å leve som et menneske? Er det da håp for en slik stat? Og er det noen fremtid for en slik nasjon?

Under Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) tiår ved makten har frykt blitt sådd dypt i folks sinn. Dypt forgiftet av KKPs partikultur er mange mennesker redde for å bli forfulgt og viser tilsynelatende sin tillit til KKP. Noen mennesker tror blindt at KKP definitivt er korrekt og at hva enn KKP sier er sant. Andre er villige til å alltid være på linje med KKP og følge det ved å kjempe mot hva som helst som er mot KKP, uten hensyn til om det er rett eller galt. Med et slikt tankesett hjernevasket av partikultur har mange kinesere mistet sin egen dømmekraft og har blitt KKPs slaver og fanger av partikulturen.

Fra dette perspektivet viste 25. april appellen ikke bare Falun Gong-utøvernes fredelige og fornuftige fremtreden, men også enda mer viktig ga det glimt til hvordan mennesker kan frigjøre seg fra fengselet av partikultur, finne sitt eget selv og gjenvinne sine rettigheter til å bli et menneske. Dette er noe en burde være klar over nå når mennesker reflekterer mer og mer over KKPs historie og Kina beveger seg mot en fredelig overgang.