Når du føler deg såret, er det alltid på grunn av menneskelige fastholdende og følelser

I mellommenneskelige forhold, når folk ser ned på oss eller snakker bak ryggen vår eller sier stygge ord, er det en åpenbar indikasjon på at vi trenger å kultivere bedre. Det retter seg mot våre menneskelige forestillinger og representerer muligheter til å forbedre oss.

Dette er imidlertid ikke så klart i samhandling med medutøvere. En kan for eksempel tenke oss at du plutselig en dag finner ut at en utøver som du alltid har stolt på og tenkt var en verdig person, har kritisert deg bak ryggen din. Du oppdaget at en utøver som du møter hver dag og som du har vært svært åpen og ærlig mot og som du åpent har delt synspunkter og tanker med, har løyet om deg. Hun hadde til og med gjemt småting for deg. Da du medlidende pekte på en medutøvers feil, brydde de andre seg ikke med det og viste til og med uvilje. Kanskje hadde du noen forslag som du mente var gode for Fa-opprettingen, men visse utøvere tenkte annerledes. Kanskje…

Hva skal en gjøre når en oppdager slike ting? Faktisk er mange oppmerksomme på at de vanligvis er tolerante mot vanlige mennesker, men tenderer til å være mindre tilgivende mot medutøvere. Hvorfor er det slik? Jeg tror det kan være fordi vi tenker: ”Du er også en utøver. Hvordan kan du være slik? Du skulle være streng mot deg selv. Selv om jeg gjør noe galt, skulle du være tilgivende ovenfor meg”. Vi har med andre ord høyere forventninger til medutøvere og glemmer at de også lever blant vanlige mennesker. Selv om de har kultivert bra på visse områder, har de fremdeles ting de ikke har kultivert bort, og disse tingene kan komme fram.

Noen utøvere kunne ikke løse konflikter seg imellom i en lengre periode. Noen ganger manglet koordinatorene toleranse seg imellom. På denne måten ble konfliktene forverret og større. Smutthullene ble også større slik at ondskapen kunne gjøre seg bruk av dem, noe som brakte tap for Falun Dafa og smertefulle lærepenger for utøverne.

Hvorfor er vi så indignerte? Hvorfor blir vi krenket? Hvorfor har vi hat i hjertet? Hvorfor føler vi oss trakassert? Hvorfor kan vi ikke være mer tilgivende? Hvorfor viser vi misnøye? Hvorfor er det vanskelig å glemme konflikter? Hvorfor...?

Hvis vi tok et skritt tilbake og så, ville vi se at det var våre ”tankekonsepter” som var blitt såret. Alle tankekonsepter i det menneskelige sinnet er basert på ”sentimentalitet”, og det er den som er blitt såret. Sentimentalitet kan lett føre til smerte, mens ”medfølelse” aldri kan gi et slikt resultat. Sentimentalitet er et lav-nivå element i den trefoldige verden, og vi må til slutt eliminere den. Vi er faktisk Falun Dafa-utøvere som eventuelt vil nå opplysning på et høyt kosmisk nivå, og som vil bli mestere i kosmos. Det vil si at det som ble såret, slett ikke var oss selv; det er akkurat det vi trenger å eliminere. Siden det er slik, hvorfor bærer vi fortsatt på nag?

Hvis hjertet blir berørt, må det være på grunn av sentimentalitet. Hvordan skal vi så forholde oss til dette i framtiden – når hjertet er urolig og vi føler oss såret? Er ikke dette en mulighet til å heve nivået vårt? Vi skulle ha en lys og lett tankegang. Med en slik uforstyrret sinnstilstand, kan vi bedre tilby redning til vanlige mennesker. Dette er den viktigste oppgaven nå!